Flyterenner - terskelhøyder

[Gjest Jahn_Birger_1]

Noen som har erfaringer med terskelhøyder på flyterenner

til ungdyr og mjølkekyr? Hvor høyt bør terskelen vere?

[Gjest]

Noen som har erfaringer med terskelhøyder på flyterenner

til ungdyr og mjølkekyr? Hvor høyt bør terskelen vere?

[Gjest åja_1]

det blei anbefalt 1m + då eg bygde om til spaltebinger i 08

[Gjest Jahn_Birger_1]

Jeg har nettopp bygd nytt fjøs, med flyterenner. Hadde ingen erfaring med dette fra før, og har derfor fulgt de råd fra planleggere på fylket og forsøksring ga meg (og har betalt flere ti- tusener for dette).

De anga terskelhøyde på 15 cm. Etter å ha satt inn dyr viser det seg at dette ikke fungerer, det legger seg opp hauger med møkk innover flyterenna. I ettertid har jeg sett at div fagbøker og fagpersonell anbefaler min. 30 cm høyde, gjerne mere. Er nå iferd med å heve tersklene til henholdsvis 40 cm ( kyr) og 50 cm. (ungdyr).

Er veldig skuffende og dårlig at planleggere ikke har mere kunnskap og erfaringer om de sitter å skal veilede om.

[Gjest NH_5070_1]

Vi hadde terskel på 80 cm men syntes det fungerte dårlig så nå er det hydraulisk måke isteden.

[Gjest tracker_1]

\&quot\;Jahn Birger, har du bygd nytt fjøs med flyterenner???

Det trodde jeg ikke skjedde i disse dager!\&quot\;

 

Det trodde ikke jeg heller var mulig! Flyterenner er jo som Karl Daniel sier noe j@vla herk! Jeg har en flyterenne på ca. 80cm i èn del av fjøsen min og det er stort sett bare trøbbel med den. Det kan gå så lenge dyrene har blaut avføring, men hvis det kommer litt hard møkk og noen grasstrå nedi renna så er den tett. Da er det bare å finne frem vannslangen. Så langt som det er mulig: styr unna denne metoden!

[Gjest Anonym]

Bygde nytt for 10 år sia - med flyterenner. Terskelen er 10 cm.

Renna mellom liggebåsene fungerer godt.

Ved fôrhekken bygger gjødsla seg opp pga. at det blir dratt inn fôr.

Hos ungdyrene måtte vi legge inn skrapeanlegg på botn av renna. Har i løpet av disse årene skifta to skrapesylindere (en i hver renne) pga. tæring (ionevandring).

Bruker hvert år å styrte et par tankvogner med vatn i hver renne for å renske opp.

Om eg skulle bygd i dag ville det blitt med skrapeanlegg oppå golvet.

[Gjest Anonym]

kuami: en enkel måte å unngå å skifte sylindrer ofte er og jorde anlegget ditt...

[Gjest Anonym]

Er ikke enig i att flyterenner er noe herk. Har planlagt, og vært på besøk etterpå hos flere som har bygd flyterenner, og av de jeg har planlagt har jeg ikke fått noendårlige tilbakemeldinger. Det som i midlertid er avgjørende er konsistens på møkka. Til kviger er jeg meget skeptisk på flyterenner. Å unngå forrester i møkka er også selvfølgelig en fordel. Om det er mulig så må spillvann som uansett skal i kjelleren inn i bakenden på renna. Planla ett kufjøs, løsdrift for 35 kyr for noen år siden. Der er det 1,2m dype renner og 60 cm terskel. 1,8m dyp tverrenne, og vakumutgjødsling til lagertank. ca 70 m rør med 10-15m fall. Det fungerer som hakka møkk! vannet fra melkestallen går i den ene renna, og fra tankrommet i den andre.

For å svare på spørsmålet til trådstarter så tror jeg terskelen bør være bortimot havparten av dybda på renna, og så smal som mulig. Flat topp, eller evt skrånende mot lageret. Fyll den med vann før den taes i bruk, slik at betongen får suge vann, og sørg for all del for att den er tett. Ei renne som lekker vil aldri fungere.

Lykke til.

[Gjest spelarjakob_1]

Kjenner ein som hadde flyterenner i grisehuset. Hans beskrivelse av flyterenner og planleggarar kunne nok sett fyr på det aller meste.

Av det eg har sett, fungerer ikkje flyterenner uten tilførsel av mykje vatn, heile vinteren. Dei skaper lett lagerproblem, på grunn av vassmengda.

Dei fleste ynskjer nok å ha styring med vasstilsettinga til gjødsla sjølv.

Om livet smiler til Deg så grenselaust at Du treng noko som \&quot\; tek Deg nedåt \&quot\;, kan Du bygge flyterenne.

[Gjest Anonym]

Bygg heller renne med vakumutgjødsling. Dette er mest vanlig i dag. Da plaserer du proppen mest muligt i midten av renne (kan og dele opp rennene for at det ikke skal bli for langt til nedslippet). Det er mye bedre at skiten alltid går inn mot midten.Da får det ikke bygge seg opp i endene på renna. Men selv dette fungerer ikke helt opptimalt på tørr skit med mye silo eller halm i.

[Gjest åja_1]

dei fungerte garit i 2 år så kom problemet med at det ikkje seig ut heilt bak i renna. men etter 28000liter med vaten kjørt inn med gjødselvogna så løsnet det. må bruke mykje vatn for at det skal varta eit flyte lag i bonn av renna. har en vannslange med en røyr som står i 90 garder som eg stapper i bonn av renna å fuller i resten før eg tapper ut. men har også vare litt gnien med vantet siden eg har litt liten gjøsdelkjeller. hadde eg bugd i dag hadde eg lakt ned hydraulisk måkeanlegg

[Gjest Anonym]

ANlegget mitt er jorda, men åpenbart ikke godt nok! Takker ellers for gode tips.

[Gjest åja_1]

teringa an sylindrane på måkenalegget kan komme pga at boltane som sylinderfeste er festet med står i kontakt med armeringsjern. det han faktisk også komme via hydrolikkslangane til sylinderen

[Gjest Stig_Atle_1]

Her var det noe \&quot\;vite\&quot\; og mye \&quot\;uvite\&quot\;!

Flyterenner er ikke noe herk og fungere veldig godt så lenge de er riktig planlagt. Har planlagt flyterenner til mange kunder i flere år med bare gode erfaringer. Har en kunde som bygde flytterenner i et 4 tall med total lengder på 50 m i 1995, dette har fungert helt smertefritt i alle år. Så lenge det planlegges riktig, vil dette fungere utmerket. Flytterenner er sannsynligvis også den rimeligste gjødselhåndteringen.

 

Hva er viktig å tenke på?

Flytrenne til okser og kviger vil ikke fungere uten tilsetting av vann, og til dels store mengder. Kviger fungerer bedre enn okser. Anbefaler ikke flyterenne til ungdyr, men vet det er de som har dette og at dette fungerer om en tilsetter vann.

Melkekyr / sinkyr fungerer flyterenne godt.

Flyterenner mellom 1,6 m og 2,4 m bredde fungerer best. Flyterenner med stor bredde har en tendens til og \&quot\;gro\&quot\; langs veggene og må spyles rein flere ganger i året.

Ikke planlegg lengder over 40-45 m.

Flyterren mot fôrbrett kan fungere dårlig om du har mye fôrspil.

Lengden på flyterennen og høyden på terskelen avgjør hvor dyp flyterennen skal være. Aldri bygg en flyterenne under 1 m og over 1,8 m dybde

Terskelen skal aldri være under 30 cm høy og det er heller ikke noe poeng og ha den for høy (50-60 cm), jeg bruker som regel 40 cm. Har liten betydning om den er flat på toppen dersom ikke bredden er for mye (15-20 cm). Evt skrå må være mot gjødsellager.

Sørg for at terskelen og flyterennen er tett, fyll opp med vann og sjekk før bruk. Den skal også være fylt med vann før den tas i bruk.

 

Hvordan finne riktig dybde?

Gjødsel har normalt fall på 3%. Dvs har du en gjødselrenne på 30 m så krever gjødsel 0,9 m pluss terskel 40 cm er en oppe i en dybde på 1,3 m. I tilegg anbefaler jeg 10 cm i sikkerhetsmargin. Så rennedybden her blir 1,4 m.

 

Har du en renne på for eksempel 80 m kan du jo bare legge en tverrenne midt på så blir ikke flyterenne lengre enn 40 m.

Hvordan løse mot fôrbrett, der gjødselgangen ofte blir 3 - 3,6 m? Her vil det som sakt gro litt om flyterenne blir så bred. Spyling av veggene 3-4 ganger i året er en løsning. En annen løsning er å legge inn fôringsbåser på 1,5 m bredde så flyterenne blir tilsvarende smalere.

 

Følger du disse rådene er det bare å bygge med flyterenne, og du blir kvitt gjødselen din rimelig og effektivt uten noen form for problemer.

[Gjest Anonym]

Hvorfor ikke bare bygge rennene i sammen da? Du beskriver det som om det er flyterenne under allt gjødselareal i fjøsen.Da får du jo et kanalomrøring system og får sirkulert gjødsla. Flyterenner er greit ved et påbygg ol for å få gjødsla over i gjødsellager. Eller ved ombygging ol....

[Gjest Stig_Atle_1]

Ringkanalsystem eller kanalomrøring som du beskriver er selvfølgelig mulig. Siden det var flyterenner førstetråder spurte og at noen feilaktig påstår at flyterener er noe \&quot\;herk\&quot\; og ikke fungerer så jeg her kommentert det. Kanalomrøring vil uansett bli ett dyrerer system enn flyterenner i nybygg..

Flyterenner i påbygg er veldig vanlig, men også i nybygg. Planlegger en del melkekufjøs uten påsett med flyterenner. Har også noe eksempel med flyterenne på kuside og gjødseltrekk på ungdyrside (da ofte under spalt).

[Gjest Jahn_Birger_1]

Stig Atle- det virker som du har erfaringer og kunnskap om dette.

Vet du ( eller noen andre) om eller har kjennskap til flyterenner som er veldig brede -5m+? Vil en sånn renne med 50 cm terskel fungere, eller må det sannsynligvis røres i en så bred renne?

[Gjest Stig_Atle_1]

Har ingen erfaring me så store bredde på flyterenne.

Kommer veldig ann på hvilken gjødsel det er. Er det ikke melkekyr tror jeg ikke du bør satse på dette, er i tvil der også. Du vil uansett få tørr gjødsel som henger seg fast i veggene og gror fast.

Rengjøring av vegger i flytrennen må påregnes.

 

Hvor lang blir rennen(e)?

 

Feks i oppsamlingsarel foran melkestall/robot har jeg brukt så store bredder, men her brukes vakumutgjødsling som mvm skriver litt om tidligere i diskusjonen. I dette området er det enkelt å bruke overskuddsvann fra melkesystemet som dagelig tilsettes i \&quot\;kummen\&quot\; (rennen) og det vil være enkelt og bli kvitt gjødselen.

Dette blir mer som en kum og men har ikke så lange lengder 10-15 m.

 

Røring i flyterenner fungerer ikke veldig bra etter min erfaring (mulig noen har annen erfaring?). Begynner du og røre blir det som en kum og du må pumpe ut gjødsla evt bruke vakumutgjødsling.

Storfegjødsel fungere slik at væsken havner nederst og gjødselen øverst. Rører du i denne blir det blandet og mye gjødsel havner under terskelnivå. F.eks svinegjødsel har motsatt funksjon, gjødslen nederst og væsken øverst. Vakuumutgjødsling her er veldig vanlig og fungerer bra.

[Gjest Anonym]

Jahn Birger: Ved 5 meter brei renne, får du da hele spalter i den bredden? Eller må den ligge på drager? Da kan du vi stedet for drager dele renna i to med helstøpt vegg mellom. Ikke dyrere en å støpe drager det.