Jump to content

Landbruksforhandlingane


Guest

Recommended Posts

Hei driv med sau

Har eit forslag til landbruksforhandlingane

- tillskott til påsettelamma.( Slik det er i dag får ein berre tillskott til dei over 1 år)

Kva synes dokke om dette ?

Har dokke andre forslag ?

 

Helsing Gardbrukar

Link to comment
Share on other sites

Hei driv med sau

Har eit forslag til landbruksforhandlingane

- tillskott til påsettelamma.( Slik det er i dag får ein berre tillskott til dei over 1 år)

Kva synes dokke om dette ?

Har dokke andre forslag ?

 

Helsing Gardbrukar

Link to comment
Share on other sites

Ja, fint. Da får vi tilskudd for å fore de lamma som ikke er slaktemodene til over jul også... Nei. Tror det er mer rettferdig å fordele potten på søyer over 1 år. Potten er den samme, men det er jo den vi slåss for å øke. Tror det er riktigere at vi får for de som skal være mødre, og ikke risikerer at det blir utbetalt for \&quot\;skraplam\&quot\; som er satt på men ikke har tatt seg og blir slakta på nyåret...
Link to comment
Share on other sites

Eg synes ein burde skilja mellom \&quot\;små lamma\&quot\; som ein slaktar i feb./mars og påsettelamma som ein vil ta vare. Ein kunne foreks. hatt telledato ved beiteslepp
Link to comment
Share on other sites

blir for dyrt å administrere sånne ting. Bedre å få betalt bedre for sauene da.....Alt for mange tilskuddsryttere i sauenæringa ...
Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
Guest Peter_Raugland_1

Hvorfor kan det ikke hete: Dagligvarebutikk tilskudd? Slik at butikkene kan subsidieres til å kjøpe produktene av bonden til den prisen det koster å lage produktene.

 

Jeg er så lei av å lese om bønder som diskuterer tilskudd. Det må da være mye lettere for staten å forhandle med 5 butikker, enn 50.000 bønder.

Link to comment
Share on other sites

Guest Apple_farmer_1
Nå forhandles det jo ikke med hver enkelt bonde da. Kun med Bondelaget og Småbrukerlaget, og så trekker Småbrukerlaget seg hvert år, så det bare blir Bondelaget igjen. Er nok lettere å forhandle med Bondelaget enn med 5 butikkjeder...
Link to comment
Share on other sites

Guest Peter_Raugland_1

Det vet jeg godt. Et bittelite knippe mennesker skal ta avgjørelser for 50.000 bønder. Konsekvensen blir jo splid fra sauebonde til korn bonde osv. Jeg tror personlig (tror, jeg vet ikke) at verdikjeden fra jord til butikk til forbruker kollektivt ville tjent mer på at det var butikkene som skulle forhandle frem et \&quot\;Dagligvarekjede oppgjør!\&quot\; På den måten kan sauebonden ta seg betalt for hva det koster å lage en sau + timebetaling a 125.

 

Jeg har bare en følelse av at Hagen, Reitan, etc kan det der litt bedre enn de som representerer Bøndene. Se hvor deres retorikk og forhandlingsevne har tatt dem. Se så hvor bondens tro på Bondelaget har tatt dem. Hvem er best egnet til å dra penger inn i næringa?

Link to comment
Share on other sites

Guest Anonym
Vis Reitan og co skal føre forhandlinger for den norske bonde så blir vi leilendinger alle sammen. Vi går i fjøset eid av Rimi, forer med Kraftfor eid av Rimi, sår med korn som er eid av Rimi tresker korn som er eid av Rimi. Er vi heldig blir vi ikke skyldig penger når vi handler for mere i Rimi butikken en vi får i lønn av Rimi
Link to comment
Share on other sites

Guest Peter_Raugland_1

En kan si hva en vil, men om en lever av å selge produkter og ikke er nøye på å selge til høy nok pris så ender en opp like fattig som det bønder er i Norge. På et tidspunkt har noe vært \&quot\;fornøyd\&quot\; med dårlig betalt, noe butikkene har lært og utnyttet.

 

Kanskje norske kunder ikke vil ha norsk mat? Neivel, så burde vi kanskje finne på noe annet? Barnehager og gards museum?

 

Hvor stor % av matvarene i en dagligvarebutikk har sitt opphav i Norge? Hadde noen brydd seg om de matvarene forsvant ut av butikken? Hva med å sende alle matvarene inn i en egen butikk og selge de til markedspris med det argumentet at de ikke er produsert med tilskudd fra staten.

 

Det vil være mye mer eksklusivt enn økologisk. Hva med økonomisk mat? Det er ingen grunn til at denne maten ikke skal ha et Ø merke.

 

Hvorfor har vi ikke en Fairtrade ordning i Norge? Hvor en betaler litt ekstra, slik at bøndene er sikkert god betaling? Hvorfor har norske forbrukere så stor sympati med banandyrkere sydpå, men har avsky for norske bønder? Er ikke en bonde en bonde?

 

Føler DU som bonde at du tjener godt og at ditt arbeid blir satt pris på? Ja eller nei? Nei? Men du driver med noe du liker, så da er det ok? Ja eller nei?

 

God helg.

Mvh Peter.

Link to comment
Share on other sites

Guest Peter_Raugland_1

Solus.

 

Med den teksten setter du deg selv som bonde i en offer-rolle. \&quot\;jeg er bonde og klarer ikke å ta betalt for varene mine, slik at jeg må kjøpe det tilbake fra Rimi for mer enn de kjøpte det av meg... buhu..\&quot\;

 

På Rema1000 kan en kjøpe GRILL-Poteter, det er 9 poteter delt i to, slik at en har 18 biter i et foile-brett. Potetene er dyppet i en marinade. Det koster 40,-. Hvor mye betaler Rema1000 dere for potetene deres? Hvor mange KG med poteter får de for 40,-? 50 KG, 100KG?

 

Hvor vanskelig er det for deg som bonde å dele poteter i to, dyppe det i marinade, pakke det og selge til butikken? Det er jo ikke akkurat en jobb som krever over 100 i IQ og 5 år på BI?

 

Tenk om det fantes en butikk hvor du kunne selge denne varen og få 15-20,- pakken? Hadde du da tatt deg bryet med å foredle potetene?

 

Altså. Jeg er den som har mest lyst i verden til å ha en stor traktor, stor såmaskin, stor tresker og selge korn til FK i stor stil. Ingen tvil. Men med en gammal selvbinder kan jeg få mange kroner ut av et dekar med havre. Hvorfor? Fordi menneskene ikke trenger fuglenek, derfor betaler de mye for det! Kjøp den samme mengden havre, tresket, kvernet, pakket, til en brøkdel av prisen. Hvem betaler det utlegget? Det er bonden, det er i alle fall ikke kverna, maskinbutikken, dagligvarebutikken, spedisjonsfirmaet, de ansatte i bedriftene. DU betaler for foredlingen, og tapet.

 

Om du ikke syntes Rimi betaler godt, så ikke selg maten din til Rimi, gjør noe med den og selg den til noen andre. Og om ingen vil ha produktet du selger, så kanskje det er et dårlig produkt?

 

Jeg stiller bare noe spørsmål og er klar til å få som hatten passer. Markedet for fuglenek har jo sin øvre terskel, men det har kanskje norsk mel også? Jeg vet ikke.

 

Jeg for min del hadde gladlig byttet bort tilskudd mot fri disponering av egen eiendom, a.k.a mindre regulering. Mulighet til å satse fritt på sekundær næring og salg av produkter til markedspris. Any day Brekk!

Link to comment
Share on other sites

Guest Anonym

Enig med deg i det du sier om å sende de norske matvarene inn i egen butikk.

Hvorfor kan ikke det norske landbruket ta hånd om sluttleddet selv i steden for å gi bort overskuddet bort til Reitan og Hagen?

Ville det komme i konflikt med lover og regler?

Link to comment
Share on other sites

Guest Anonym

Må si med enig i mange av tankene til Raugland her. Den subsidie- og tilskuddspolitikken som har vært ført i Norge (Europa) etter krigen har for det meste vært til skade for bøndene. Den fører kun til overproduksjon, prispress, reguleringer, ineffektivitet, og dårlig omdømme av landbruket pga at \&quot\;skattepengene til folk brukes til å holde bøndene i live\&quot\;.

 

Faktum er at folk må ha mat. Hvis ikke sulter de ihjel. Og folk må også betale det maten koster, enten i butikken, eller over skatteseddelen. Hvis ikke sulter de ihjel.

 

Men slik systemet er nå, så skjønner ikke folk at det er maten sin de betaler for når de må betale skatt for å subsidiere landbruket. Mange tror maten egentlig koster det de betaler i butikken.

 

Derfor er tiden overmoden for å erstatte all landbruksstøtte med en prissubsidiering i butikken.

 

På prislappen kan det stå:

pris kr 25,-

rabatt kr 10,-

å betale kr 15,-

 

Et slikt system oppmuntrer bonden til å produsere mest mulig effektivt (isteden for å lete etter tilskuddsmuligheter), og bevisstgjør forbrukerne på hva maten egentlig koster. Og de som ikke skjønner det blir i det minste glade for å få \&quot\;rabatt\&quot\; \;-)

Link to comment
Share on other sites

Guest Peter_Raugland_1

Rune: Hva med å tappe melken på flaske selv, kjøpe en gammal pickup (veteran) og ansette en til å sette melka i glassflasker på døra hos kundene i et lite jern-stativ? Ta deg så den tiden det tar å fortell kundene om at du ikke hever tilskudd, derfor koster Melken hva den koster, men de betaler i alle fall ikke for melka i skatt. Du driver det så kostnadseffektivt som mulig. Det er økonomisk melk. Melk 2.0

 

Kanskje får du penger til en gammel Dodge av Innovasjon Norge? Kjør melka rundt bakpå lasteplanet. Jeg regner med at du er gammel i gamet og har spunnet mang en tanke i fjøset over åra, har hatt en ide eller to, hva med å satse på noen av dem?! Selg kvota, men ikke stopp med melkeproduksjonen! (Det er vel ikke ulovlig å ha kuer?) Bruk pengene til å innvestere i \&quot\;Runes Melkebil.\&quot\; Når du har forretningen i gang, så søker du om hjelp til å utvikle Logo, Brand, etc. Dette støtter Innovasjon Norge deg til. Puss opp stabburet, ta pengene det gir. Men kun fordi VITSEN ikke skal være på din bekostning.

 

Selg direkte til kunden! Du slipper å betale for: 1, Melkebilen, 2. Tine, 3. Lastebil til ASKO, 4. Lager på ASKO, 5, Lastebil fra ASKO til Butikk, 4. Arbeideren i \'\'\'\'melka\'\'\'\', 5. Kassedama, 6. Dagligleder, 7. Rema1000 itself. Hvem vet, kanskje behøvde ikke melk rett på døra være så dyrt?

 

Kanskje når dagen er omme så vil det ha noe for seg? Og kanskje kanskje kanskje, er mann litt glad for NOEN av ordningen Innovasjon Norge har til å støtte innovasjon i bygdene..

 

Paradoks: å ta noen skritt tilbake er innovasjon, men om å pusse opp stabbur er innovasjon ....

Link to comment
Share on other sites

Guest Peter_Raugland_1

Altså. Du nevner sykepleiere. Jeg syntes det er på høytid at disse deilige menneskene som gjør en så viktig jobb for Norge får tilgang til den samme lønns modellen som det dere produktive bønder har.

 

Overlevde pasienten over jul? Ok, men da får du et tillegg på 5,-

Hvor mange pasienter behandler du? Hvor mange kvadratmeter sengeplass opptar de? Ok, 100 kvadratmeter, det er 3,- kvadratmeteren. 300,- Godt!

Hvor mye medisin gir du? Åjah, nå skal du helst ikke gi slik medisin, den virker, fra nå av er det ikke lov med Morfin, du må klare å lindre pasientens smerter uten morfin fra nå av... Eller, altså, du kan jo søke til helsedirektoratet om dispensasjon.

Har du gjort noe nyttig for passienten? Sunget en sang? Godt, 500,- Du vet\; det er SLIKE tiltak fra Sykepleieren som verdsettes av helse Norge.

 

Men slik er det vel ikke? De får 200 timen fordi den jobben de gjør er livsviktig. Det er 1 av 2 grunner til at bønder ikke får betalt for den jobben de gjør\; 1. Fordi den ikke er livsviktig, eller 2. Fordi de ikke klarer å ta betalt for varen.

 

Jeg vet ikke hvilken sannhet som er hardest å svelge.

Link to comment
Share on other sites

Guest Apple_farmer_1

Her var det mye rart\; det burde egentelig vært i forskjellige tråder, men OK.

@Rune: Hva er det med fjøset ditt som MT ikke godtar? Er det umulig å bygge det om for å få det godkjent? Sjæl har jeg oppgradert det gamle båsfjøset med ny kalveavd. med halmtalle, har skinnebane, avtagere, ny innredning osv. og har tenkt å tjene penger på båsfjøset mitt, så kan de andre som har bygd robotfjøs og har x millioner i gjeld klage i avisa mens de kjører bygda rundt og samler inn rundballer fra smålapper for å fore dyra sine... Jeg fikk både lån m/rentestøtte og investeringstilskudd fra Innovasjon Norge (det var til tilbygget for kalv, plansilo, ekstra gjødsellager og diverse oppgradering i fjøset). Tok det over flere år og kom ganske godt ut av det. Men at økonomien burde vært tilstede for å bygge nytt er jeg selvfølgelig enig i.

Link to comment
Share on other sites

Guest Apple_farmer_1
Mer @Rune: Jeg er helt enig med deg i at det hadde vært mer tilfredsstillende å fått skikkelig betalt for det en produserer. Når det er manko på mat i verden er det ganske meningsløst å se på at det gis ekstra tilskudd for å fylle opp hele fjøs med gamle raser som mjølker 5 liter om dagen og hvor jorda drives så dårlig at det ikke er for nok til dyra, men tilskudda kommer allikevel. Burde heller vært trekk i tilskudd for dårlig drift.
Link to comment
Share on other sites

Guest Apple_farmer_1
Så litt fakta om Tine og distribusjon. Vi bøndene eier Tine, og det er et faktum at vi må betale tarifflønn til alle ansatte, den går opp, kostnadene våre går opp, men betalingen til bonden har ikke holdt tritt. Når det gjelder Tine-produkter så går de direkte fra Tine til butikk. Vi betaler ikke ASKO-sjåfør, ASKO-lager og ASKO-sjåfør til butikk, dette går direkte fra meieriets lager til butikk transportert av LFD (Landbrukets FerskvareDistribusjon) som dessverre i praksis bare Tine bruker nå, Nortura trakk seg ut for noen år siden og overlot mer til kjedenes eget apparat.
Link to comment
Share on other sites

Guest Peter_Raugland_1

Kanskje du burde ta med noen dyr til Oslo? Det er i alle fall nok restauranter i Oslo, de skal jo uansett ha kjøtt, de trenger bein til kraft, etc. De kan jo like gjerne kjøpe det av deg som noen andre? Du kan i alle fall få dem til å tro at de burde kjøpe av deg (altså SELGE produktet du lager). Kanskje du forer med noe spesielt som gir deilig smak i kjøttet? Kanskje har dine dyr en spesielt god tilværelse? Du kan jo selge produktet på de argumentene?. Eller dette er kanskje ikke tradisjonelt nok? Det er ikke sånn bønder skal være? De skal stå i fjøset mens butikkene selger mat?

 

 

\&quot\;Det er for å få sikker avsetning på kjøtt og mjølk at vi har gått sammen om meierier og slakterier, og som etter hvert har utviklet seg til konsernene Tine og Nortura. Ingen vil vel tilbake til den tida da bonden tok mjølka på hestekjerre og dro til byen og håpet å få solgt den?\&quot\;

 

Nei de ansatte i Tine vil nok ikke det. Sikker avkastning. Ok. Hva betyr de to ordene? Godt betalt? Like dårlig betalt som naboen med spesial dyr som gir 5 liter melk? At alle får solgt sin melk, slik at en sammen deler de totale inntektene fra melke salget / liter? At den dårligste produsenten faktisk tjener på melken sin? At den dyktigste produsenten ikke kan øke sin produksjon p.g.a kvoter? Høres ikke det litt ut som et system utprøvd av nabolandet vårt?

 

Rune skal slippe å selge melk rett til kunde om det ikke er noe han tjener på.

 

Vi er enige om at det er likegyldig om det er ASKO eller LFD som leverer melka? Sjåføren skal ha 200,- / timen for å sitte bak rattet, det er vel ikke veldig langt fra tariffen?

 

Men hvem skaper verdiene? Er det Sjåføren? Eller alle de hos Tine du skal betale tarifflønn til? Hvem tar den økonomiske usikkerheten i verdikjeden? Hvem sitter med usikkerheten med tanke på utfallet av avlingene? Er det deg eller selgerne i Tine? Er det kanskje kjøleroms ansvarlige hos Tine? Men det er klart de må nesten få tarifflønn, hvis ikke så hadde de kanskje ikke gjort jobben?

 

Hvor tror du det er lettest å kutte inntektene, hos arbeiderne i Tine eller hos bonden? Hvor mange hadde valgt å jobbe i Tine om lønnsmodellen var slik at ingen hadde høyere timelønn enn bonden, om lønnen skal opp må timelønnen til bonden opp først?

 

Slik det ser ut her jeg sitter så kommer du bare ikke best ut av den løsningen dere har vært så flinke å fått på plass for dere selv, altså med mindre du har en timelønn på 200,- Det har du kanskje?

 

Du forsvarer Tine og de ansatte i Tine godt, du er lojal, og det er bra. Men hvem taper og hvem tjener på din lojalitet?

Link to comment
Share on other sites

Guest spelarjakob_1

Årsverkinntekta har stade still i over tretti år. Antallet bønder er nesten halvert på same tid.

Vi har fått ei mengd med institusjonar som skal kontrollere at bonden gjer slik VI vil.

Dette kallar eg ensretting. Nye idear og kreativitet er bannlyst og straffa.

Kor mykje av bondens pengar som går til her, får vi ikkje vite.

Bondelaget og \&quot\; bondens \&quot\; organisasjonar synest det går bra.

Om du samanliknar jordbruket med eit tre, der bonden er rota, så er det treet skikkeleg ringbarka.

Dette er situasjonen idag i kortversjon.

Så til RUNE: Du er ein skrivande person, og eg likar å lese det Du kjem fram med. Ettersom eg forstår er Du iferd med å ta konsekvensen av det eg har anført ovanfor. Kanskje Du skulle overveie freelanceskriving i Bedre Gardsdrift. Det er vel den som har skoen på , som veit kvar den knip?

Link to comment
Share on other sites

Guest Anonym

Vi som bønder tjener i allefall ikke på å ødelegge/ kvitte oss med Tine, Nortura etc. Det at de er der, en forutsetning for at de andre mottagerene våre ikke kutter produsentprisene. Kvoter og konsesjonsgrenser: prøv på nytt å skape overproduksjon og se hva du tjener da! En alles kamp mot alle har EN stor taper: bondestanden! Lær av historien!

\&quot\;Selg produktene selv\&quot\; En nærliggende tanke. Regelverk (Mattilsyn, EU-regler etc) har andre kommentert.

Som bonde har jeg kompetanse i agronomi, dyr og dyrehelse, mekanikk, byggfag, økonomi, bedriftsledelse mm. Hvor mange fag skal en bonde håndtere hvis han også skulle kunne fagene om foredling og salg på toppen? Noen kan det åpenbart, men en bonde avkreves flere fagområder allerede i sin primærproduksjon enn de aller fleste andre yrker.

Tid: da jeg drev fulltids med melk, kjøtt, korn og skog hadde jeg 3500 arbeidstimer i året. Hvor skulle jeg tatt de siste timene som skulle gått til å vidreforeldle og salg?

For mange produksjonsområder sider du? Mulig det, men en del kjøtt følger automatisk av melk. Jeg hadde driftsapparatet, husene og for og spredearealet for ammeku og okser. Korn? Kanskje det kunne vært kuttet ut, men det var jo spredearealet. Dessuten gav det optimalt vekstskifte og sunnhetstilstand (lite sprøytebehov) som jeg nøt godt av både i grasproduksjon og kornproduksjon. Mesteparten av produksjonsapparatet hadde jeg alt i grasproduksjonen. Skog? Det meste var allerede satt bort til maskinell drift. Det vesle en tok selv var på vinteren i en periode med litt mindre arbeid på gården for øvrig.

Kutte ned på produksjonen for å skaffe fler timer? Det er de siste literene og de siste timene i fjøset jeg tjente mest på.

Ansette røkter slik at jeg kunne bruke mer tid til vidreforedling og slag? Men røkteren skal jo ha tarifflønn, 5 uker med ferie og 37,5 timers arbeidsuke.

Ansette en meierist til å foredle melka? Det var det jeg valgte. Han er ansatt i Tine og jeg kunne dele lønna med flere bønder.

Selv om dekningsbidraget kunne bli litt høyere pr liter eller kg, ville det aldri dekke økte faste kostnader.

 

Tilskudd uten produksjonskrav: vi har internasjonale avtaler som låser mye av tilskudda til ikke-produksjonsdrivende tilskudd.

Det er ikke så vanskelig på peke på feil og skjevheter. Og på alle de som vi synes gjør en dyr og dårlig jobb. Eller de som tar penga våre. Men det hadde vært mer konstuktivt å komme med REALISTISKE løsninger og ideer. Fint at noen prøver, men mye ser ut til å være lite gjennomtenkt.

PS: nisjenæringer kan gi, og gir, en del arbeidsplasser. Men det kan aldri bli basis: noen (de fleste) må produsere volumvarene og de skal også ha sin inntektsmulighet.

 

Håper ikke frustrasjonen flommer for sterkt. Jeg ELSKER yrket mitt (jeg er fremdeles bonde, omtrent på halv tid)

Link to comment
Share on other sites

Guest Anonym
Men er det noen regler eller lover som forbyr landbrukets bedrifter som Nortura, Tine etc.. Å gå sammen å drive dagligvare butikker selv?
Link to comment
Share on other sites

Guest Anonym

Og, Peter R. Direkte salg/produksjon av melk uten kvote er ikke tillatt. Du kan lage ost ol, men ikke tappe melk for salg! Så den ideen er ikke særlig god.

PLS har en grei virkelighetsbeskrivelse. Godt noen har beina på jorda ennå.

Link to comment
Share on other sites

Guest Anonym
Og det er ikke lover og regler som forhindrer TINE og NORTURA i å starte butikk, men de har stor respekt for sine 4 kunder og vil ikke tråkke de på tærne med noe sånt.
Link to comment
Share on other sites

Guest Peter_Raugland_1

For det første er jeg ikke melkebonde og sitter ikke på den samme kompetansen og regelkunnskap som dere, jeg sliter heller ikke med de samme utfordringene som dere gjør, så om jeg foreslår at dere selger melk fra jur til munn uten for mye papir arbeide så beklager jeg om det støter noen. Det er ikke fordi jeg ikke har benene plantet på jorda, det var bare for å trigge evnen til å se litt alternativt på situasjonen deres. Hvordan skal dere ellers komme opp med en løsning som kan betale mer?

 

Et annet spørsmål jeg vil stille er\; hvor mye administrasjon kreves EGENTLIG for å få melk fra ku til forbruker på en sunn og trygg måte? Hvor mange døde av e.coli e.l. ved å drikke melk for 50 år siden? Jeg har vært litt rundt i verden og jeg har aldri dødd av melk, og kan virkelig ikke tenke meg at kravene til å produsere og selge melk i f.eks. Xin Jiang, vest Kina er like stramme som i Norge?

 

Det er vanskelig å se at det byråkratiet som er tilknyttet landbruks produksjon gavner i forhold til hva det koster. Får bonden den samme timebetalingen for å fylle ut skjemaer som det byråkratene får for å lese dem? Hvorfor er det rettferdig at bonden ikke har den samme timebetalingen for det samme arbeidet? Hvorfor er det bondens byrde å utfylle papirene? Hvorfor ligger ikke byrden hos f.eks. kjøper av produktene? Hos Findus, Tine, Gartnerhallen, Nortura, etc? Hadde ikke det vært deilig? Kanskje det ikke er slik fordi de som skal sørge for å dokumentere melka, kjøttet, grønnsakene skal ha betalt for det? Og som alle vet, bonden gjør det jo gratis og vet hva han driver med.

 

Men jeg også forstår at antallet med bønder skal ned, ned, ned og ned. Melk skal kjøpes fra Danmark, korn fra Kashakstan, Kjøtt fra Russland, grønnsaker fra Italia, poteter fra Frankrike. Det er billigere enn å kjøpe de samme produktene fra norske bønder. Det er vel et tankesett? Litt deprimerende hva? Hvorfor er alle så enige om dette? Hvorfor er det ikke enighet om at melk fra fjellet er en eksportartikkel? Hvorfor er ikke Danske forbrukere desperate etter økologisk melk fra fjellet i Norge? Altså, Arla kjører da melkebilene sine lenger nord enn Skagen. Hvorfor går ingen av dem til Norge?

 

 

 

Men uansett. Dere virker jo særdeles fornøyd med Tine, Nortura, tingenes tilstand, så jeg skal ikke stille flere spørsmål. Jeg hadde bare fått en følelse av at dere ikke var så glad for utsiktene for melke produksjon i Norge. Jeg håper bare ikke dere TROR at det vil bli bedre, med mindre dere gjør noe annerledes, og det er ikke å stemme på FrP eller melde seg inn i Bondelaget.

 

SE HER:

http://www.bondelaget.no/oekonomi-og-skatt/posteringsnoekler-for-landbruksregnskap-med-binaeringer-article49606-329.html

 

 

Gå inn på www.bondelaget.no , se igjennom hovedsiden og spørr deg så: Alle disse menneskene på denne siden som er avbildet som skal reppresentere mine interesser. HVA ER EGENTLIG DERES INTERESSER, HVORFOR ER DE I BONDELAGET? For å sitte rundt smarte konferanse bord og diskutere? Eller for å være ute i jorda og jobbe? Hvilket inntrykk får du?

 

Hvorfor ønsker du å betale for at folk skal sitte rundt et bord og diskutere?

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...