Gå til innhold

ønskes kjøpt


Gjest

Anbefalte innlegg

Ett gammelt ordtak, fra før konsesjonslovens, tid sier at en gard kan ikke forente både kapital og arbeid. Derfor må kjøperen ha egenkapital, eller tolerere et beskjedent privatforbruk.

Det som jeg anser som det største problemet er imidlertid at man får ikke lov til å selge til den prisen markedet er villig til å betale.

Fjern prisreguleringen, jeg er overbevist om at nå 60-åringen ser at han plutselig kan få 6mill i stede for 3-4 mill for gården så vil han vurdere en gang til om han skal selge.

 

Og for ordens skyld: Jeg håper at både Ønske og andre med brennende hjerte for jordbruk får kjøpt seg gård.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 231
  • Opprettet
  • Siste svar

Blir litt provesert av å lesa mange av inlegga her. Eg er sjølv veldig interssert i å kjøpa gard, men det er stadig eit eller anna som kjem ivegen. (odel osv.)

 

Ser at fleire skriv her at dei ikkje får godt nok betalt for gardane pga prisreguleringa. I mitt ommråde (jæren) blir somregel konsesjonsprisen fastsett ut i frå ein takst på garden. I taksten blir det teke med verdiar av byggningar, (hus, løa event redskapshus) verdi av jorda, og noko som kallest for buverdi. Buverdi kan setjast til maks 1,5 millionar (i pressområde) og er i staden for tomteverdi då dette ikkje kan fastsetjast i ein takst på gardsbruk. Summen av dette er salgstaksten og det gjev somregel ein pris som er realistisk markedsverdi og ca konsesjonspris.

 

Hadde nyleg eit prosjekt på gang der ein gard på jæren skulle seljast, men desverre ombestemte elste sonen seg i siste sekund. Dennne garden hadde en takst på 9,5 millionar. Her var 220 da dyrka, 10 da skog, 60 da beite og 10 da anna areal. 1 hus i god stand og løa i frå 1939 påbygd i 1976 og 1997 (båsfjos også i godt stand). Dette er ein typisk takst for jærgard i denne størrelsen.

 

Synes det blir feil av bønder og andre å klaga på at ingen vil ta over . Det er ikkje mangel på kjøparar. Problemet er at ingen gardar blir lagde ut for sal. Store, fine gardar på jæren med goe båsfjos, fin jord og 200 t i melkekvote blir slakta som ingen ting. Båsfjos er jo lankt ifrå gått ut på dato enda! Forstår ikkje heilt bønder som heller vil slakta garden en å selja at samla. Vil påstå at sjela på ein gard ligg meir ute på åkrane, i grøfter og steingjerde der forfedrene våre brukte mesteparten av tida si på nydyrking og dyrking av gras, korn, poteter osv, enn i hus og løe. (tun) Eg meiner at slakting av en gard er den største vanæra ein kan utsetja ein gard for som har våre i drift gjennom genrasjonar. Då hiv ein ut det siste snev av idealisme som er igjen og erstattar dette med kapitalisme!

 

Er det slik ein vil ha landbruket framover? Me stadig fleire \&quot\;fabrikkfjos\&quot\; og fult ut brukande båsfjos som står tomme?

 

Eg kjem fortsatt ikkje til å gje opp jakta på ein gard eg kan leva av. Om det tek 10 år til følar eg meg ikkje for gamal til å overta då heller. Håpar at fleire bønder legg ut gardane sine for sal etterkvart. Om det er ei endring i reglane for prisreguleringa som skal til kan hende, men eg trur fortsatt ikkje at bønder får meir for gardane sine av den grunn. Til sjuande å sist er det markedet som bestemmer og om prisane vert så mykje høgare enn det dei er på jæren nå, er det berre juristar og aksjespekulantar som har råd til å kjøpa. Er det noko landbruket er tjent med over tid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir litt provesert av å lesa mange av inlegga her. Eg er sjølv veldig interssert i å kjøpa gard, men det er stadig eit eller anna som kjem ivegen. (odel osv.)

 

Ser at fleire skriv her at dei ikkje får godt nok betalt for gardane pga prisreguleringa. I mitt ommråde (jæren) blir somregel konsesjonsprisen fastsett ut i frå ein takst på garden. I taksten blir det teke med verdiar av byggningar, (hus, løa event redskapshus) verdi av jorda, og noko som kallest for buverdi. Buverdi kan setjast til maks 1,5 millionar (i pressområde) og er i staden for tomteverdi då dette ikkje kan fastsetjast i ein takst på gardsbruk. Summen av dette er salgstaksten og det gjev somregel ein pris som er realistisk markedsverdi og ca konsesjonspris.

 

Hadde nyleg eit prosjekt på gang der ein gard på jæren skulle seljast, men desverre ombestemte elste sonen seg i siste sekund. Dennne garden hadde en takst på 9,5 millionar. Her var 220 da dyrka, 10 da skog, 60 da beite og 10 da anna areal. 1 hus i god stand og løa i frå 1939 påbygd i 1976 og 1997 (båsfjos også i godt stand). Dette er ein typisk takst for jærgard i denne størrelsen.

 

Synes det blir feil av bønder og andre å klaga på at ingen vil ta over . Det er ikkje mangel på kjøparar. Problemet er at ingen gardar blir lagde ut for sal. Store, fine gardar på jæren med goe båsfjos, fin jord og 200 t i melkekvote blir slakta som ingen ting. Båsfjos er jo lankt ifrå gått ut på dato enda! Forstår ikkje heilt bønder som heller vil slakta garden en å selja at samla. Vil påstå at sjela på ein gard ligg meir ute på åkrane, i grøfter og steingjerde der forfedrene våre brukte mesteparten av tida si på nydyrking og dyrking av gras, korn, poteter osv, enn i hus og løe. (tun) Eg meiner at slakting av en gard er den største vanæra ein kan utsetja ein gard for som har våre i drift gjennom genrasjonar. Då hiv ein ut det siste snev av idealisme som er igjen og erstattar dette med kapitalisme!

 

Er det slik ein vil ha landbruket framover? Me stadig fleire \&quot\;fabrikkfjos\&quot\; og fult ut brukande båsfjos som står tomme?

 

Eg kjem fortsatt ikkje til å gje opp jakta på ein gard eg kan leva av. Om det tek 10 år til følar eg meg ikkje for gamal til å overta då heller. Håpar at fleire bønder legg ut gardane sine for sal etterkvart. Om det er ei endring i reglane for prisreguleringa som skal til kan hende, men eg trur fortsatt ikkje at bønder får meir for gardane sine av den grunn. Til sjuande å sist er det markedet som bestemmer og om prisane vert så mykje høgare enn det dei er på jæren nå, er det berre juristar og aksjespekulantar som har råd til å kjøpa. Er det noko landbruket er tjent med over tid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rune:

Ikke vær redd! du skal selvfølgelig få ta med deg traktoren, redskapen, verktøyet, buskapen, melkekvota og løsøret ditt. Ta gjerne med deg bilen og scooteren, campingvogna å katta di også. Jeg tror ingen regner med å få med det på kjøpet.

 

Men det er når skogen hogges ned, all mark blir delt av og solgt, alt av innredninger som mjølkeanlegg, båser, stallbokser og til å med pumpa fra møkkakjellern blir solgt for å få ut mest mulig penger jeg reagerer. Å dette er fakta, jeg har vært å sett på mange bruk de siste to-tre åra hvor alt er borte. Du eier ikke engang veien som går over jordet og bort til det som er igjen av gården engang.

 

Det hadde sikkert vært muligheter for å leie inn igjen noe beite å kjøpe for, for vinteren, men når det er ikke igjen nok tømmer i skogen til å sette i stand låvebrua og gulvet en gang!

Ja da har ikke mulighet til å starte opp jeg altså. Selv om jeg har en solid egenkapital så tenker jeg at den gleden skal ikke selger få. Å få solgt bruket også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rune:

Ikke vær redd! du skal selvfølgelig få ta med deg traktoren, redskapen, verktøyet, buskapen, melkekvota og løsøret ditt. Ta gjerne med deg bilen og scooteren, campingvogna å katta di også. Jeg tror ingen regner med å få med det på kjøpet.

 

Men det er når skogen hogges ned, all mark blir delt av og solgt, alt av innredninger som mjølkeanlegg, båser, stallbokser og til å med pumpa fra møkkakjellern blir solgt for å få ut mest mulig penger jeg reagerer. Å dette er fakta, jeg har vært å sett på mange bruk de siste to-tre åra hvor alt er borte. Du eier ikke engang veien som går over jordet og bort til det som er igjen av gården engang.

 

Det hadde sikkert vært muligheter for å leie inn igjen noe beite å kjøpe for, for vinteren, men når det er ikke igjen nok tømmer i skogen til å sette i stand låvebrua og gulvet en gang!

Ja da har ikke mulighet til å starte opp jeg altså. Selv om jeg har en solid egenkapital så tenker jeg at den gleden skal ikke selger få. Å få solgt bruket også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Henke_1
Moralprekenen din er etter boka Line, men i praksis er det mye mer enn du kan forestille deg som spiller inn. Blant annet kan du ikke klandre noen for å prøve å få igjen mest mulig for livsverket sitt, så de har til en boplass i ettertid. Få eller ingen gårdbrukere selger møkkpumpa fordi de vil gjør det jævligst mulig for deg å ta over - tro du meg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Henke_1
Moralprekenen din er etter boka Line, men i praksis er det mye mer enn du kan forestille deg som spiller inn. Blant annet kan du ikke klandre noen for å prøve å få igjen mest mulig for livsverket sitt, så de har til en boplass i ettertid. Få eller ingen gårdbrukere selger møkkpumpa fordi de vil gjør det jævligst mulig for deg å ta over - tro du meg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei:

Nå har vel egentlig ikke du noe med min økonomi å gjøre, men siden detta har dratt seg til så kan jeg si det sånn at hvis jeg selger alt bortsett fra bilen, en gamal traktor å no småredskap så har jeg ca 2,5 i cash.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei:

Nå har vel egentlig ikke du noe med min økonomi å gjøre, men siden detta har dratt seg til så kan jeg si det sånn at hvis jeg selger alt bortsett fra bilen, en gamal traktor å no småredskap så har jeg ca 2,5 i cash.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis en skal kjøpe en gård til 8,5mill med utstyr,oppgradering av fjøs og dyr, og en har 2mill i egenkapital hva må en sitte igjen med i db da?

vi har snakka med regnskaps fører som skal se på alt men kunne vært intr å høre hva dere som driver sier?

gården har 360daa dyrket mark og 400 skog..

driftsbygning på 1000kvm som er tiltenkt gris i kombidrift...men vurderer også melk/kjøtt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis en skal kjøpe en gård til 8,5mill med utstyr,oppgradering av fjøs og dyr, og en har 2mill i egenkapital hva må en sitte igjen med i db da?

vi har snakka med regnskaps fører som skal se på alt men kunne vært intr å høre hva dere som driver sier?

gården har 360daa dyrket mark og 400 skog..

driftsbygning på 1000kvm som er tiltenkt gris i kombidrift...men vurderer også melk/kjøtt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kritiserte ikkje eldre bønder generelt, kritiserte dei eldre bøndene som er godt oppi 50 åra og ser ikkje andre løysingar enn når odelsguten ikkje vil overta, så er einaste utveg å legge ned.

 

Eg sa ikkje bonden som har 5-10 år att, til han blir pensjonist skal selje garden då, og finne seg jobb dei siste åra. Han kan like gjerne drive garden fullt ut til han når pensjonsalder for så å selge garden i den stand han ville overtatt den, ikkje byrja avviklinga 10 år før han skal gje seg. Det handler berre om å sjå muligheten for salg!

 

Vidare så har jo ofte bønder arbeid utenfor garden, kvifor ikkje tre i meir stilling der og dermed sleppe andre til, har ein hatt mange år med arbeid utanom garden, har ein nok god ansinitet på arbedisplassen...

 

Ein må slutta å sjå så mørkt på dette med salg av eit gardsbruk. Det er ei bedrift, som bør skjøttast vidare.

Ingen andre born, enn born oppvaksne på gard føler eit press til det å bli det same yrket som far eller mor si.(Dette har nok også forandra seg, men vil likevel seie at det forekommer nokså ofte)

I den moderne verda vi lev i no så gjer born som veks opp på gard sitt eige val om yrket sitt, og dei må velge fritt det dei ynskjer. Det var før i tida at det var meir passande å overta garden etter foreldra då mesteparten av befolkninga levde av gardsdrifta. Denne tida verkar det som fleire av bøndene enno lev i, med tradisjonane om å halde garden i familien og borna skal overta. No er dette forandra, hvilket betyr at landbruket må sleppe andre folk til for å oppretthalde gardsbruka.

 

Seier meg også enig med \&quot\;KE\&quot\; som seier sjela til garden ligg like mykje i åkrar, steingardar og eng som forfedra dyrka og bygde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kritiserte ikkje eldre bønder generelt, kritiserte dei eldre bøndene som er godt oppi 50 åra og ser ikkje andre løysingar enn når odelsguten ikkje vil overta, så er einaste utveg å legge ned.

 

Eg sa ikkje bonden som har 5-10 år att, til han blir pensjonist skal selje garden då, og finne seg jobb dei siste åra. Han kan like gjerne drive garden fullt ut til han når pensjonsalder for så å selge garden i den stand han ville overtatt den, ikkje byrja avviklinga 10 år før han skal gje seg. Det handler berre om å sjå muligheten for salg!

 

Vidare så har jo ofte bønder arbeid utenfor garden, kvifor ikkje tre i meir stilling der og dermed sleppe andre til, har ein hatt mange år med arbeid utanom garden, har ein nok god ansinitet på arbedisplassen...

 

Ein må slutta å sjå så mørkt på dette med salg av eit gardsbruk. Det er ei bedrift, som bør skjøttast vidare.

Ingen andre born, enn born oppvaksne på gard føler eit press til det å bli det same yrket som far eller mor si.(Dette har nok også forandra seg, men vil likevel seie at det forekommer nokså ofte)

I den moderne verda vi lev i no så gjer born som veks opp på gard sitt eige val om yrket sitt, og dei må velge fritt det dei ynskjer. Det var før i tida at det var meir passande å overta garden etter foreldra då mesteparten av befolkninga levde av gardsdrifta. Denne tida verkar det som fleire av bøndene enno lev i, med tradisjonane om å halde garden i familien og borna skal overta. No er dette forandra, hvilket betyr at landbruket må sleppe andre folk til for å oppretthalde gardsbruka.

 

Seier meg også enig med \&quot\;KE\&quot\; som seier sjela til garden ligg like mykje i åkrar, steingardar og eng som forfedra dyrka og bygde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bonde_og_stolt_av_det_1

Til dere uten erfaring som ønsker å kjøpe gård! Tenk en gang til... husk at en gård er ett pengesluk med tanke på utgifter og vedlikehold, samt at det har lav inntjening. Du bør ha god egenkapital men også ha kunnskaper og ikke minst være \&quot\;handy\&quot\;!

 

Husk at du skal drive godt, stort og bør ha flere ben å stå på hvis du skal være heltidsbonde i dag!

 

Utfordringene i landbruket i dag er at kostnadsnivået i samfunnet har steget enormt mens inntjeningen til gårdbrukeren har gått ned. De flinkeste overlever, de andre velger andre jobber..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bonde_og_stolt_av_det_1

Til dere uten erfaring som ønsker å kjøpe gård! Tenk en gang til... husk at en gård er ett pengesluk med tanke på utgifter og vedlikehold, samt at det har lav inntjening. Du bør ha god egenkapital men også ha kunnskaper og ikke minst være \&quot\;handy\&quot\;!

 

Husk at du skal drive godt, stort og bør ha flere ben å stå på hvis du skal være heltidsbonde i dag!

 

Utfordringene i landbruket i dag er at kostnadsnivået i samfunnet har steget enormt mens inntjeningen til gårdbrukeren har gått ned. De flinkeste overlever, de andre velger andre jobber..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man vil selvfølgelig ha mest mulig igjen for det man har slitt og strevd med i alle år. Men skal ikkje nye krefter få slippe til da? Eg vil tørre å påstå at hvis man virkelig har hatt interesse for yrket sitt som gardbruker, så vil man at garden skal drives videre. Då har det jo blitt nevnt her tidligere at avtaler har blitt inngått mellom partene og garden har blitt solgt på høvelig vis. Det er allerede vanskelig nok for unge folk å få kjøpt seg noke i dag...

Eg synes at å sitte på et bruk man ikkje driver bare for å ha det eller selge mest mulig tomter for å få så mange mill . i kassa som mulig, e egoistisk og nesten et hån mot oss ungdommer som så gjerne har lyst å i hvertfall bare få prøvd oss i næringen, og som ikkje kommer fra gård og dermed ikkje har noke bruk å overta. Dere som har odelsrett og som e født på gard skal vite hvor heldige dere er! Det finnes ungdom i dette landet som e villige til å prøve å slite ræven av seg for å produsere god norsk mat. Eg e en av dem, men uansett ka slags fagmøte, debatt eller samling eg e på så e d syting. Når eg skriver dette så e eg fullt klar over at eg som bonde ikkje vil ha råd til å dra te syden hver sommer, ha hytte på fjellet eller like stor bil/traktor som naboen, noe eg ikkje har behov for heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man vil selvfølgelig ha mest mulig igjen for det man har slitt og strevd med i alle år. Men skal ikkje nye krefter få slippe til da? Eg vil tørre å påstå at hvis man virkelig har hatt interesse for yrket sitt som gardbruker, så vil man at garden skal drives videre. Då har det jo blitt nevnt her tidligere at avtaler har blitt inngått mellom partene og garden har blitt solgt på høvelig vis. Det er allerede vanskelig nok for unge folk å få kjøpt seg noke i dag...

Eg synes at å sitte på et bruk man ikkje driver bare for å ha det eller selge mest mulig tomter for å få så mange mill . i kassa som mulig, e egoistisk og nesten et hån mot oss ungdommer som så gjerne har lyst å i hvertfall bare få prøvd oss i næringen, og som ikkje kommer fra gård og dermed ikkje har noke bruk å overta. Dere som har odelsrett og som e født på gard skal vite hvor heldige dere er! Det finnes ungdom i dette landet som e villige til å prøve å slite ræven av seg for å produsere god norsk mat. Eg e en av dem, men uansett ka slags fagmøte, debatt eller samling eg e på så e d syting. Når eg skriver dette så e eg fullt klar over at eg som bonde ikkje vil ha råd til å dra te syden hver sommer, ha hytte på fjellet eller like stor bil/traktor som naboen, noe eg ikkje har behov for heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

trur dessa som absolutt skal kjøpe seg gard, har sett for mye på \&quot\;jakten på kjærligheten\&quot\; på TV2. ser for seg romantiske dager, med vindrikking i strøkne hager, m nyklipt plen og late dager.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

trur dessa som absolutt skal kjøpe seg gard, har sett for mye på \&quot\;jakten på kjærligheten\&quot\; på TV2. ser for seg romantiske dager, med vindrikking i strøkne hager, m nyklipt plen og late dager.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

No skal ein ikkje skjære alle som ynskjer å kjøpe gard under ein kam, og sjå på dei som rosemålarar. Mange tek utdanninga si i yrket som Agronom og dei fleste er, eller har vert avløysarar og slåttehjelp i mange år og veit godt kva gardsarbeidet går utpå!

 

Kan ta eksempel fra min agronom klasse, vi var 12 stykker og berre ein var frå gard, han var ikkje først i odelsrekka ein gang. Må ikkje fortelje meg folk går 3 år på ei så \&quot\;snever\&quot\; linje som Agronom, berre for å sitte i hagen og drikke vin, og ha nokre høner og kaniner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

No skal ein ikkje skjære alle som ynskjer å kjøpe gard under ein kam, og sjå på dei som rosemålarar. Mange tek utdanninga si i yrket som Agronom og dei fleste er, eller har vert avløysarar og slåttehjelp i mange år og veit godt kva gardsarbeidet går utpå!

 

Kan ta eksempel fra min agronom klasse, vi var 12 stykker og berre ein var frå gard, han var ikkje først i odelsrekka ein gang. Må ikkje fortelje meg folk går 3 år på ei så \&quot\;snever\&quot\; linje som Agronom, berre for å sitte i hagen og drikke vin, og ha nokre høner og kaniner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er litt ufint å kritisere de som \&quot\;slakter\&quot\; gården og selger den stykkevis og delt. Det er tross alt 3-4% som iflg jordbruksavtalen skal ut hvert år. Så de som dere kritiserer for å slakte gårdene i stede for å selge (til dere) er med på å oppfylle jordbruksavtalen. Med sånne reguleringer så sier det seg selv at det ikke kommer mange \&quot\;hele\&quot\; gårder på salg. Det er en villet politikk. Rekruteringsproblemene i jordbruket er derfor bare et lokalt problem på enkelte gårder, ikke et generelt problem i landbruket.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er litt ufint å kritisere de som \&quot\;slakter\&quot\; gården og selger den stykkevis og delt. Det er tross alt 3-4% som iflg jordbruksavtalen skal ut hvert år. Så de som dere kritiserer for å slakte gårdene i stede for å selge (til dere) er med på å oppfylle jordbruksavtalen. Med sånne reguleringer så sier det seg selv at det ikke kommer mange \&quot\;hele\&quot\; gårder på salg. Det er en villet politikk. Rekruteringsproblemene i jordbruket er derfor bare et lokalt problem på enkelte gårder, ikke et generelt problem i landbruket.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar


×
×
  • Opprett ny...