Horisontalfres -hvilken er best?

[Guest]

Vurderer kjøp av horisontalfres til fornying av gammel eng. Ein del av jorda er svært steinrik, mens resten er brattlendt.

Kva slags merke er best? Howard, Amazone, Ferraboli, Kverneland?

Amazone har to modellar der den eine (Amazone KG) benevnes "kultivator", mens den andre "KE" bare kalles rotorharv. KG påstås å ha en "kultiverende effekt"? Fakta eller bare oppspinn?

[Guest Anonym]

Vurderer kjøp av horisontalfres til fornying av gammel eng. Ein del av jorda er svært steinrik, mens resten er brattlendt.

Kva slags merke er best? Howard, Amazone, Ferraboli, Kverneland?

Amazone har to modellar der den eine (Amazone KG) benevnes \&quot\;kultivator\&quot\;, mens den andre \&quot\;KE\&quot\; bare kalles rotorharv. KG påstås å ha en \&quot\;kultiverende effekt\&quot\;? Fakta eller bare oppspinn?

[Guest Ove_Bonde_1]

Eg hadde valgt Amazone uten tvil dette er ein kvalitets fres og har slitesterke kniver og det er lett og skifte kniver.

Har ferrabloi i dag men den er snart oppbrukt det som er problemet er at talerrkane som knivar er skrudd fast på er skeive og då er det umulig og få kniver til og sitte fast og knivboltar løsnar, vil kjøpe Amazone til neste år om økonomi er på plass.

[Guest Anonym]

Det er fleire merker her i bygda og ein ser hvilken horisontalfres som er bra. Når det gjelder holdbarheit til desse maskinen varierer dette veldig. Hvilken type jord ein bruker den i og om det mye stein ol. Har selv ein Feraboli

Large på 2,5m bred og 50cm tannpakkevalse. Er kjempefornøyd med denne modellen. Hvis jeg skal kjøpe meg ein ny ein gang, så hadde jeg kjøpt/valgt Feraboli X-Large med 50cm tannpakkevalse. Den er noe kraftigare en den jeg har nå, og tåler vel litt meir \&quot\;juling\&quot\; i steinrøysa.

[Guest 6470_1]

Vi har kjørt Kuhn`s horisontal kultivator i 4år i svært steinrik jord.Denne har fungert utmerket og knivene er ikke veldig slitt ennå.Kniv skift foregår uten verktøy ,men dette har ikke vært nødvendig ennå. Har flere redskaper fra Kuhn og vet att dette er svært solid redskap

[Guest Anonym]

Har lest litt meir og funnet ut at de som kalles \&quot\;kultivatorer\&quot\; har tinder som søker litt, mens de andre har rette tinder. På kverneland sine nettsider så er ikke søkende tinder anbefalt i steinrik jord. Hvilke tinder kjører dere med?

[Guest Anonym]

Hvilke erfaringer har dere når det gjelder horisontalfres kontra vertikalfres (stivtindefres). Har hatt ett havari på min stivtindefres, og vurderer hvilke type jeg skal kjøpe for fornying av eng...Forresten noen som skal selge her?

[Guest runeav_1]

Har hatt min Feraboli TOP 300/46 siden 1998 (ny).

Denne maskinen er det beste redskap jeg har sett.

Har ikke hatt ei krone i utgifter,utenom fett.

Har også fått minst tre koleger til å kjøpe samme.

Pass på å få 8er aksling,for jeg vet noen som har knekt 7er akslingen.Hadde Krone stivtinnsfres før,

og det kan ikke sammenlignes

[Guest Anonym]

Hei

Til dere som er i tvil om hva som er riktig horisontalfres, ta en titt på vedlakt link.

En god bekreftelse på hva Amazone står for!

Jeg er ikke i tvil!

[Guest Anonym]

Sender også med linken.. her

http://info.amazone.de/DisplayFLV.aspx?id=6161

[Guest HJ_1]

Syyyyyyke greier!!!!!!!!!!!!

[Guest Anonym]

Til \&quot\;Bonden\&quot\;: Interessant erfaring du har med Amazone KE03. Hvilke tinder kjørte du med? Rette eller søkende? Hvilken års-modell var det? På jorder der det er mye stein -blir det et akseptbelt såbed etterpå?

[Guest Magne_1]

Bonden og Bjarte:

Amazone KE er jo en den enkleste modellen av Amazone sine horisontalfreser.

Vil i stedet satset på en KG-serien som er Amnazone sin profffres.

Har sett de steintestene som er kjørt på denne modellen, og det er imponerende hva den tåler.

[Guest kingofsnow_1]

Til BONDEN: Hvilken hastighet kjører du i når du kjører jordfresen?

[Guest Anonym]

bjarte: Ta en titt på Lemken sine freser også. Lemken er nok av den mest solide og slitesterke, men kanskje også dem dyreste. Når det gjelder gjemming av sten, kommer det vel ann på hvilken vei rotorharva roterer (mot høyre eller venstre) .

[Guest kjellp_1]

kan ein spørje om kor fort ein kan køyre med ein slik fres? nokon som har erfaring om kva som er den ideelle framdrifta?

[Guest Anonym]

lager perfekt såbed til potet, gulrot, purre, løk og andre grønnsaker. det er ihvertfall det jeg bruker den til. akkurat henta en ny kuhn 3003, som jeg fikk veldig bra kjøp på. helt uerstattelig for meg og min produksjon ihvertfall..

[Guest Anonym]

Hvilken arbeidsdybde bruker dere ved for eksempel fornying av eng som er brakket på forhånd? Kjenner noen til forskning/forsøk på dette området? Når det gjelder pløying så finnes det jo mye litteratur tilgjengelig, men har ikke funnet noe som omhandler jordbearbeiding med horisontalfres.

[Guest Svein_Børre_1]

vil ikke horisontalfresen ødelege jordstukturen? Vet at Kjell Manglerud er skeptisk til H.fres når det gjelder jordstruktur, han anbefalte maks 6 km/t.

[Guest tsa_1]

Jeg har Feraboli X-Large med 50cm tannpakkevalse. Har pløyd først, å kjørt fresen to ganger og da er det et bra resultat.

[Guest 6470_1]

Vi kjører horisontalfres etter pløying og ser flere fordeler med det kontra de tradisjonelle harvene.Den største fordelen er att horisontalfresen ikke drar opp omtrent all steinen slik en fjærharv gjør.Stein som ligger nede i jorda er jo bare en fordel både som drenering og varmemagasin.Nå slipper vi å kjøre steinrive,som er en virkelig struktur dreper,på flere stykker.Og der vi må kjøre steinriva er det mest de store steinene som ligger oppå jorda etter fresen så man slipper og kjøre riva flere cm.ned i bakken.

Synes også att strukturen på jorda er bedre nå enn da vi kjørte flere runder med ei fjærharv.

En annen fordel er att fresen elter inn møkka veldig bra.

Vi har også en del stykker som ligger langt unna gården og da er forsvarer det seg og bruke litt lenger tid kontra og kjøre fram og tilbake på veien for og hente redskaper

Til slutt vil jeg si meg enig i att den ikke skal erstatte plogen.Man vil aldrig få begravd ugresset eller løst opp toppsjiktet i jorda tilstrekkelig med en fres,noe som jo er hele poenget med jordbearbeiding i grasproduksjon

[Guest Anonym]

6470: Heilt som eg skulle skrevet det sjølv.

Bruker samme opplegget som du,m horisontalrotorharv etter pløying.

[Guest Anonym]

helt enig med Rune at ingenting kan erstatte plog.. kan prøve med alskens gåseføtter, skålharver, harver og fresere, men det er kun plog som hjelper oss med torv og ugrass problematikken..

[Guest Anonym]

Skreiv vel at oss kjøyrde med horisontalrotorharv etter pløyinga.

Har aldri påstått at horisontalrotorharv erstatter plogen!!!

[Guest Arion_1]

Rune: Det er tydelig at du har gjort deg opp en mening om at de som pløyer er profesjonelle bønder, mens de som bruker rotorharv i engfornyelsen er amatører. Greit nok det, men jeg tror bildet er litt mer nyansert. Selv har jeg brukt Feraboli rotorharv til engfornyelse i snart 20 år. Jeg er bonde på heltid, har garden som eneste inntektskilde og utdannelse som agronom, så jeg anser meg selv som profesjonell bruker. Nok om det.

 

Dine ensidig negative holdninger til bruk av rotorharv i engfornelsen kan ikke stå uimotsagt. Selvfølgelig er det ingenting som kan erstatte plogen, men at pløying er eneste brukbare vei til et godt reultat er en for drøy påstand. Det sies at det viktigste med jordarbeiding er \&quot\;så lite som mulig, men så mye som nødvendig\&quot\;. Så også i engfornyelsen.

 

Selv bruker også jeg plog før rotorharva på de eldste skiftene med hardest og tettest torvlag. Men vanligvis er gangen i engfornyelsen brakking, gjødselkjøring og rotorharving. Dette fordi:

-Brakking dreper gras og ugras før jordarbeiding starter.

-Gjødsla blir godt blanda i jorda uten å havne i bunnen av såbedet.

-Kolloidpartiklene blir bevart takket være saktegående kniver som ikke \&quot\;knuser\&quot\;jorda til støv.

-Torvlaget blir effektivt kuttet opp, men litt (død torv) ligger alikevel igjen på toppen og bidrar til mindre fare for opptørking, tilslemming ved kraftig regn eller erosjon ved regn i hellende terreng.

-Stein på 0-10 cm gjemmes i bunnen av såbedet, mens større stein blir liggende på overflaten for enkelt å fjernes senere. Jordfast, stor stein blir ikke revet opp til overflaten.

-Pakkevalsen på harva bidrar til at bedet ikke blir for løst.

-Mindre ujevnheter slettes effektivt ut, og man får et jevnt såbed.

 

Dette er mine erfaringer. Selvfølgelig ser ikke såbedet ut som ei nysådd golfbane, men hva er vel vitsen med det? Det er mer enn jevnt nok for slåmaskin, samlerive og pickup- vogn. Noen avlingsreduksjon av betydning har ihvertfall ikke jeg registret. Før brukte vi S-tindharv etter pløying.

 

Når det gjelder økonomien i det hele spørs det vel ikke om man kan godtta en eventuell liten avlingsnedgang i gjenleggsåret framfor en kostbar mekaniseringslinje med plog, slodd og harv med dertil antall overkjøringer og dagens dieselpriser.

 

Ferabolien ble kjøpt ny i 1990 sammen med to andre brukere. Vi har alle svært steinrik morenejord, så den har virkelig fått kjørt seg. Noen knivsett har vi slitt ut, men ellers ingen reparasjoner. Måtte ha ny kraftoverføringsaksel i fjor. Tretthetsbrudd etter for stram slurekopling, så slik måtte det gå tilslutt.\;)