Løftekapasitet vs maks tillatt totalvekt.

[Gjest Anonym]

Et kjapt spm til oraklene her på forumet:

 

Hvoror lager de trepunkter som løfter langt mer enn traktoren er godkjent for? Er jeg helt på jordet her? Når gjelder maks tillatt totalvekt? Er det langs vei?

 

Eks. New Hollands 5060-70 serie skryter av at de løfter 5740 kg i trekkstengene bak. Egenvekta er 4250kg. Altså 9990 kg totalt.

 

Men maks tillatt vekt er 6800kg, altså skulle man da tro at man bare har lov til å løfte 2550 i trepunkt?

 

Og enda mindre hvis du har laster på traktoren som legger seg på totalvekta.

??

[Gjest]

Et kjapt spm til oraklene her på forumet:

 

Hvoror lager de trepunkter som løfter langt mer enn traktoren er godkjent for? Er jeg helt på jordet her? Når gjelder maks tillatt totalvekt? Er det langs vei?

 

Eks. New Hollands 5060-70 serie skryter av at de løfter 5740 kg i trekkstengene bak. Egenvekta er 4250kg. Altså 9990 kg totalt.

 

Men maks tillatt vekt er 6800kg, altså skulle man da tro at man bare har lov til å løfte 2550 i trepunkt?

 

Og enda mindre hvis du har laster på traktoren som legger seg på totalvekta.

??

[Gjest Peter_Raugland_1]

NH 5070 kan løfte 5740 bak. Det er passe kraft for å løfte en 5 skjærs plog med litt utstyr på. Selvom plogen ikke veier mer enn f.eks. 1700kg. Da holder du deg nok innenfor 6800kg, om det skulle være viktig.

[Gjest Henke_1]

Olle: JXU 115 er jo i praksis samme traktoren, men har adskillig høgere totalvekt enn T5070.. Hva gjør forskjellen og når får vi bruk for det? Bare \&quot\;fyller på\&quot\; spørsmålet ditt..

[Gjest Anonym]

Har dere merket at dere kan løfte mer med armene helt intil kroppen,eller på strak arm?

Det er faktisk de samme som skjer på en traktor,tyngdepunktet på et redskap er ofte 1 til 2 meter bak trekkarmene.Da trengs det faktisk en løftekraft på kanskje 5000 kg for å løfte en 3-4 skjærs vendeplog,som veier rundt 1500 kg for eksempel.

Tillat totalvekt gjelder for kjøring på offentlig vei.

[Gjest Anonym]

Kjære dere. Hvorfor lager de biler som går 250 kmt, når vi kan bare kjøre 100 her i landet. Vi skal vere glade for at de er laget sterkere enn Norske og utelandske regler tilsier.

[Gjest Anonym]

Hehe Rune, tiden med mattelærer er nok forbi selv om det dog kunne vært kjekt til tider. Jeg er faktisk flyger så tyngdepunktberegninger er min \&quot\;spesialitet\&quot\;. (CG) Center of Gravity.

 

Fikk forsåvidt svar på mitt spm ved at maks tillatt tot vekt gjelder langs off veg.

[Gjest Anonym]

Enig med Rune.

Spør en mobilkranfører hvor ofte han har løftet maks av det krana er oppgitt for. Tror svaret blir sjeldent eller aldri.

[Gjest Anonym]

Ta plogeksemplet da. Du skal ikke bare løfte plogen fra bakken, men du skal løfte den opp av jorda også. I fart og med den jordsøkinga en plog har i tillegg. Og så er det løftegeometrien. Det er ikke samme løftekraften over hele arbeidsområdet.

Og ja, du kan/må ha ekstra belastning framme.

[Gjest Apple_farmer_1]

Og prøver du å løfte for mye kan det gå slik:

 

[Gjest Magne_1]

Hei

Er vel bare å se til utlandet der de fleste traktorer som betjener et tungt såsett elle vendeplog ofter har 1.000+++ kg vektpakke hengene i frontliften langt foran forakslingen.

Er nok sjeldent vi utnytter løftekraften maks i Norge pr i dag, men redskapene vokser jo her også...

 

mvh magne

[Gjest tracker_1]

Al og Magne har et godt poeng her! Er selfølgelig ikke så ofte man løfter på grensen av hva traktoren greier, men den dagen man skal flytte noe tungt vet man å sette pris på den ekstra løftekraften!

[Gjest Øyvind_1]

Denne var interessant.

 

Løftekraftbehov vert avhengig av to egenskaper på traktoren, pluss kva ein skal løfte.

Det ein er jo traktoren si løftekraft gjennomgåande. Dette kjem av trekkstengene og løftesylindrane sin størrelse og geometri.

Det andre er toppstaget, eller for sjå det meir fysisk, kor parallellført fx triangelet er.

Lågt toppstagfeste fører til at ein plog skal løftas mykje høgare bak enn framme, noko som er praktisk for ikkje slå nedi bak når framhjula står høgare enn bakhjula.

Resultatet vert at plogens tyngdepunkt har lenger løfteveg enn kula, og derfor vil også løftekraftbehovet gå opp..

 

Fx steyr cvt har omtrent parallellt trepunkt, med toppstagfeste høgt og langt framme.

 

Fysikken med tyngdepunktet og nok vekt framme vert uansett lik, den framgår av vekt og lengde på det som skal løftas.

[Gjest h.m_1]

eg har ein traktor som løfter 9 tonn ca på trekkarmer men eg bare gokjend me 3 tonn i krok, d forstår eg lide av. vist eg kjøre på vei me 5 skjer vende plog så må jo d ble møje tungre på bak aksling enn 3 tonn i krok ????

[Gjest Anonym]

Ja det var merkelig skulle da tro du kan henge på en henger der det hvilte 9 tonn på kroken å dure ivei i 50km/T.

Jammen var det merkelig. må være feil

[Gjest Anonym]

Men grunne til at jeg etablerte tråden var egentlig at jeg er på utkikk etter en liten traktor til strøing på endel borettslag etc. En NH 5060 hadde passet fint.

Jeg har en 800 liters kasse fra før, men tenkte å kjøpe en Duun 1500 liter i tillegg slik at man får med seg litt mer i slengen.

 

Men skal man ha en 1500 liter bak en 5060 Må man ha vekt foran. Altså laster og 800 kassa i den.

 

Hvis jeg fyller begge kassene blir det ca 3,3 ton bare i grus pluss kassene, fort fire tonn til sammen. Da vil traktor pluss last være tot 8,2 tonn mens maks tillatt vekt er 6800. Mens jeg leser av brosjyrene at JXU 115 som er samme røysa av en traktor har en maks vekt på 7400kg. Hvorfor?

Så står det under spesifikasjoner på JXU`n at maks tillatt totalvekt avhenger av regelverk i hvert enkelt land. Altså er Case JXU serien godkjent for 600kg høyere nyttelast en NH 50000 serien selv om det er samme maskinen bare andre farger.

[Gjest Oddbjørn_1]

Da Valmet 505-805 kom i 1982 skrøt man av at løftekraften i trekkstengene var 4000 kg. Og på 505 som hadde bare 65 hester så var 4 tonns løftekraft ekstremt mye. Det som ofte skjedde var at folk løftet filler av jordskuffer o.l. små redskaper som de hadde hatt siden de kjørte Fordson Dexta og Ferguson 35. Men hengte du en 4-skjærs Kverneland vendeplog på en 705 eller 805 så fikk den kanskje problemer med løftekrafta allikevel. Den løftet plogen klar av bakken men den klarte ikke å løfte den til topps. Årsaken var at toppstagfestet satt for langt bakover, så toppstaget ble så kort. Når plogen ble løftet opp så tiltet toppstaget og dermed redskapet seg mye framover. Dermed kom det bakerste skjæret på plogen kanskje over en meter høyere opp i lufta enn det fremste skjæret. Og jo høyere du løftet jo verre ble det. Da kommer regnestykket med kraft X arm inn i bildet: For å løfte trekkstengene de siste 10 centimetrene gikk kanskje det bakre plogskjæret 50 cm opp. Og det stjeler enormt med krefter på slutten.

[Gjest Oddbjørn_1]

Lastebiler er også ofte godkjente for mye høyere totalvekt fra fabrikk enn det som står i vognkortet. Spesielt anleggsbiler, som kanskje er dimensjonert for 30 tonn på boggien mens det står 20 tonn i vognkortet, og vegen tillater maks 19 tonn......

 

De aller fleste traktorer opererer med overvekt på en eller begge aksler i praktisk arbeid. Mange traktorer er faktisk for tunge på framakselen i henhold til vognkortet med bare en tom skuffe i frontlasteren. Allikevel kan framakselen tåle tusenvis av timer med tungt lasterarbeid uten problemer.

 

Vi må altså skille mellom såkalt teknisk totalvekt og hva som står i vognkortet.

[Gjest Oddbjørn_1]

Jensb, den tabellen du refererer til er hva fabrikanten garanterer at akslene tåler i praktisk bruk. Som Idefox sier så må du bruke maksvekten for 40 km/t når du skal kjøre på offentlig vei, for det er det tallet som står i vognkortet. Det er ikke sikkert tallet i vognkortet er så høyt som det står i håndboka, heller, for i vognkortet tar man hensyn til både vektfordeling og muligens begrensninger i dekkene. Hvor mye dekkene tåler avhenger bl.a. av dimensjonen. Instruksjonsboka er ofte generell for flere land, og traktorfabrikanten vet ikke hva slags dekk traktoren er utstyrt med eller hvilke regler som vegmyndighetene håndhever i ulike land. Derfor angir håndboka den tekniske totalvekten mens vognkortet angir hva traktoren er godkjent for her i Norge. På Valtra traktorer står det på typeskiltet maksimum towable mass. Altså maks tillatt hengervekt og jeg mener det er over 35 tonn. Det finnes imidlertid ikke råd å gjennomføre det i praksis med de vektbestemmelsene vi har i Norge, med en traktor godkjent for mer enn 30 km/t.

[Gjest Anonym]

\&quot\;olle\&quot\; sjekk ut en Valtra. De har meget god lastekapasitet og god nyttelast.

[Gjest Oddbjørn_1]

Jo, jeg har faktisk vært med på at øvrigheta har brydd seg litt om vekta på de som skal brøyte og strø. Jeg ble vinket inn en gang i teknisk kontroll på en vektstasjon med lastebil. Jeg brøytet ikke den hovedvegen, jeg hadde bare transportetappe forbi vekta. Øveraasen diagonalplogen var oppløftet, og planet var smekkfullt av strøsand. Dermed ble Volvo F12-eren med kort førerhytte minst 900 kilo for tung på framakselen, og det visste jeg godt. Den var såpass gammel at det var bare 7,5 tonns framaksel på den. Da jeg sto oppå vekta kom det et østeuropeisk vogntog inn på plassen. Jeg sa til biltilsynsgutta at de godt kunne komtrollere han i stedet, og la meg som gjorde oppdrag for det offentlige få kjøre. Den unge, ferske kontrolløren protesterte først, men hans eldre kollega nikket enig og bare vinket meg avgårde!

[Gjest Oddbjørn_1]

Jensb, det erfarte vi også at biltilsynsgutta ikke gadd å være utpå tilfeldige vektkontroller når det var glatt. For det første så er det ofte regn, vind og utrivelig vær å stå ute når det er glatt. Dessuten fikk de problemer med de transportable vektene. Skulle de stå på en rasteplass el.l. og veie så var det som regel såpeglatt blank is på stedet. Da ble det problemer med å få kjørt og stoppet hver aksling eksakt oppå vekta. Enten gled vekta ellers så gled bilen. Selvfølgelig saboterte vi alt vi greide vi også, dro i hengerbremsen og greier, og sto og spant. Dessuten var de redde for å kjøre en aksel med kjettinger på oppå vekta, for kjettingen kunne gi for høyt punkttrykk og enten ødelegge vekta eller gi feil måleutslag.