Gjest MS_1 Skrevet 4. februar 2011 Del Skrevet 4. februar 2011 Synd å se at du vil legge ned Rune. Men eg hadde vel egentlig håpet du ville skrive at du skulle selge gården ? Kvifor seier du at du vil legge ned ein såpass stor gård? Det er rikelig med folk som er interresert i å drive landbruk. Problemet ligger i at det er ingen av dere bønder som selger videre gårdsbruket deres. Her ligger den største feilen innen fornying innen landbruket. Går sjølv på jordbruksskulen og kun 1 av 12 elever her er odelsgut, det vil sei at 11 stykker går på ein skule med ein veldig speisalisert utdanning for å prøve å satse som bonde, men kva hjelper det visst ingen er intressert i å selge? Interrsessen er der, frå dei unge si side, dei eldre- står det visst verre til med! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest spelarjakob_1 Skrevet 4. februar 2011 Del Skrevet 4. februar 2011 Svaret på spørsmålet er nei! Økonomien er slik at du slit ut driftsapparatet, og har ingen reell økonomi til å fornye det. Men det er ikkje berre økonomien. Bonden har vorte ein hoggestabbe, og eit åtsel for allverdas tilsyn og vesen, som du skal kaste bort tida di på. Den bonde folk vil ha er ein som står i vegkanten i bunad, med ljå, og ventar på at dei som rek forbi skal kaste ut ein tikroning. Kanskje dei også ventar eit hallingkast, om dei hiver ut to. Mat får dei jo på butikken. Ser av siste bondeblad at tilsyna skal kome på besøk i fulle bilar. Ja det blir tider. Då kan tilsynarane overgå kvarandre i å finne feil, slik at Nortura og Tine kan få billegare råvarer. Etterkvart som tal på bønder minkar får organisasjonane eit sysselsettingsproblem.Det er ei grense for kor lenge ein kan halde kurs for kvarandre. Då er det å ta bonden det mest nærliggande. Eg er etterkvart så inderleg lei av alle desse genia, som oppfører seg som ei kryssing av paven og sjefen for hæren, og som meir og minder skal sjå på dei same tinga. Tida til bonden er ingenting verd. Var den det kunne dei ymse vesena i våre datatider, med lettheit ha skaffa seg desse opplysningane seg imellom. Dette er ikkje syting, men det er slik det kjennest og vert opplevd. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 4. februar 2011 Del Skrevet 4. februar 2011 Rune: Skal du selge kvota? Kva fylke held du til i? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 4. februar 2011 Del Skrevet 4. februar 2011 Svaret på tråden her er nok dessverre nei. Vi ser en stadig tydeligere politikk fra en stadig mer høyrevennlig AP regjering på at landbruket i Norget går mot en politisk styrt avvikling. Det gis med andre ord ikke grunnlag for å opprettholde drifta for den enkelte bonde. Jeg er ikke bonde selv, men jeg syntes dette er fryktelig trist. Vi må ikke glemme at Norge er en ung nasjon bygget på bondesamfunnet etter unionsoppløsningen. Det var alt vi hadde. Men det ble et flott land av det. Dere som syntes København er fin by kan og være stolte av å ha tatt del i finansieringen av byen. Mesteparten av det København vi kjenner i dag er bygget mens Norge var i union med Danmark og her ble det hovedsaklig brukt skattepenger fra norske bønder. Men til det politiske igjen\; så må vi nok innse at kapitalismen kommer til å sable ned den norske landsbygda. Alt skal produseres der det er billigst. fortsettelse følger...:) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 4. februar 2011 Del Skrevet 4. februar 2011 fortsetter her.....\; Desverre vil nok bondesamfunnet i Norge være et avsluttet kapittel å gå inn i historiebøkene i løpet av dette århundrede. Det vil bli sett tilbake på som en nasjonalromantisk tid fyllt av arbeidsmoral og sunne verdier. Det er jo dette som er Norge. Men som Trond Giske sa det for litt siden\; dagens studenter er nåtidens bønder. Norge skal bli et land med høy kompetanse som skal bli vår \"\;nye olje\"\;. Store nasjoner som stadig er i økonomisk vekst rundt om i verden(Asia, Russland) skal kunne bruke Norge som et konsulentbyrå for industri og teknologi. Det er bland annet det vi skal leve av. Men etter mitt syn er det mange aspekter ved å ikke være selvhjulpen. Det finnes mye historie som tilsier at det ikke er det beste i lengden. Jaja, vi får se. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 4. februar 2011 Del Skrevet 4. februar 2011 Rune: Ok. Er ute etter å kjøpe kvote, men feil fylke!:) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest silo01_1 Skrevet 4. februar 2011 Del Skrevet 4. februar 2011 godt å høre fra her at noen også har tro på en fremtid i landbruket tror at inntresse for det man holder på er viktig uannsett yrke men hvis man tenker å bli rik i en fei er nok ikke bonde rette yrke.hadde vært moro å høre hvor stor besettning du har regner med det er kjøtt du driver mede ut fra navnet ditt. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest MS_1 Skrevet 4. februar 2011 Del Skrevet 4. februar 2011 Var overbevist om at det var noe som skulle fungere som langbrukstakst, der en ikke solgt for mer enn det garden er drivverdig for, nettopp for å unngå at en må vere lotto millinær for å kjøpe ei gård. Utifra måten du skriver på skjønner eg at du er svært pessimistisk til gårdsdriften, men trur du ikkje andre folk kan se andre løsininger? Kanskje ett nytt friskt pust hadde hatt akkurat den riktige løsningen som skal til for at din gård faktisk blir liv laga igjen ? Visst en er glad i gården sin og har lyst å se eit aktivt jordbruk , bør alle som vurderer å legge ned, heller å selge garden, slik opprettholder vi matproduksjonen, med unge nye bønde får vi mange nytenkende løsninger og påfunn. Forstår jo at du har lyst å drive videre med litt hobby skogsdrift o.l men da er vel muligheten for å kjøpe eit lite småbruk eit godt alternativ. Eg har aldri bedt noen om å reise til mer urbane strøk... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 7. februar 2011 Del Skrevet 7. februar 2011 Er så saktens enig i at vi ikke kan jobbe for knapper og glansbilder. Hører det ulmer i grasrota i Midt Norge. Noen som vet om det er noe på gang andre steder? Hvor kan en henvende seg for og gi sin støtte og stille seg bak krava? I år kan vi ikke godta ett 0 oppgjør, Her i bygda raser det av med melkeprodusenter å det er faktisk de største som pakker sammen nå. Spm er om vi skal sitte med hendene i fanget og vente på vår tur, eller skal vi vise solidaritet og si klart ifra? Fine ord om bedre tider og historisk oppgjør har blitt svada i mine ører. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Henke_1 Skrevet 7. februar 2011 Del Skrevet 7. februar 2011 Hvordan har du tenkt å stille deg bak dette i praksis? Dyrke mat til deg og bruke plogen på resten? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Henke_1 Skrevet 7. februar 2011 Del Skrevet 7. februar 2011 *deg og dine... (Jeg er enig, men jeg vil fram til løsninger som kan settes ut i den virkelige verden.) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 7. februar 2011 Del Skrevet 7. februar 2011 kh, landbruket er dårlig betalt fordi at det ikke er næringsvirksomhet (ihvertfall ikke her i landet), men statsregulert arbeid for trygd. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 7. februar 2011 Del Skrevet 7. februar 2011 Alt dette om kor dårligt det står t i norsk landbruk kan jo ikkje stemme. Det har aldri blitt produsert mer kjøtt eller melk i dette landet. Dei som ikkje klager over at det er for lite tilskudd, bygger faktisk og investerer. Feilen med norsk landbruk er desse tilskudda. dei skulle vert fjernet, og prisen på varene tilsvarende opp. Da kunne det blitt gitt skattelette til alle, og bånder hadde ikkje blitt sett på som pleietrengende. På ei anna side er det bra at mattilsynet har kontroller, det er med på å holde en hvis verdighet rundt dyrehold. Mat skall produseres men ikkje for en kvar pris. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 7. februar 2011 Del Skrevet 7. februar 2011 Rune Synes du har mange klare tanker i hodet. Det er mange årsaker til at ladbruket har havnet i en økonomisk hengemyr. Men hoved årsaken er som du er inne på Norges Bondelag som helt klart har glemt sin grunnideologi. Når Bondelaget nermest gir bort overskuddet til sine medlemer til noen få kjøpmeom har tjent seg styrtrike på og selge\"\;billig\"\; mat på noen\"\;få\"\; år.Så burde vel dette kvalifisere for mere enn knips på nesen. (Er forøvrig selv ikke medlem i bondelaget lengre,Men er klar til nytt medlemskap den dagen det vises til resultat) Kanskje er det på tide med en revulusjon for hele Landbrukspolitikken? Hva med å ta bort alt av overføringer til bøndene og heller gi meieri,slakteri og kornmotakt få overføringene slik at de kan betale den reelle kostnad for sine råvarer. Prisen må regnes ut etter gjenomsnittsbruk i de ulike soner. Dette vil være med på og stimulere til å legge ned en ekstra innsats da resultatet i mye større gard vil være avhengig av dyktighet. Ett tankekors er hvordan vi har organisert oss når vi ser på kraft og oljeprodusentene. Det er så viktige varer at de ikke kan selges bilig. Bønder og jordarbeidere i hele verden Produserer verdens viktigste vare for knapper og glansbilder. Mens kjøpmennene stadig akselrerer sine formuer. Hvorfor klarer ikke vi matprodusenter og organisere oss slik at vi beholder styringa på egen økonomi? Andre viktige moment er sjølråderett og byrokrati Sjørlråderetten forsvinner gradvis dette til tross for at vi har forvaltet våre resusjer på en tlfredstillende måte omtrent siden tidenes morgen. Byrokratiet vokser oss over hodet og byrokratene sloss nesten mot hverandre for og ha \"\;styringa\"\; Jeg vil oppfordre alle som er opptatt av et bærekraftig landbruk om å tenke igjenom hva som må til for at vi skal klare og komme oss opp på et akseptabelt lønsnivå. En ting er i hvertfall sikkert det må tenkes nytt. Jeg vil avslutte med noen ord fra fjøsvisa til Hans Rotmo. Den var skrevet på 70 tallet men har vel kanskje ikke vært så aktuell som i dag. Staten syg sæ feit å dryg, reieringa lyg mens a blonke så blyg og samvirkeorganisasjonan e blitt te ei forargels for folk og for fe. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 7. februar 2011 Del Skrevet 7. februar 2011 Som de fleste kan se så ble dette innlegget satt på trykk før jeg leste korektur. Dere får bære over med meg med skrivefeil og håper dere skjønner samenhengen og meningen Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 7. februar 2011 Del Skrevet 7. februar 2011 Rune: synd at du oppfatter situasjonen som du gjør. Men kun den som står oppe i situasjonen, er kompetent til å ta avgjørelsen \"\;what now?\"\;. Ingen av oss andre skal prøve å belære deg nå. Var selv oppe i den samme vurderingen for 7 år siden og solgte kvota. Men jeg lever i en del av landet der vi kan dyrke korn og har gått fra heltidsbonde til deltidsbonde. Men jeg kjenner ikke igjen beskrivelsen fra deg og en del andre av Bondelaget. Er helt enig i at de ikke har nådd de resultater som vi forventer, lang der ifra. Men det er ikke det samme som ikke å gjøre jobben sin, med all den kløkt og energi de har. Er selv lokallags-tillitsvalgt og kjenner en del tillitsvalgte og ansatte på alle nivå. Påstandene om at de meler egen og forsikringsmedlemmers kake er svært langt fra den virkeligheten jeg oppfatter. Fokus på møter, på hørings-uttalelser, på aksjoner osv vitner om fokus der den skal være: på bondens økonomi og sosiale rettigheter. Hvorfor har de da ikke nådd frem? \"\;Heltidsbonde\"\; gir mye av svaret i sitt innlegg: \"\;bønder og jordarbeidere i hele verden produserer verdens viktigste vare for knapper og glansbilder.\"\; Altså: dette er ikke et Norsk problem, det er et verdensvidt problem. Og dette er ikke noe særtrekk for matprodusenter, det er et særtrekk for primærprodusenter verden over. Det indikrer at dette er et problem som er svært vanskelig å løse så lenge de som bestemmer (økonomisk og politisk) har nok mat på bordet. Betalingen blir bedre og bedre dess lenger opp i pyramiden man kommer. Spørsmålet blir da: hvordan bryte dette mønsteret? Den som kan gi et bra svar på det, er verd sin vekt i gull (forresten en tåpelig sammenligning, mennesker er mye mer verd enn sin vekt i gull. Men dere skjønner hva jeg mener.) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 8. februar 2011 Del Skrevet 8. februar 2011 Rune og HeltidsBonde godt å se vi er flere som tenker likt. Det fundamentale gale med landbrukspolitikken her i landet er at det først og fremst er en jungel av byråkrati. Bønder har bevist gjennom generasjoner at de er i stand til å ta vare på jordens ressurser. Hadde det ikke vært for bønder hadde det faktisk ikke vært noe kulturlandskap å frede. Tross alt er kulturlandskapet menneskeskapt og har stadig vært i utvikling, MAO bønder må ta tilbake sjølråderetten over egen eiendom. Tilskuddsordninger: Ja det ligger i ordet tilskudd. Det er slettes ikke noe matprodusenter skal basere drifta si på.( Noe som er en realitet at mange gjør. (jfr mange innlegg her på bg) Tilskuddsordningene var i utgangspuntet tiltenkt som et økonomisk hjelpemiddel for at forbrukerne skulle ha råd til å spise seg mett. Når får vi tilskudd for hesjing, vedlikehold av gamle bygninger osv Dette er vel noe som skulle ha gått av Miljøvern dep og ikke fra Landbruks dep. Men som Heltidsbonde og PLS var inne på er det et verdensomspennende prob at matprodusenter jobber på dugnad nederst i pyramiden. Siden du PLS er fullt klar over dette hvorfor har du ikke tatt tak i det igjenom Bondelaget samtidig som du leser høringsutskrit fra Byråkratene? Ledelsen i bondelaget har vel kontakt utover landets grenser?????????? eller har de ikke? I såfall ikke jobbes det med relasjoner over landegrensene? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 8. februar 2011 Del Skrevet 8. februar 2011 Ola Bonde: din beskrivelse av byråkrati og tilskuddsordninger stiller jeg meg stort sett bak. På laveste trinn i tillitsmannsapparatet, har jeg selvsagt begrenset oversikt over alle forhold i Bondelaget, prøv heller å stille spørtsmål til de som sitter høyere oppe. Men noe vet jeg og alle kan følge med på dette uten å være \"\;inside\"\; Bondelaget: Bondelaget jobber med å skaffe alliansepartnere verden over, noe som i noen grad også har lykkes, ikke minst i den 3. verden. Indiske bønder trenger, akkurat som de norske, en beskyttelse for ikke å bli overkjørt av \"\;råkapitalistene\"\; i verden, her noen av de store eksportlandene + diverse mulitnasjonale selskaper, f.eks. Monsanto. Så langt jeg mener å ha oppfattet, er f.eks. Indiske bondeorganisasjoner noen av de som Bondelaget har funnet sammen med. Men disse relasjonen har jeg begrenset oversikt over og anbefaler heller en kontakt direkte med Bondelaget sentralt. Og i forhold til f.eks WTO, er Bondelaget temmelig på bølgelengde med Norges Regjering i disse spørsmålene: å skaffe aksept for å ha rett til å produsere mat til egen befolkning. Men noe av det store problemet med matpriser på verdensbasis, er nettopp at mat håndteres annerledes ann andre produkter: De fleste land prøver sånn stort sett å produsere mat til egen befolkning. Derved har det til nå stort sett vært et bitte lite overskudd, noe som har ført til ekstremt lave priser på verdensmarkedet. Langt under produkssjonskostnader. Da har mange, bl.a den norsk regjering, den nåværende som tidligere, sett på dette prisnivået og innbilt seg at SÅ lite koster det å produsere mat. I virkeligheten har ingen klart å produsere mat til den prisen. Selv supereffektive bønder i USA og Canada har vært avhengig av tilskudd for å få det til å gå rundt. Og millioner av bønder i fattige land, der de ikke har økonomi til å støtte bøndene, har gitt opp og flyttet inn til byene fordi de er utkonkurrert av et absurd lavt prisnivå på verdensmarkedet. Dette blir svært tydelig fordi mat har liten priselastisitet: du må senke prisen svært mye for å øke etterspørselen nevneverdig. Har man for mye korn, er det nesten umulig å selge det til \"\;vettuge\"\; priser. Overskuddskorn har blitt dumpet, dels til dumpingpriser, dels som \"\;uhjelp\"\; i u-land. Når man så kommer i en underskuddsituasjon, eller traderene tror vi kommer i en underskuddsituasjon, eksploderer prisene.Det ser vi nå, vi så det i 2008, i 1995/96, i 1972-73. Men da blir andre tiltak satt inn: maxpriser, eksportforbud etc. Derved er prismekanismene satt ut av spill: vi blir rammet av lave priser når vi produserer nok. Men vi kan ikke utnytte høye priser når det er underskudd fordi myndigheter setter inn tiltak for å stoppe prispress. Og i mellom sitter meglere etc som klare til å stjele fra kaka hvis en sjangs byr seg. Bare se på Yara: når prisene steg i 2007/08, øket de prisene på gjødsel mer enn hele \"\;tidens landbruksoppgjør\"\; i 2008. (Staten måtte inn og dekke dette etterpå.) I en slik setting, er det ikke sælig lett å skaffe skikkelige priser, hverken for Bondelaget eller andre. Sannsyneligvis er det kun en permanent underskuddsituasjon som kan endre på dette bildet. Baksiden av den medaljen er at da vil de som har for lite penger sulte. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest TF_1 Skrevet 8. februar 2011 Del Skrevet 8. februar 2011 Når det først er snakk om tilskuddsordninger og matvarepriser: Er det noen som har gjort seg noen refleksjoner rundt hva som skjer dersom(les\;når) Høyre og Frp kommer til makten ved neste stortingsvalg? Dagens regjering har vel ikke gjort den store forskjellen i positiv forstand i de årene de har styrt, og det er vel ingenting som tyder på at det blir bedre med høyresiden i posisjon? Personlig er jeg svært usikker på den politiske fremtiden, noe som gjør at jeg vegrer meg mot å ta store investeringer i gården.... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 8. februar 2011 Del Skrevet 8. februar 2011 Ja TF jeg har gjort meg visse refleksoner. Jeg tror ikke det betyr det helt store forskjellen for oss bønder hvem som sitter i reiering. Nå har bøndnenes eget parit sittet i reigjering noen år. Avskalingen av bøner har i hvertfall akselrert her i bygda, å det er ikke de minste som slutter men derimot de som vi så på som storbønder før. Det er vanskelig å gi råd om du skal innvistere eller ikke. Alt er indivuduelt. Men råder deg til å se lengre enn til naboen, se ut i verden, kjenn på magefølelsen. Det er du som vet best hva som er riktig på sikt. På sikt mener jeg 15 til 20 års perspektiv. Vanskelig JA. Men Bøndenes magefølelse tar skjelden feil Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 8. februar 2011 Del Skrevet 8. februar 2011 PLS mellom linjene du skriver leser jeg din frustrasjon. Tror vi har felles forståelse for matprodusentens negative økonomiske utvikling. Men å stille spm opp i systemet er fånyttes. Tro meg jeg har prøvd. ok med India og den tredje verden,men er det riktig sted å starte på? De nordiske matprodusenter har vel felles utfordring også selv om bruksstørrelsen varierer mye. Ett stjerneeksempel på en produksjon som har klart å holde prisen oppe tross overproduksjon er oljeprodusentene. Har vi noeå lære av Opec? Er det noe vi matprodusenter kan dra paraleller til?? Men å nå opp i systemet for å bli hørt ser jeg på som en utfordring. Hva med en ny Hitra-aksjon for å bli hørt? Personlig har jeg sterk tro på grasrota Skal det bli forandring må det faktisk komme fra grasrota i hvert enkelt land Men vi trenger talerør som når til topps. Vil avslutte med ordspråket Som man sår høster man. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 8. februar 2011 Del Skrevet 8. februar 2011 Korrekt oppfattet om min frustrasjon. Men vi kommer ikke vidre ved å skyte på de som faktisk prøver å tale vår sak. Tror vi har vansker med å få med svensker og dansker på laget. De lever i en ekstrem markedsrettet tankegang og ser i liten grad andre formål med jordbruket enn et salgsprodukt. Lite fokus på slikt som mattrygghet, kulturlandskap og distriktspolitikk. De var sjokkerte da de skjønte at vi i Norge ikke uten vidre kunne hente ut en merpris når verdensmarkedet gikk høyere enn innenlandsprisen. Typiske holdninger i land som er eller har vært nettoeksportører av mat. Men vi holder kontakt på lokalplanet over grensa og prøver å forstå hverandre. En ny grasrotaksjon ville være gull verd. Er overbevist at Bondelaget (og Småbrukerlaget) ville være glade for det. Ledelsen i en organisasjon er maktesløse dersom motparten opplever at de mangler trykk fra undersiden. En passiv stor medlemsmasse er nesten dårligere en ingen medlemsmasse: \"\;hvor er kampviljen dersom forholdene er så dårlige?\"\; Det spiller ingen rolle om opprøret kommer fra Bondelagets medlemmer, Småbrukerlagets medlemmer eller uorganiserte bønder. Men den må være massiv og ekte. Det jeg prøver å si er: vi kommer ingen vei uten dyktige talsmenn. Og de kommer ingen vei uten en grasrot som tør å si ifra, høyt og tydelig. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 8. februar 2011 Del Skrevet 8. februar 2011 Enig PLS Det må spire og gro fra grasrota,men det forunderer meg at alle bønder vil ha bedre dekningsbidrag uten å egasjere seg. som Hans Rotmo sa: De e ittnå som kjæm tå sæ sjøl. Kanskje er dette feil forum å diskutere i. Legger merke til at det er viktigere å diskutere led lamper og hk. En grasrot kampanje må etter min mening skje i samarbeid med bondelaget. Her handler det om å gjøre hverandre større for å nå ett felles mål. Hvor i landet holder du til PLS å er det mulig å nå deg på mail eller tlf?? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 9. februar 2011 Del Skrevet 9. februar 2011 Bruk linken ut til høyre Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest spelarjakob_1 Skrevet 10. februar 2011 Del Skrevet 10. februar 2011 Slik eg ser av mine tal, har inntekta som bonde pr. årsverk stått still frå omlag 1980. Den gongen kunne du leige ein snikkar for 60 - 70 kroner pr. time. All den produktivitetsvekst eg har prestert etter 1980 har staten inndrege konsekvent. Dette som dei kallar \"\; jordbruksforhandlingar \"\; er berre apekattstreker. Det er mest sjølvskryt i bondebladet før seansen startar. For bonden er resultatet berre negativt, år etter år. Så har du det forholdet at ein forhandlar om prisar på vare levert ut av meieri og slakteri. Dette betyr at desse etatane sine kostnader skal dekkast inn av same potten. Før var kanskje desse organisasjonane garden sin forlenga arm, og \"\; på bonden si side \"\; Det er ikkje lenger tilfelle. Forhandlingane burde flyttast eit hakk ned , til pris i fjøsdør, slik at bonden slapp å betale for desse organisasjonane sine økonomiske miserer. Dei er uhyggeleg mange og store. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Arkivert
Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar