ild fra eksospotte fiat 680

[Gjest]

drev og brøyta snø i dag, belasta traktoren hardt og spandt meg frem (mye snø) ett stykke.Så kom det ild fra eksospotta (potta er kpappa på midten)

Hva kommer dette av? Skvatt litt da det skjedde ikke opplevd det før.

[Gjest Anonym]

drev og brøyta snø i dag, belasta traktoren hardt og spandt meg frem (mye snø) ett stykke.Så kom det ild fra eksospotta (potta er kpappa på midten)

Hva kommer dette av? Skvatt litt da det skjedde ikke opplevd det før.

[Gjest Anonym]

Ikke uvanlig dette. Er traktoren oppskrudd ?

Det som skjer er at ved maks belastning gir diselpumpa maksimal mengde diesel. Mengden diesel reguleres av hvor lenge innsprøytninga skjer. Ved maksimal belastning sprøyter dieselpumpa inn diesel nesten helt til eksosventilen åpner/stempelet snur ved nedre dødpunkt. Siste rest med diesel brenner opp etter at eksosventilen åpner, og det står en ildskur ut av eksospotta.Forholdet blir enda mer tydelig hvis traktoren er oppskrudd, da innsprøytningen skjer enda nærmere tidspunktet at eksosventilen åpner.

Når dette skjer brenner en lett opp innmaten i eksospotta, men jeg tror motorene tåler det rimelig bra.

[Gjest Henke_1]

Dette vil vel skje nesten helt uavhengig av oppjustering o.l. siden du ikke har mer enn halve eksospotta..

[Gjest Oddbjørn_1]

At det sprøytes inn diesel helt til stempelet er nesten nederst stemmer ikke. Innsprøytningen er som regel ferdig umiddelbart etter at stempelet har passert toppunktet. Men forbrenningen har ikke rukket å bli helt ferdig når eksosen blåses ut, derfor blir det rødglødende manifold og flammer i potta. Fiaten har rotordieselpumpe, og det er det samme pumpeelementet som pumper diesel til alle sylindrene etter tur. Ei slik rotordieselpumpe ville ikke klart å pumpe diesel helt til stempelet er nederst.

Når stempel nr 1 er nesten nederst starter jo innsprøytningen på sylinder nr 3 allerede. Pumpa må jo få tid til å slippe pumpeelementene tilbake og ta inn diesel igjen, og gjøre seg klar til å sprøyte inn i neste sylinder. Derfor er det fysisk umulig å fortsette innsprøytningen så lenge.

[Gjest Anonym]

Oddbjørn. Fullstendig klar over at jeg overdrev svært mye for å få fram poenget med lengre innsprøytningstid. Teorien er likevel ikke fri fantasi. Den er faktisk hentet fra en funksjonsbekrivelse av en Bosch rotasjonspumpe jeg fant på nettet for flere år siden. Tror å huske at siden var publisert av Bosch, men akkurat det kan jeg ikke garantere.

[Gjest Kristan]

Oddbjørn\; Nå er det fryktelig lenge siden jeg lærte dette men, jeg trodde innsprøytinga skjedde når stempelet var på veg ned, og så komprimering når stempelet er på veg opp med en påfølgende eksplosjon som driver stempelet ned igjen og når stempelet er på veg opp igjen så blåses eksosen ut.

 

Spekulerer på om at eksosventilen lekker når trykker blir for stort?

[Gjest ValtraValmet_1]

http://www.animatedengines.com/diesel.shtml

[Gjest Oddbjørn_1]

At Fiaten spytter ild i eksosen når den har tette filtre kommer nettop av at innsprøytningen da blir for sein. Det samme skjer på Case International med den samme Bosch rotorpumpa som Fiaten har.

Denne dieselpumpa kan justere tenningstidspunktet etter belastningen, og det gjør den med å innstille etter gasspådrag, turtall og fødepumpetrykket. Når filtrene tetter seg blir fødepumpetrykket for lavt, og tenningsinstillingen blir for sein. De bobler og skyter i potta omtrent som en gammeldags rallybil.

[Gjest Oddbjørn_1]

Det kan ellers være flere grunner til at eksosen blir varm og potta rødglødende. Utette ventiler er en vanlig årsak. Med utette ventiler så blir også kompresjonen dårligere så motoren blir tyngre å starte, effekten blir dårligere og drivstofforbruket øker. Etterhvert så kan eksosventilene \&quot\;brenne\&quot\; fordi det står en ildstråle som av en skjærebrenner langs kanten på ventiltallerknen for hver forbrenning.

Prøv derfor å justere ventilene, som regel skal det gjøres for hver 1000 - 1200 timer! Dårlige dyser gir også varm eksos, fordi dieselen da sprøytes inn i for store dråper. De store dråpene bruker lengre tid på å brenne opp, og de er ikke ferdig forbrent enda da eksosen blir blåst ut. Men en traktor som ikke har vært belastet hardt på lang tid kan ofte få sotflammer i potta når den endelig får kjørt seg skikkelig.

Belegget av bek i eksospotta tar fyr og blåser ut av potta som glødende flak. Gnister i eksosen var en vanlig grunn til brann på låvene før i tida, da man kjørte inn tørt høy på svansen opp låvebrua.

Jeg husker naboens MF 165 hadde en spesiell eksospotte med gnistfanger når han kjørte inn høy, det var en stygg hylelyd i den potta. Effekttap ble det også, så de brukte den potta bare i høykjøringa.

[Gjest Maskin_1]

Heftig med litt fres fra eksosen! Men er det skadelig, forutenom effekttap? Ventilene blir vel bare værre og værre av det.

 

 

Fiat 1180 med spissplog som får kjørt seg!

[Gjest Oddbjørn_1]

Kristian, innsprøytningen starter som regel fra 5-20 grader før stempelet er på topp, kalt f.ø.d før øvre dødpunkt. (Tidene eller gradene varierer fra motorfabrikat og type.) Hvis du tenker deg at veivakselen går som rundt en urskive, så er stempelet på topp klokka 12, og i bunnen klokka 6.

Hvis vi sier at innsprøytningen starter på 18 veivakselgrader før øvre dødpunkt, så er det tre minutter på tolv. All dieselen må være levert før klokka ett, eller 5 minutter over tolv. Ellers rekker ikke all dieselen å brenne opp før eksosen skal ut igjen. På en rotorpumpe skal det samme pumpeelementet rekke å ta inn ny diesel og sprøyte inn i neste sylinderen. Tenk deg at du skal gjøre dette med en håndpumpe som en fettpresse. Trykk ned for å pumpe inn, og løft opp for å ta nytt tak.

På en firesylindret motor har pumpa forholdsvis god tid, da det skjer en innsprøytning for hver halve omdreidning på veivakselen. Men den samme pumpetypen brukes også på 6-sylindrede og 8-sylindrede motorer, og da får pumpa bråttom.

Tenk deg en stanadyne rotorpumpe på en amerikansk V8-diesel. Det ene og samme pumpeelementet må sprøyte inn diesel i en ny sylinder for hver 1/4 veivakselomdreidning, altså hvert 15. minutt på klokka. Dermed kan den ikke bruke mer enn maksimalt 5-6 minutter på klokka på å pumpe inn diesel.

[Gjest Oddbjørn_1]

En sugemotor som er skrudd opp til det den klarer å fordøye og litt til, får svært varm eksos. Denne motoren får varmere eksos enn om den hadde hatt turbo og samme effekten, fordi sugemotoren får underskudd på luft. Svart røyk betyr sot på grunn av uforbrent diesel. Siden det er underskudd på luft i sylinderen brenner ikke all dieselen opp, og det pågår fremdeles forbrenning da eksosen skal ut igjen. På en turbomotor er det som regel overskudd av luft, og derfor brenner den opp all dieselen bedre. Derfor vil en turbomotor ha lavere drivstofforbruk enn en tilsvarende sugemotor.

Det er forholdsvis vanlig at eksosmanifoldene sprekker på motorer som blir skrudd opp for mye, fordi den \&quot\;feite\&quot\; blandingen gir varmere eksos. På en bensinmotor er det derimot stikk motsatt, der blir eksosen varmere hvis drivstoffblandingen er mager.