skal vi ha bønder i norge?

[Gjest Anonym]

Det er vel liten tvil om at det er en felles oppfatning at inntektsnivået er for lavt i Norsk landbruk.

Jeg er så freidig at jeg spør, er det vilje blant mine yrkesbrødre til å sette makt bak krava?

[Gjest Anonym]

Ser det er mange som ikkje er nøgde. selg garden då og bli snekker. Kvifor erga seg over meieri og slakteri når det er oss bønder som har fått dei der dei er i dag. våres egne orginisasjoner har og bidratr med full støtte frå medlemane. likar du det ikkje bytt jobb.....

[Gjest Anonym]

Problemet ditt Ola Bonde, er at du ikke har noen makt å sette bak krava.

[Gjest Anonym]

Ta tilskudd fra alle hobbybønder.....( trengs ikkje støtte for å drive hobby), og gi det til dei som lever av garden eller har ein stor del av inntekta frå garden. Alt for mange tilskuddsjegerar i landbruket. Driv litt for løye, og har fordeler med avskriving av alt slags dei har lyst på. Skal vedde på halvparten av tilskotet til landbruket havner i denne kategorien. Da vil det bli langt bedre for dei som vil drive, og kansje ikkje fult så interessant for dei som vil utnytte div. \&quot\;fordeler\&quot\; med å drive en liten jordlapp.

[Gjest Anonym]

Ta tilskudd fra alle bønder som ikke har en skikkelig jobb ved siden av....., og gi det til dei som bruker \&quot\;fritida\&quot\; si på matproduksjon. Alt for mange som ikke bidrar med lønnsomme jobber her i landet. Driv litt for løye, og har fordeler med avskriving av alt slags dei har lyst på. Skal vedde på halvparten av tilskotet til landbruket havner i denne kategorien. Da vil det bli langt bedre for dei som vil drive gården i tillegg til en skikkelig jobb, og kansje ikkje fult så interessant for dei som vil utnytte div. \&quot\;fordeler\&quot\; med å bruke hele arbeidsdagen på å drive en liten jordlapp.

[Gjest Anonym]

Men korleis gjer ein dette? Eg kjenner ekstreme tilfeller der ein bonde har minstekvote og ikkje jobb utanom og ein annan har 200.000 liter i kvote og halv jobb utanom. Kven skal ein ta tilskotet frå? Eg trur vi bør oppmuntre til å redusere byråkratiet og ikkje auke det.

 

Den beste måten å kome dette i møte på er å flytte tilskot frå antall dyreeiningar/areal til faktisk produksjon i form av grunntilskot og distrikstilskot. Direkte auke i målpris er vanskeleg då marknad utanom på storfe ikkje tillet det.

[Gjest Anonym]

Jeg fatter ikke at det skal være nødvendig å gå i strupen på hverandre!

Dersom noen ønsker å jobbe ræva av seg gir jordbruket gode muligheter for det, og dersom noen vil drive litt mer tilbakelent er det også rom for det. Jeg tror ei midlere løsning gir størst nettoinntekt.

Jeg har bruk for alle naboene mine, enten de driver heiltid eller deltid. Og skulle der være et \&quot\;utskudd\&quot\; som ikke driver etter boka har de andre noe å prate om utover sutring og klaging på dårlig lønnsomhet.

[Gjest spelarjakob_1]

Når eg ser spriket i dei ymse kommentarer og innlegg, forstår eg litt av kva som er grunnen til at årsverkinntekta til bonden har stått still i over tretti år.

Kannibalisme er iallfall ikkje vegen å gå.

Eg er fullstendig klar over at einsretting og kommunisme er gangbar mynt, både frå bonden sine såkalla organisasjonar ,og frå ei mengd instansar som grev seg ned i skyttargrava si ilag med ein eller annan kontrollfunksjon, og vert der verande, med aukande budsjett, og kun på utkik etter ein eller annan alliansepartnar, for å sikre eigen eksistens.

Bruk litt tid på å finne ut kor mykje av dei pengane bonden vert skulda for, som verkeleg hamnar i bonden si lomme.

[Gjest Anonym]

Ein annan faktor som seier litt om lønsnivået til bonden er viljen il å produsere. På mjølk, egg og dei fleste kjøtproduksjonar er det marknadsdekning. Inntektene er tydlegvis høge nok til at bønder ser seg tent med det.

 

Ikkje sjå dette som eit forsvar av bonden si låge inntekt, men som ei erkjenning av faktiske forhold.

[Gjest Anonym]

Nei det e kje løye d e krig i verden. avensjugå e nokk fortsatt den farligaste sjukdommen ein kan få.......

men det hadde vell våre kolosalt gale viss adle va fornøyde og.....

[Gjest spelarjakob_1]

Har av og til undra meg på kva for forbedringsanstalt dei har rømt ifrå som får jobb på handelshøgskulen.

I dag på nyheitene får vi vete at bønder har større inntekt enn anna folk.Dei arbeider med anna enn jordbruk må vete. Det kan til og med hende at dei har ei kone som er lærar-------, og då må sjølvsagt dette også reknast med!!!!!!!!

Er tida inne for å ta opp nye medlemer i Dusteforbundet?

[Gjest Anonym]

jasså, trenger dere flere medlemmer?

[Gjest Anonym]

Hoved problemet er at forbrukerne ikke er villige til å betale for maten. De sier at vi må importere billig mat ifra utlandet, men mye av maten som importeres er overskuddsproduksjon som de selger ut for å få det bort. Dette er en tankegang som kan fungere i noen år til, men landene som produserer, får som alle andre land flere folk. Da må landene ha maten sin selv, og hvor skal vi i Norge få maten vår ifra da? Husker ikke hvor mye av maten vår vi produserer selv idag, men det er langt ifra alt!

[Gjest Peter_Raugland_1]

Jeg syntes det er viktig at de som er bonde av yrke erkjenner noen samfunnsforhold. Jeg syntes også det er viktig at andre segmenter av samfunnet erkjenner de samme forholdene. Slik at vi kan få en økt forståelse for helheten og dynamikken som alle må forholde seg til.

 

Er bonden godt betalt? Det er et dårlig spørsmål fordi en ikke kan gi det et godt svar, da det ikke inneholder noen premisser. Er bonden godt betalt, i forhold til sykepleiere? Tja, det er kanskje et bedre spørsmål. Har bonden en god lønn, tatt bondens funksjon i samfunnet i betraktning? Nå begynner det å nærme seg noe. Om vi så klarer å bestemme HVA bondens funksjon er i samfunnet, bestemme hvilke tjenester det forventes at han/hun yter overfor samfunnet og så bestemmer nytteverdien av de funksjonene han/hun yter. Vel, da kan vi begynne å diskutere om hvorvidt bondens lønn er god.

 

La oss diskutere hva bondens funksjon skal være (eller er?) i vårt samfunn, fra Nordkapp til Lindesnes. Hva er det de rundt 50.000 bøndene i Norge bidrar med?

- Som bonde: Lage mat.

- Som bonde: Holde jorden, kunnskap og plante DNA i hevd, opprettholde matsikkerhet for fremtiden.

- Som bonde: Delta i forsøksringer, bidra til å skape ny kunnskap.

- Som bonde: Rapportere til Staten om sin drift, om sine rutiner, om sine produkter, om sin fortjeneste.

- Som deltager i velferdsstaten: Betale skatt, avgifter, etc.

- Som kunde: Kjøpe gjødsel, såkorn, settepotet, sprøytemiddel.

- Som kunde: Kjøpe Traktor, Tresker, Redskap, Bil, Planker, Maling, Gjerder.

- Som grunneier: Tilrettelegge for jakt og fiske, fritidsboliger, tur og rekreasjon.

- Som grunneier: Landskapspleie, kulturlandskap.

- Som grunneier: Avgi områder til nødvendig infrastruktur.

- Som menneske: Delta i politikk, delta i organisasjoner, mene noe.

- Som menneske: Videreføre tradisjon, arv, livssyn til barn.

- Som bonde: Generere arbeidsplasser.

 

Ok. Dette er grovt sett noen av bondens funksjoner i det norske samfunnet. La oss så diskutere verdien av de oppgavene han/hun utfører.

 

Lage mat: Trenger vi norsk mat i Norge? Trenger vi norsk ost, slik at vi kan forsvare en 500% skatt på utenlandsk ost? Trenger vi norsk korn? Trenger vi norsk melk? Trenger vi norske jordbær? Trenger vi pinnekjøtt? Fårikål? Trenger vi tidligpoteter? Trenger vi sporbarhet?

Slik jeg forstår det (mulig jeg tar feil), så inngår det meste av den maten som lages i Norge, i produkter som Nordmenn syntes godt om. Korn blir til Melk. Melk blir til Ost. Norske jordbær fremfor belgiske, etc.

 

Holde jord og kunnskap i hevd. Det er gjennom årene mye kunnskap som er tapt. Hvem vet vel hvordan en driver en damp-maskin i dag? Hvem vet hvordan en fløter tømmer? Eller lafter? Hvem vet hvordan en lager ild med pinner?? Kanskje noen, men vi kunne ikke drevet samfunnet med damp basert på den kunnskapen vi har i dag. I motsetning til teknikk, så er ikke mat, jord og biologi noe som går av mote og erstattes av noe nyere og bedre. Det har vært slik i millioner av år, og vil fortsette med det. Alle som lever av råvarer burde forstå verdien av å kunne lage råvarer. Joda, folk sitter på jordbruks kunnskap i utlandet også. Men hvem kjenner de norske forholdene bedre enn den norske bonden? Hvem kan få mest ut av den norske jorda?

 

Deltager i velferdsstaten: Hvor mye betaler den gjennomsnittlige bonden i skatt? Og hvor mange bønder er det? Trengs disse pengene egentlig? Skulle vi klart oss uten?

 

Som kunde: Hvor mange arbeidsplasser eksisterer i Norge p.g.a den norske bonden? 200.000? 300.000? Hvor stor er bondens gjennomsnittlige renteutgifter p.a? Hvem betaler så skatt av de rentene? Hvem nyter godt av den skatten? Alle? Hvor mange offentlige stillinger eksisterer p.g.a norsk landbruk? Hvor mye skatt betaler de menneskene? Hvor stor er omsettingen i det norske landbruk og hvor mye skatt genereres årlig p.g.a det norske landbruket?

 

Hvor viktig er det norske kulturlandskapet for Turismen i Norge? Og hvor stor del av trekkplasteret er det norske Kulturlandskapet (ved siden av natur) for turister? Hvor mange ad hoc arbeidsplasser eksisterer p.g.a turister? Hva betaler så disse arbeidstakerne i skatt?

 

Osv.

 

Kutt ut det norske landbruket i morgen, importer all mat til lavest pris og dette vil skje: 150.000-350.000 nordmenn vil stå uten jobb. De vil så trappe opp på NAV og få dagpenger. Hvem skal betale dagpengene? Den norske forbruker som liker norske jordbær og norsk melk vil nå få jordbær fra Belgia og melk fra Danmark. Fint nok. Det koster jo heller ikke så mye. Men neste år, når 12mnd med NAV lønn til 150.000-350.000 (hvor 100.000 til 300.000 faktisk hever en fornuftig personlønn) skal betales, hvor mye må ikke da den norske forbruker betale i skatt? Kanskje 1%.poeng mer, kanskje 10%.mer? kanskje 20%.poeng mer? Kjedelig å måtte gå fra å betale 48% skatt, til 68% skatt, fordi en har lyst på Belgiske jordbær og Dansk melk?

 

Dette er satt på spissen, men det er slik jeg oppfatter norsk jordbruk. At det er et minst felles multiplum mellom alle nordmenns interesser. Og derfor er alle fra bønder til maskinselgere, politikere, forskere og forbrukere missfornøyd med det norske landbruket. Men er dette unikt for landbruket?

 

Sykepleiere og leger. Vi kan stortsett bruke dem gratis i Norge, vi betaler en egenandel hos f.lege, men sykehus er gratis (dog litt kø). Sykepleiere setter du pris på den dagen du har fått hånda i vedkløveren. Da setter du pris på alle de overtidstimene de jobber, at noen gidder å jobbe natt-turnus. At en lege gidder å operere deg. Denne yrkesgruppen kunne sikkert fikset en annen deal, privatisert og tatt den lønna de faktisk fortjener. Men har du råd til Luftambulanse, privat sykehus og privat sykepleier når du står med hånda i vedkløvern, i det du er i gang med å dra inn en fortjeneste på 100,- for en pall med ved??

 

Hva med veibygging så? Ja vi driver med det i Norge, men ingen er tilfreds med det. Verken FRP eller Forbruker. La oss bygge 100 nye veier, ned med veiavgift, ingen bompenger. Men hva med bilistene? De vanlige menneskene, de som har lest på BI. De betaler en god de de også. Mens bøndene kjører igjennom bomringene gratis, kjører med avgiftsfri Diesel, etc. Det er klart de er sure på bøndene. Men så stopper de på Shell og kjøper pølse med potetstappe.

 

Mekanismene i den norske storhusholdningen (nærmest) henger (slik jeg ser det) ganske så ømfintlig sammen. Jeg tror at slik vi har det, er til det beste. Skulle jeg ønske at bøndene fikk bedre betalt for de oppgavene de bidrar med i samfunnet? Joda, men jeg tror nok at \&quot\;vi\&quot\; stadig har muligheten til å gjøre ting billigere. Litt på samme måte som jeg tror at NSB stadig kan gjøre deres jobb bedre enn de gjør i dag. Litt som jeg tror at forvalterne av oljefondet kan få mer ut av det, enn de gjør i dag. Men jeg forstår at om vi legger ned arbeidet med å bygge jernbaner i et utrolig tregt tempo, og outsourcer forvaltningen av oljefondet til andre land, så vil den kunnskapen gå tapt. Slik at den dagen det er behov for å bygge jernbaner i tregt tempo, og forvalte penger i fond, så vil de kanskje ikke være folk med kunnskapen. Og slik er det kanskje med bønder også? At det en dag i fremtiden vil være større bruk for dem enn det er i dag? Kanskje greit å ta vare på noen av dem? De dyktigste kanskje?