Gå til innhold

Starte med husdyr??


Gjest

Anbefalte innlegg

Hei!

 

Vi er et par som eier et gårdsbruk sentralt på østlandet.

 

Gården har 150daa jord, med fine flate jorder, og ca 1800 daa skog.

 

Vi har lenge vært i tenke boksen på hva vi kan starte opp med her. For slik det er i dag er det kun korn produksjon her, å ikke noen form for husdyrhold. det har det heller ikke vært de siste 40 åra. Så i såfall er det snakk om å bygge nytt. Er det noen som vet hva som lønner seg å begynne med?ku, gris, kjøttfe, høns?? eller hvem man kan henvende seg til for å få et objektivt syn på dette? Planen er at jeg skal kunne drive bare på gården , med binæringer som vedproduksjon og brøyting etc som jeg har allerede i tillegg til det vi evnt skal starte med og kona fortsetter i full jobb ved siden av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

 

Vi er et par som eier et gårdsbruk sentralt på østlandet.

 

Gården har 150daa jord, med fine flate jorder, og ca 1800 daa skog.

 

Vi har lenge vært i tenke boksen på hva vi kan starte opp med her. For slik det er i dag er det kun korn produksjon her, å ikke noen form for husdyrhold. det har det heller ikke vært de siste 40 åra. Så i såfall er det snakk om å bygge nytt. Er det noen som vet hva som lønner seg å begynne med?ku, gris, kjøttfe, høns?? eller hvem man kan henvende seg til for å få et objektivt syn på dette? Planen er at jeg skal kunne drive bare på gården , med binæringer som vedproduksjon og brøyting etc som jeg har allerede i tillegg til det vi evnt skal starte med og kona fortsetter i full jobb ved siden av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ku: Krever store investeringer, du må få kjøpe kvote. Jevnt sikkert arbeide med lita, jevn inntekt pr arbeidstime.

Litt marginalt dyrkaareal, men mulighet for dyrking.

Gris: Store inveteringer, usikker om det tillates nyetablering. Inntekt litt mer varierende enn melk, men stort sett over. Arealet som for ku.

Et alternativ er slaktegris med kjøp av smågris.

Ammeku: Mindre krav til bygninger, men binder mye kapital i buskap. Ved oppbygging av buskap gir det lite inntekt de første åra.

Kylling og egg: Kunne vært greit, særlig om du hadde satset for 5-10 år siden. Nå nærmer det seg gambling..

Lite spredeareal?

 

Sannsynligvis vil ingen av alternativene gi øket bidrag til finansiering av privatforbruket deres.

 

Jeg vil anbefale \&quot\;Norsk Landbruksrådgivning\&quot\; (tidl. forsøksringen) Relativt uavhengig rådgivning fra jord til bord..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

 

Har du vurdert å begynne med sau da? Kaldfjøs for sau er vel ikke det mest investeringskrevende. Nå skal det sies at du skal ha gode forutsetninger og være veldig dyktig for å tjene penger på sau, men kan medføre en grei inntekt hvis du klarer å holde investeringer og utgifter på et fornuftig nivå, Godt utmarksbeite om sommeren er alfa og omega.

 

Det er forøvrig utrolig trivelig å holde på med sau, og arbeidsmengden er heller ikke avskrekkende. Dog kan det være ganske intensivt i lammingstida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du må da være noe mere interesert i det ene en det andre? det å drive med gris sau ku å høne er 4 forskjellige ting.

desuten så vedsiden av personlig interesse er det som regel noen gårder mere egnet til visse produksjoner en andre.

Sau synes jeg du skal gi f i! det er den sikreste metoden å bli uvenner med folk på(gjelder spesielt østlandet)

Ny bygg å mye arbeid er det som måtil u ansett hva du starter med ingenting kommer av seg selv.tidene har forandret seg så sats på det du liker best 2 kuer 1 gris å 5 høner blir d ikke no tå så sant du ikke driver barnehage.

Jeg trur du må belage deg på et bygg til mellom 5,5 å 9 mill om du vil bygge til konsesjon grense på svin el høns

har du ikke jobbe med dyr før så begyn som avløser et par år først

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra de opplysningene du gir tror att produksjon av slakteokser kan være en brukbar produksjon for deg.

Det kreves relativt enkle og rimelige bygniner.Arbeidsmengden er akseptabel med tanke på att du skal jobbe en del i tillegg.Ingen perioder med mye ekstra arbeid som fødsler/paring.Du skal drive med skog i tillegg å kan på den måten skaffe flis til talle.Markedet for storfekjøtt er ingen gullgruve,men det er stabilt.

Minuset er att det tar tid fra du setter inn de første oksene til du får noe inntekt på dem.

 

Som al nevner kan det være lurt og ta kontakt med Norsk landbruksrådgivning og legge fram forslagene dine der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja det er jo forskjell på grunn tomta det skal være sikkert. de 2 siste som bygde rugeegg hus her ferdige i 2009 7500 dyr kom på 7,2 og 9 mill det ene var i a betong og det andre var i reisverk 18 meter brede begge to.Desse 2 kjenner jeg,en som bor 5 mil herifra bygde til 8,5 mill-

En jeg jobbet for før startet med rugehøner i 2001 bygde da et hus til 5000 høner det kom på 4.4 mill,en forlenging av huset inn i litt fjell så det ble plass 75000 for 2 år siden kom på 2,8 mill.

ellers er det den første som bygde rugegg hus her bygde i 1982 konsesjonen da var 2000-el 2500 det kom på 600 tusen å var betalt etter 3 innsett!

Er over snittet interesert i å starte med fjørfe selv med stunder,følger litt med er jo dårlige tider akuratt nå, kylling synes jeg ikke er sååå interesangt men den siste som satte opp hus herover gjorde voldsom egen insats det kom på 3.7mill. Han føler seg litt lurt for etter at renter å avdrag er betalt er det lite igjen.

idefox Har du adresse til byggefirmaer som leverer ferdig hus til den prisen?

Det med sauen på østlandet er en uskrevet låv

! hehe lærte det på landbruks skolen å jammen stemmer den,har aldri sett en villa eier som jubler over møkk i hagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes så mange variabler i et slikt regnestykke, at det er umulig å gi generelle råd, du MÅ ha inn lokal veiledning. Imidlertid må du være forberedt på flere år med minimal eller ingen inntekt i det hele tatt, uansett hva du satser på. Brøyting og vedproduksjon er nok smartere, rent økonomisk. Men dyrehold er fanstastisk meningsfylt, penger er ikke alt.

Rådet til gina om å arbeide som avløser først, vil jeg støtte. Litt for mange hopper ut i det uten riktig å vite hva de gir seg ut på.

Husdyr vrs boligbebyggelse: vær obs på problemet dersom du har boligbebyggelse i nærheten, men det gjelder ikke bare sau. Alle dyr gir møkk som skal spres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 måneder senere...

Jeg ser at flere nevner at sau ikke lønner seg når det gjelder betalt per time. Sau er trivelige dyr, men ja, definitivt mest slit.

 

Lurer også litt på hvorfor Gina mener det er sikreste metoden å bli uvenner med folk på? Er det Ulvedebatten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rune: No blei du veldig generell. Selvfølgelig finnes det Hestk----, også blant saueiera, men det er vel de få som ødelegger for de mange.

I bygda mi er det 4-5 saubønder. De har sørge for å få satt opp ca 2 mil utmarksgjerde. Dette finansierer de ved bruk av sankelagsmidler og vedlikeholdes ved samarbeid med grunneiere uten dyr.

Alle ser verdien av at sauene er på rett side av gjerdet og de fleste er villige til å stille på dugnad. Hagegjerder og

-porter er snart fremmedord her i bygda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg enig med Rune, har mista totalt respekten for sauebøndene her i bygda. Maken til slapp gi f-holdning skal man lete lenge etter. I sommer rant det over for meg etter mange års konflikt med en nabo, jeg ba om at han fjernet en flokk på 15-20 sauer fra min eiendom, da presterte han å si at noen få sauer spiser vel ikke SÅ mye. Ok tenkte jeg og åpna gjerde å jagde 10 kukalver inn på hans side for de spiser da vel heller ikke SÅ mye?:) Det ble ihvertfall rabalder av det, men det endte da opp med at han satte opp nytt gjerde der han har gjerdeplikt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang gjerdeloven vs beiteloven.

 

En dyreeier har vokteplikt, dvs at han plikter å påse at dyrene ikke oppholder seg på steder de ikke skal og har som følge av dette et erstatningsansvar om dyrene gjør skade på naboens mark.

 

Men, om dyrene kommer seg inn på naboen fordi denne ikke opprettholder gjerdeplikten sin blir dette erstatnigsansvaret oftest redusert til 0 fordi naboen ikke har oppfylt sin plikt. Dette er det presedens for.

 

Når en nabo ikke lenger har behov for utmarksgjerder og ikke lenger ønsker å vedlikeholde dem må han be om ny ordning eller at det blir gjort et \&quot\;gjerdeskjønn\&quot\; slik at hans gjerdekostnader blir i forhold til hans nytte. Inntill dette er på plass gjelder den gamle avtalen om gjerdehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La meg forresten tilføye at dersom det ikke er en saklig god grunn for at grunneiger ikke skal opprettholde gjerdeplikten sin så kan denne tvangsfullbyrdes.

Dersom en av partene ikke oppfyller sin forpliktelse, kan namsmannen la den andre utføre arbeidet på misligholderens kostnad!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Petter_1

Det hjelper lite å gjerde når enkelte av disse sauebeistene hopper over nye gjerder og ferister. Dersom en kommer seg frem følger resten etter, og hvis det skjer ett år så har man det om igjen til evig tid.

 

Jeg fikk heldigvis overtalt eieren til å slakte de verste for noen år siden, og etter det har det roet seg her. Men det å drive med sau er nok en garanti for at man får en del hissige telefonsamtaler, spesielt i enkelte områder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rune. Du er nok dessverre utsatt for en av disse som uttales med stor H.

Er det ingen i bygda som kan snakke fornuft med fyren?

Han må jo ha behov for venner han også!

Dersom han gjerder med strømgjerde slipper han å leite sau om hausten. I verste fall ville det jo være enklere for dere naboer å hjelpe han med å sette opp beitegjerde enn at du må holde milevis med gjerder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rune:

Min erfaring er at landbrukskontoret i din kommune kan hjelpe deg.

 

Ellers så er det slik at sauebonden har vokteplikt på sine dyr. Han plikter å påse at de ikke oppholder seg på din eng, av den grunn kan du stille han økonomisk til ansvar for beiteskadene han påfører deg såfremt din del av gjerdeavtalen er opprettholdt. Dette kan i ytterste konsekvens medføre at naboene som ikke opprettholder gjerdeplikten bli økonomisk ansvarlige for dine skader.

 

Dersom gjerdene du nevner eksisteres men ikke blir holdt ved like, er dette nemlig regulert av Grannegjerdelova §7 som lyder slik:

 

Gjerde som er der frå før, må ikkje leggjast ned utan at vedlikehaldskostnaden er større enn nytta for båe eigedomane under eitt

 

Dette betyr at naobene PLIKTER å holde utmarksgjerde. Dersom kostnadene av dette ikke står i stil med dine beiteskader kan de kreve gjerdeskjønn og få redusert sin andel av gjerdekostnader, men inttill dette eventuelt er avklart så er gjerdeholdet en plikt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...