Gå til innhold

Tusen spørsmål om sau...


Gjest

Anbefalte innlegg

Vi får kanskje muligheten til å overta et småbruk og ønsker å drive med sau der. Derfor lager jeg en tråd som sikkert kommer opp i tusen spørsmål før vi er gang. (og sikkert minst like mange etterpå)

 

Akkurat nå satt jeg og målte litt i kartet på skog og landskap. Først tenkte jeg å gjerde inn egen utmark som består av skog og noe skrinn mark og litt myr på fjellet. Den går fra havet og opp til 250 moh. Gården ligger i sone 4-5 på herdighetskartene jeg finner på nett.

 

Å gjerde inn egen utmark målt på kartet gir et gjerde på 1,7 kilometer i kartet da er vel 3,4 kilometer mer reelt? Hvordan regner dere det? Dette blir drøyt 500 dekar målt i kartet.

 

Videre så ser jeg at hvis jeg allierer meg med et par tre grunneiere som ingen har hverken gårds, eller skogsdrift så kan jeg få et inngjerdet beite på 2,9 kvadratkilometer hvis jeg setter opp 9 kilometer gjerde. (4,5 kilometer i kartet.)

 

Jeg tenker ikke å sette opp gjerde langs havet da jeg tar for gitt at sauene ikke legger svøm :-)

 

Hvor mange sau kan jeg ha på beite der? (vet at det er nesten umulig å svare på, men spør alikevel) teigen vil bestå av skog. småbjørk osv, men også litt gjengrodd dyrkamark og en del myr.

 

9 km gjerde blir jo en ganske heftig kostnad, men får jo da bra med beite og slipper å irritere naboer. Gjerde ble to kilometre lengre enn det hadde trengt å bli da jeg la det rundt et lite hyttefelt. Er det jeg eller grunneier som får gjerdetilskuddet?

 

Regner ikke med at grunneierne er interresert i å være med å ta kostnaden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest galaksen_1

jepp ser den. og ikke minst så vil det ta noen timer å få opp denne gjerdestubben også.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Har gjerdet inn egen og et par naboers gårdsskog med saunetting, ble ferdig for to år siden. Ca 4.5 km på kartet, drøyt 1,5 kvadratkilometer. Kosta på hele sulamitten sjøl, har ikke regna på det men i forhold til å løpe galning hele sommeren etter sau på rømmen er det genialt. Og arbeidssomt, joda. Men det går da rimelig kjapt om en får kjørt ut staur med firhjuling eller elgtrekker (eller skuter på vinteren) og er to som setter opp stauren, en som holder og en som knakker. Rette strekker, så blir det bare å rulle ut nettingrullene og stramme med ATV. Arbeidssomt blir det først når en må borre i berg for hver stauren...

 

Her oppi har jeg rundt 50 vfs på sommeren, og er på tiende året med beiting på mesteparten av arealet. Dess høyere beitetrykk dess lavere tilvekst og dess mer snyltere. På skogsbeite skal en ha tidlig beiteslipp, rett etter kvitveisa har blomstra for fullt, og ha tilgang på innmark/gjødsla beiter tidlig på høsten. Beitekvaliteten ryker raskt i lavlandet når en kommer uti starten på august. Da er det enda vår i høyfjellet...

 

Men hør med landbrukskontoret, for det har blitt åpna mer og mer for tilskudd til gjerding de senere åra, gjennom SMIL-ordninga... Og skulle det være flere bruk i området som ønsker å starte er det jo bare å sette i gang og danne beitelag, og skrive opp en beitekontrakt på det aktuelle området (mellom beitelaget og berørte grunneiere). Da er det 50% på kostnadsoverslag gjennom SMIL for sperregjerder...

 

Vedlikehold av nettinggjerde, når det er godt oppsatt og brukt kvalitetsmaterialer, er veldig enkelt, i allefall de første 10-15 åra. Og ang. kvalitet - den saunettingen som kom oppover fra Tyskland på 30-tallet før de begynte å bruke kvalitetsstålet til andre ting der nede, den er like fin enda...

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

For det første, velkommen som (kanskje)-sauebonde! Og jepp, du finner nok noen stereotypier om hvor håpløse vi er, men shit au, det har vel skjedd verre ting \;) Det hørtes ut som et ganske omfangsrikt gjerdeprosjekt. Selv har vi et beitelag her som har ca 1 mil med gjerde + 5 km langs et vann som ikke er gjerdet. Dette beitelaget revnet helt i sømmene da folk ikke gadd å slippe dyr lenger, flere la ned, og ingen ville gjerde. Nå har jeg faktisk hele området for meg selv, med tilsvarende mye gjerding. Mye jobb er det, men arranger en dugnad og gi venner og familie hver sin del av gjerdet og et samlingspunkt etterpå med grilling f.eks, så får en gjort mye på en dag eller 2!

 

Ser det nevnes SMIL midler her, og det er ikke noe problem her iallefall, skal sette opp en par kilometer med gjerde nå i vår her og hvis en regner ren materialkostnad går jeg i 0. Da er det stolper, netting og topptråd. Bare ta en liten prat med f.eks FK, prisene deres er ikke hugget i stein. Topptråd er det jeg vil kalle et must, uten det koster det deg så mye tid i vedlikehold at du setter opp topptråden senere uansett.. Søk på det du klarer, så tipper jeg du kommer fint ut med materialkostnader iallefall. Kanskje kan du bruke penger på å leie folk til å gjerde istedet for på material.

 

Noen tips, har du et gjerde som du tror sauen ikke kommer ut av, så kommer den seg ut. Og sauer svømmer. En sau har 0 problem med å svømme noen meter ut fra land for å komme rundt nettingen som ligger i veien. Det som sjokkerte meg mer var en sau som svømte 100 meter, over til en annen holme her jeg holder til. Hadde jeg ikke sett det hadde jeg ikke trodd det. Men når det er sånn, så får en bare utradere den familien. Bedre å gjøre det rett første gangen, for har de først tilfeldigvis funnet et hull, så vil de virkelig prøve å finne noe neste gang, spesiellt hvis gresset er grønnere på andre siden.

 

Ønsker deg lykke til, sauer er herlige dyr og vil nok gi deg store gremmelser og store gleder. Uansett, blir man noen av delene, så er en iallefall engasjert i det en gjør!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest galaksen_1

Jeg skjønner at jeg må lese meg opp på dette med tilskudd. Der finnes jo så utrolig mange forskjellige ordninger ser jeg.

 

Har drevet og regnet på dette på denne gården for noen år siden, men trodde egentlig aldri jeg skulle få muligheten til å overta den.

 

må også lese meg opp på dette med snyltere og andre ulemper med inngjerdet beite.

 

Kan et alternativ være å frakte dem noen mil og slippe dem ut på et større fjellområde? De har jo f.eks utleie av beite i Hattfjelldal. Har ikke tenkt å dra så langt, men er jo en mulighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Er en del å sette seg inn i ja, men kommunen BØR vite hva de gjør, så ta en prat med dem først. Da kan du ettergå anbefalingene deres i etterkant.

Jeg tror kanskje du blir mest fornøyd med å ha sauene i nærmiljøet, i forbindelse med gården, gjerne med en flaskehals ned mot gården for å lette sankinga. Men skal jeg sammenligne fjellbeite og skogsbeite, så må jeg vel si at fjellbeite her gir større lam. Testet det i 2 år der jeg sendte halve saueflokken på fjellet og andre halvdel i skogen. Byttet året etter. Dette utgjorde i gjennomsnitt 2 kilo i slaktevekt i favør fjellet. Så kommer det et MEN, tapet var større på fjellet, siden det er mindre skjul å finne mot ørna der oppe, enn det er i skogen. Så til slutt ga fjellet større, men færre lam. Derfor velger jeg skogen i år. Men nå vet ikke jeg hvordan rovdyrsituasjonen er i området ditt, hvilken rase du skal ha osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest galaksen_1

Det er nok en god del mer rovdyrplager på fjellet enn på beitet ved heimhusan så det er jo et veldig godt poeng.

 

Angående rase så vet vi ikke hva vi skal satse på. Synes ikke det er så enkelt å finne ut av.

 

Angående ørn så hørte jeg en historie om en som filmet at ei havørn tok et av lammene hans. Til tross for dette fikk han til svar at havørn tar ikke lam. Så den ble tatt av kongeørn for å få erstatning. Det ordnet den lokale rovviltkonsulenten. Tror jeg det var...

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Det trenger ikke å være mindre rovdyrproblemer på fjellet enn på skogsbeite, kjenner til flere som slipper sauen på fjellbeite for å unngå gaupa i lavlandet. Har opplevd å gå fra 0 tap i sju strake år til 8% tap i år åtte og 15% tap i år ni, men det var siste topp i gaupestammen her, da tok gaupa lam i synsavstand fra tunet.

 

Angående rase - tenk praktisk og velg en rase der du har lett tilgang på liv- og avlsdyr nært deg. For de aller fleste vil det være store fordeler med å velge en av de to store rasene NKS eller spæl, og i ei besetning som bruker en vær hver paringssesong vil det være mulig å plukke ut en vær som har de egenskapene en selv ønsker å forbedre i besetninga. En god vær betaler seg inn med renter på slaktekvaliteten, og gir i tillegg avlsfremgang som bonus.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alex_1
Hva med å &quot\;dyrke opp&quot\; innmarksbeite? Det har gården jeg overtok gjort, og har vel godt over 150 mål innmarksbeite. Da trenger sauene mindre område for å få tilsvarende mengde gress. Du snakker om STORE mengder inngjerding som er nevnt over her. Jeg gjerdet inne godt og vel 100 mål i fjor i delvis kuppert terreng, og det er hardt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest galaksen_1

Sant at det gjerdet blir et stort prosjekt, men det er vel mye jobb å opparbeide et skikkelig innmarksbeite også?

 

Et alternativ det sørste året kan være å gjerde inn innmarka og bruke den til beite mens man gjerder det som må til. så kan jeg slå hos naboen som er en slektning.

 

Hva betaler dere i leie for innmark. Her er er prisen 1500,- året for 30 mål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest galaksen_1

Alex: Hvor mange sau er passe på de 150 målene og hvor i landet er det. For å få en pekepinne.

 

Angående rase så er det vel helst spæl, eller kanskje NKS som er mest aktuelt, uten at jeg har satt meg inn i fordelene og ulemper med alle rasene ordentlig enda. Et annet viktig moment er vel hva jeg får tak i området mitt. Forstår det slik at det ikke er bare bare å krysse grensene for sau.

 

Har også blitt fortalt (i går) at postmannen og andre har møtt på gaupa flere ganger den siste tiden. Det betyr nok at der er en del gaupe siden denne skal være sky?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Gaupa er ikke spesielt sky, den ser ikke ut til å bry seg særlig mye om folk. Har spora mye gaupe de siste årene, og det er ikke sjelden at du kan følge spora gjennom røft skogsterreng og stupbratte fjellsider før den rusler ned på en gangvei, opp i et byggefelt, gjennom noen hager og over en veranda, før den tusler inn i skogen og opp i bratta igjen. Totalt uforutsigbar, og oppfører seg mer eller mindre nonsjalant i forhold til folk.

 

Men hvis det begynner å bli en del observasjoner er det klart at det nok finnes en del gaupe i området. Hvor i landet er dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest galaksen_1

5820: Forumet på lindholt data inneholdt masse informasjon for en amatør som meg ja.

 

Jon Bonde. Det er ikke så langt unna Bodø. Jeg trodde den var sky, men igjen jeg har fint lite peiling. Fant noen kart med rovdyrtap de var ikke veldig oppløftende, men vet ikke hvor oppdaterte de er. Fant blant annet en øy ute i havet her med mørk farge, ergo mye rovdyrtap. Er bare det at der har det ikke vært sau etter 1993.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 år senere...

Betaler kr.1.- pr år, 10års avtale. Har samme avtale med 5 grunneiere. Den ene slår vi 20 mål hos, hos 3 stk leier vi ca 40mål hos hver, og den siste ca 30mål... 

I tillegg slår vi ca 20 mål, gratis.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...