God timebetaling i kornproduksjon

[Gjest Anonym]

Me har øka kornarealet de siste åra etter som mer areal har kommet

til drifta. Me treng endel ekstra spredeareal til kraftforkrevende produksjon uten om storfe gras og potetproduksjon.

Me har rekna ut at arbeidstid på 400mål ligger på rett under 120t.

Da er vel og merke ikkje utkjøring av husdyrgjødsel tatt med, det

må ut uansett.Var gode avlinger i år tørt korn.maskinkostnadene

er lave med innkjøp av mye brukt utstyr samt bruk av lite kunstgjødsel da me nytter mye husdyrgjødsel.

Sett i forhold til arbeidsvederlaget i melkeproduksjonen er det for

korn formidabelt pr arbedd time.

Det som er nøkkelen er store areal lite stein effektive rimelige

maskiner samt innleie av tresker såfremt man bruker en entrpenør

som kommer når han skal.

[Gjest]

Me har øka kornarealet de siste åra etter som mer areal har kommet

til drifta. Me treng endel ekstra spredeareal til kraftforkrevende produksjon uten om storfe gras og potetproduksjon.

Me har rekna ut at arbeidstid på 400mål ligger på rett under 120t.

Da er vel og merke ikkje utkjøring av husdyrgjødsel tatt med, det

må ut uansett.Var gode avlinger i år tørt korn.maskinkostnadene

er lave med innkjøp av mye brukt utstyr samt bruk av lite kunstgjødsel da me nytter mye husdyrgjødsel.

Sett i forhold til arbeidsvederlaget i melkeproduksjonen er det for

korn formidabelt pr arbedd time.

Det som er nøkkelen er store areal lite stein effektive rimelige

maskiner samt innleie av tresker såfremt man bruker en entrpenør

som kommer når han skal.

[Gjest Anonym]

Hva er det du vil si?

Tommelregelen er vel 1 til 2 timers arbeid pr dekar når du skal dyrke korn. Så du har sånn sett et supereffektivt opplegg.

At økonomien i kornproduksjon er kjempegod i forhold til tidsforbruk?

Det er det bred enighet om. I områder med gode dyrkingsforhold for korn er alternativverdien på jorda så høy at korn konkurrerer ut melkeproduksjon på intensivt beite. (helt utrolig!)

Og i leiejordsmarkedet vinner alltid korn.

Det er ytterst betenkelig at Nortura får så mye motbør på forslaget sitt til den nye landbruksmeldinga, der de sier at kornprisen må ned. Per Olaf Lundteigen vil ha kornprisen opp. Følgen av Lundteigens forslag er at alle områder som er klimatisk og arronderingsmessig egnet til korndyrking vil få en kraftig dreining fra grovfôrbasert husdyrhold til korn etterhvert som fjøsene og kubøndene blir nedslitt. Melk blir flyttet langt opp i distriktstilskudds/sone-land der det er umulig å dyrke korn.

Kanskje vi her på berget heller skal prøve å samordne kornprisen med det dyra kan betale for kornet? Resten av verden styrer etter en slik modell. Her i Norge holder vi fast på planøkonomi.

[Gjest Peder_1]

Det bør innførast meir kvalitetsbetaling på korn. Slutte å betale for giftig korn fullt av mykotoksiner. Slikt korn bør brennast.

[Gjest Anonym]

Til ravi

Det eg vil fram til er som du er inne på at arbeidsvederlaget i kornproduksjon pr time er rimelig høyt hvis en har edruelige

maskinkostnader. Hvis Lundteigen og kornprodusenter får

opp kornprisen noe særlig mer vil det bli umulig å drive med

gris og fjørfe i dette landet kor kven skal kjøpa kornet då.

Du skriver og at tommelregelen er 1 til 2 da pr time det er

nok for gamle tall. Det som tar mest tid hos oss er pløying

da me må få ned husdyrgjødsla. Etterpå går det rimelig fort,

mange i korndistrika bruker ikkje plog da går det jo enda fortere.

[Gjest Anonym]

Dere som sier det er så god økonomi i korn produksjon legg frem noen tall. Avling pr dekar og hva slags kostnader dere har.

[Gjest Anonym]

Har noen erfaringstall for kornproduksjon

Såfrø plantevern 230 tresking 140 gjødsel 60 da me nytter mye

husdyrgjødsel mskinkostnader 270t eks mann.

maskiner, traktorer,sprøyte hengere og jordarbeidingsredskaper

blir og brukt i gras og potetproduksjon. Ak tilskud og salg av endel

halm går opp mot leiepris jord som er satt til 500.-

Avling ca550-600kg pr da og tørt korn gir ca1100pr da

Sitter da igjen med en fortjenest på 400pr x400da 160 000 fordelt

på 130t blir det ca 1200t

160 000 i fortjeneste er jo dårlig på 400da i forhold til potet og melkeproduksjon men pr nedlagt time arbeid er det veldig bra.

[Gjest Anonym]

ganske på tryne samenligning!!!!!!!

 

dra deg hit du å betal 6-700 kr målet for leiejord etter det kjøper du såkorn .gjødsel,plantevern middel kansje du må levere alt kornet rått like før vinteren kommer et år m saftig trekk.

det er ikke vanskerlig å drive med lave maskinkostnader,men er da morro å kunne kjøpe seg en ny traktor å.

onkelen min har 40 mål som min far har gjort alt på i alle år mot diesel penger. på en julefest la han ut om godt han skulle ha det om han hadde hatt 400 mulig klart det er bra om noen gjør jobben gratis!

 

har da hatt mjølke ku her å der er det da mjølka som er intekt om du baller rund med å melke 300 l mjølk på 1 time eller 14 så er det jo samme intekt men ulik timepeng om det er så viktig å tenke i de baner

 

skryter gjerne jeg av at korn er drit bra

[Gjest camaro_1]

Har du god kornjord og/eller kan bruke mye husdyrgjødsel, samt vekstskifte mellom korn og gras, da er kanskje 550-600 kg pr. da mulig enkelte steder.

De aller fleste må nøye seg med 350-400 kg pr. da. I tillegg vil tørkekostnader/tørketrekk være betydelige enkelte år.

[Gjest Anonym]

Det var ekstremt lave maskin kostnader 35000 per år og veldig gode avlinger og en bør vel ta høyde for litt tørke utgifter på kornet men hvis det regne stykket ditt stemmer så driver du veldig effektivt. Med timeforbruket ser det ut til at du driver redusert jordbearbeiding men får ikke det til og stemme med maskinkostnadene for da burde de være høyere etter min beregning.

[Gjest Peter_Raugland_1]

Det er (i alle fall) to måter å måle inntjenings effektiviteten på. Tid/tjent krone , Tjente kroner/daa. [alle tilskudd innregnet]

 

1. Om du driver med korn og har en dekkningsbidrag på 1time/1000 tjente kroner. Så kan en sammenlikne det med f.eks. fehold som gir en annen avkastning.

 

2. Om du driver med korn og har et dekkningsbidrag på 250 tjente kroner / 1 daa, så kan det også sammenliknes med f.eks. fehold også kan en se hva som gir den største avkastningen per daa.

 

Jeg vil tro at i eksempel 1 så kommer korndyrkning svært godt ut i forhold til fehold, mens i eksempel 2 så er det omvendt, om en altså holder produksjonene fra hverandre. Om en driver både emd fehold og med kornproduksjon så er det også mulig å finne det størrelsesforholdet som betaler best!

 

Da ender en vel opp med to forskjellige lønnsomhets uttrykk!

 

Nå har jeg ingen erfaring med fehold, så jeg aner ikke noe om lønnsomheten eller tidsforbruket i fehold. Men jeg regner med at både lønnsomhet og tidsbruk stiger proporsjonalt i begge produksjonene om en øker arealet, og synker om en minsker arealet. Så hver bonde har et punkt hvor det er like lønnsomt å drive fehold som å drive kornproduksjon. Følgelig blir noen bønder som kommer under og noen som kommer over dette punktet. Og det er vel det som avgjør hva en velger som produksjon?

 

Så skal en vel heller ikke kimse av ting som personligeforhold til fehold eller til korndyrking. Avkastning / daa alene er ikke et spennende tall, en er nødt til å veie det i mot tid og arealets størrelse. Slik ser jeg det. Uansett, så er dette en spennende debatt!

 

Mvh Peter Raugland.

[Gjest Anonym]

Det meste handler om valg og strategier utifra gårdens muligheter så

som jordstype beliggenhet stedets klimatiske forhold og ikkje minst

kapasitet på driveren sjøl.

Me hadde tjent mest penger på å bare hatt korn i heile jorda og hatt

godt betalt full jobb utenom det er det ingen tvil om.

Nå har det seg slik at det er interessen og gleden med å være

bonde drive med dyr følge syklusen til årstidene med produksjonene

ute på jorda er mer værdt enn å gå på jobb utenom. Ligger nesten i taket på 750t melk idag slik at me ikkje treng alt jorda til grovfor

produksjon, hadde kvotereglene vært anderledes ville me økt på med

storfe/melk okseopprett utenom eget påsett er ikkje så veldig intresant her så lenge me ligg i nullsonen.Det er ingen tvil om

avkastning pr da er mye høgare på intensivt melkeproduksjon

vil anta db mellom 2-3000 men det går mange mange timer på et

år skal prøve neste år å registrere timer på dyrestell forproduksjon

osv.

Vil til slutt bare si at grunnen til at eg startet denne tråden var at

det var veldig enkelt å rekne ut tidsforbruk osv i kornproduksjonen

og det var overraskende kor lite arbeid det var på dei 400da me hadde i år. Fortjenesten er god pr time og kornprisen må ikkje settes opp. Det vil bare ende med problemer for kraftforkrevende produksjoner som igjen vil slå tilbake på kornprodusentene.

[Gjest Anonym]

Bonde: Du har veldig rett, og jeg er glad for at du startet denne tråden.

Dersom du har nådd kvotetaket på melk og fremdeles har areal ledig til korn, så er du jammen velsignet med mye dyrkajord rundt deg...

Så et spørsmål til \&quot\;chr\&quot\;:

Du sier

\&quot\;-har da hatt mjølke ku her å der er det da mjølka som er intekt om du baller rund med å melke 300 l mjølk på 1 time eller 14 så er det jo samme intekt men ulik timepeng om det er så viktig å tenke i de baner \&quot\;

Vil du med dette si at melkebønder ikke trenger å tenke effektivitet?

Eller at melkebønder ikke trenger inntekt?

Følgen av skjevheten mellom timebetaling i de forskjellige produksjonene er rett og slett mer og mer korndyrking.

Norsk landbrukspolitikk trenger en omveltning.

Hvis ikke dyrkes det til slutt bare korn.

[Gjest Anonym]

til ravi

jo kansje jeg ikke utrykte meg helt korekt-

antallet slike bruk jeg sikter til har blitt redusert vesentlig siden kvotekjøp og samdrifter ble ganske vanlig

men jeg har sjøl sett \&quot\;kladde fjøs\&quot\; med horribele løsninger på daglige rutiner,å da går klokka lenge 2 ganger om dagen slik så bonden blir sliten å ikke har tid til andre gjøremål så da blir det jo dårlig time betalt?meiriet betaler jo for melka ikke antal timer en har melket/foret-måkt møkk.

melkeproduksjon er ingen lek så det er jo slik jeg ser det snart bare de beste/ivrigst igjen.

 

Da det gjelder korn så er det veldig bra på store års sikre jorder som er tidlige om våren tørke sterke og steinfrie med null dreneringsbehov klima som gir mulighet for ei god hveteavling. fortrinsvis jord som hører gården til. Da blir det bra timebetalt

Men jeg tror majoriteten har det som meg dvs må grøftes litt nå å da sten plukking i 4-5 dager i våronna kriker å kroker med skyggesider så selv om det er mye fin åker så blir snittet rundt 400 kg daa med vann%på ca20 da er ikke timesbetaling noe voldsom

Grøftet 25 daa i 09 med rådalshjul det kom på 120 000 m mva fikk nokk 80-100 kg mere en før mest pga tidliger våronn-det betaler seg jo ikke akurat fort!

jeg synes det er super gøy med jordbruk

[Gjest je_1]

Ser i bondebladet at einsidig kornproduksjon kjem på sisteplass når det er snakk om arbeidsvederlag pr årsverk. Kr 64000 er det dei har å rutte med. Er det altså slik at timebetalinga i kornproduksjon er usle 36 kr, viss eit årsverk er 1750 timar. Trådstartar hevdar at han brukar 120 timar på 400 mål! Er det då mogleg å bruke begrepet årsverk i kornproduksjon. Me kan jo ikkje forventa at kornbonden skal ligge på sofaen heile vinteren heller. Det eg vil fram til er at det må tas hensyn til at ein kornbonde har store moglegheiter til å henta inntekter andre plasser utanom sesongen, og at det då må tas hensyn til når resultatet frå driftsgranskingane vert lagt fram. Er det forresten nokon som veit kor mykje eit årsverk med korn tilsvarer i daa?

http://www.bondebladet.no/gaardsdrift/2010/12/09/ensidig-korn-paa-inntektsbunnen.aspx

[Gjest camaro_1]

Kanskje en avsporing, men...

Leverte i november bygg og fikk betalt 2,05 kr/kg. Kornet var tørt. Kjøpte Formel Biff til 3,68 kr/kg. Frakt kom i tillegg.

Hvorfor bruker ikke storfebønder som også dyrker korn, sitt eget korn til foring av okser/ungdyr?

[Gjest camaro_1]

Når jeg ser hvor mye tid jeg bruker på dyrene, følge opp kalvinger (nattarbeid),grashøsting,gjødselkjøring,gjerder osv. er det stor forskjell kontra korndyrking.

Men korndyrking er for mange ingen gullgruve.På mange distrikter ser jeg jorda er utpint etter flere tiår med ensidig dyrking. Avlingene går ned, sykdomsangrep,mer sprøyting,tyngre maskiner som høster under våtere forhold, pakkskader,mangel på grøfting og kalking, dyrere kunstgjødsel osv.og høyere leie.

Der det er brukt husdyrgjødsel og vekstskifte med gras har man oftest 100 kg mer korn pr.da. og mye bedre halmavling. I det hele tatt er åkeren mer frisk og frodig.

Tror ikke vi skal henge ut kornbonden. Han har tilpasset seg kanaliseringspolitikken og funnet jobb utenom slik at vi andre kan drive med dyr.

[Gjest Anonym]

Camaro har et suverent innlegg selv om jeg ikke ville underskrive på riktig alle \&quot\;feilene.\&quot\; Men man får et dårligere vekstskifte uten gras og husdyrgjødsel i omløpet, og det har sine konsekvenser.

Påstand om 120 timer på 400 da er imponerende (eller misvisende.) Er en del av en relativt stor enhet i korn og min summering av minutter under optimale forhold er ca 20 minutter pr da I REN KJØRETID PÅ JORDET inkl. tresking, sprøyting og gjødsling. I tillegg kommer logistikk, vedlikehold og rep. av maskiner, vasking, planlegging, kornkjøring etc. Totalt ligger vi på 0,9 timer pr da, alt inkudert (tar all transport og det meste av vedlikeholdet selv) og det er nok betydelig under snittet.

Inntekten pr time er bedre enn da jeg var melkebonde, men selv om jeg har nok timer pr år til å drive dette alene, har jeg ikke nok timer pr døgn i sesongene til å drive alene, og inntekten må følgelig deles på fler og totalinntekten blir temmelig begrenset. Derved må det kombineres med andre jobber, og man må bruke ferier, avspasering, goddwill fra arbeidsgiver og måneskinn til å få det til å gå rundt. Det hadde nok vært langt bedre betalt pr time å gått på overtid på jobben........

[Gjest Anonym]

Det er mange måter å regne timer på. Regner dere med tid til transport, sprøyting, floghavrekontroll,reparasjon av drenering, vedlikehold av driftsbygninger, renhold og vedlikehold av makinpark, regnskapsføring, tid til dokumentasjon av produksjonen og litt kontorarbeid.

Å rave seg gjennom våronna på enkleste vis og meie av noe fjon som har overlevd til høsten, kaller jeg ikke kornproduksjon, det kaller jeg tilskuddshøsting.

Jeg vil være en seriøs kornprodusent og levere mengde og kvalitet. Da må det arbeid til. Mulig timelønna blir lavere men nettoen blir i alle fall større.