Gå til innhold

skal vi ha bønder i norge?


Gjest

Anbefalte innlegg

da gløymte eg: TG, å seie at ein som har ein mjølkeproduksjon på 160 000 ikkje jobbar \&quot\;overtid\&quot\; akkurat, seier meg at du ikkje har den minste ide om kva du snakkar om. kunne du og bekrive kva du meiner med at dei små et dei store opp?

 

stort poeng til wold! bøndene som har bygd stort her i fylket jobbar seg halvt i hel og har ingenting igjen. køyre enten møk eler rundballar mil etter mil. sjølv om fjøsstellet er meir effektivt går det liksom ikkje noko srleg fortare å slå alle dei hundre måla dei har rundt om alle stader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
  • Svar 88
  • Opprettet
  • Siste svar

Det er nok mange av oss som har vært og er i de betraktninger som du er oppe i Rune.

Inntjeninga særlig på mjølk må bli bedre. Ei krone mer på mjølkeprisen trenger vi, og det ganske fort. I tillegg er det for meg en gåte at arealtilskottet til gras er så mye dårligere enn korn, både nivå og avtrapping.

Ei stor utbygging som nedbetales over 30 år gjør jo at en har lagt føringer for resten av karriæren, men er ikke det og litt ok...? Jeg drev sjøl lenge og veide fram og tilbake, har nå bygd ut og jobber fortsatt minst like mye, men jobben er blitt mye triveligere, og jeg kan jobbe en god del for å være min egen sjef, og jeg \&quot\;slipper\&quot\; å vurdere alle andre alternativer. Alt i alt må enhver finne ut hva en vil bruke livet til, og bytter en til noe der en mister arbeidsgleden er ihvertfall mye tapt. Graset har en tendens til å bleikne når en har klyvi over gjerdet.

 

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig der. Velger du å bygge ut har du lagt føringer for resten av livet. Men er du interessert i landbruk å jobben din må vel det være det rette? Det er vel ingen ting som er bedre, å gjør at du yter litt ekstra, enn å sjå at du klarer å bygge opp din egen arbeidsplass. Trur nok at du kan få det bra med å enten bygge om, eller helt nytt . Velger du for eksempel melkerobot sparer du kansje ikkje så mye tid, men du har en helt annen frihet, og er ikkje så bunden til tider. Noe som er det verste med å drive gård......Og en ting til.... det er viktig å spandere på seg avløser minst kver andre helg. Det er godt invisterte penger som gjør at du ikkje går lei.....
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Faile_1

til i-andr-s, eg er ein av dei med ca 10 kyr, ikkje trua raser men nært nok. Når det er så lite økonomi i det ordinære kostnadskrevjande og kraftforkrevjande landbruket, er det så rart av vi ynskjer å forsøke noko anna?

 

For å betale for alt det utstyret eg burde hatt dersom eg skulle drive garden på den vanlege måten i dag, måtte eg ha hatt mange fleire kyr for å betalt desse kostnadane. Desse kyrne måtte eg ha skaffa fleire dekar til forproduksjon til osv... Folk må få lov å prøve å vere annleis utan å verte dømde nor og ned av dei som allereie syt over ståda i norsk landbruk. Eg har i vertfall pågangsmot, og håper verkeleg at det varer lenger enn 2-3 år.

 

Eg meinar at dei store kjedene er skuld i den dårlege økonomien i landbruket. For kven er det som eigentleg tener pengar på priskrigen. Matvarekjedene påstår at det er forbrukaren, men lågare prisar vil eg meine ikkje er til det beste for forbrukaren. Når kjøt, egg og melkeprodukt er så billig så det er i dag, kjøper vi forbrukarar mykje meir av desse produkta enn vi ville om det var dyrt. Vi vert feitare, meir usunne osv. Men så får vi jo råd til å kjøpe alle dei tinga vi ikkje treng, jippi...

 

Vi kan jo slenge oss på streikebølgja frå EU, å nekte å selje varene våre til dei prisane vi vert tilbode. Praktisk vanskeleg ja, men mogleg. Direket sal til forbrukere i stor skala ville uansett irritert kjedene ein del, og vi fått meir pengar og betre kontakt med kjøparen. Men praktisk vanskelig sjølvsagt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

noen var inne på direktesalg her\;

det er forstemmende å se hva vi som produsenter av melk/kjøtt/grønt sitter igjen med i verdikjeden fra jord til bord. særlig på kjøtt er det veldig påfallende hvordan 50 kr/kg hos produsent kan bli til 200- 450 kr/kg i butikk er nærmest ubegripelig.

 

da kan direktesalg bli veldig interessant, men ved siden av det praktiske er jo en stor ulempe ved dette at samvirkeeffekten, som ved siden av kvotereguleringer er det eneste som står mellom oss og det å bli pressa til bånns pris av kjedene slik som i UK/tyskland etc, blir borte, og vi blir sittende som ikke spesielt mektige enkeltaktører i markedet.

 

jeg kan ikke se for meg at matvareprisene skal vesentlig opp i vår levetid, for selv om mat er latterlig billig i norge, både i forhold til forbrukers betalingsvene og vår produksjonskostnad, så er det en stor verden derute med mye billigere mat klar til import, og det er begrenset hvor mye over europeisk middelnivå vi kan legge matprisene. forbrukers velvilje og tollmurer rekker bare så langt.

 

samtidig kan jeg heller ikke se noen voldsomme økninger i tilskuddsnivået. det er et faktum at vi allerede er tilskuddsfinanisert langt over det noen næring burde være, og er en stor budsjettpost.

 

såvidt jeg kan skjønne må strukturrasjonaliseringa da bare fortsette ( med måte) samtidig som de enkelte får prøve å finne nisjer og alternative næringer for å kunne fortsette å bo på gardene rundt om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk landbruk er basert på ein gjeng som kom siglande i uthola trestokkar for 5000 år sidan og fann seg ei lun vik for sjølvberging. Og frå der har det halde fram. I land utafor Europa er landbruket bygd opp frå grunnen av etter den globale kapitalismens sine krav og vilkår i dei siste århundra. Den moderne teknologier er den norske bondens verste fiende, det er til sjuande og siste den som driv folk frå jorda og bondeyrket, hverken politikarar eller byråkratar. Dei er heller som ein haug beverar som fresitar å demme opp Niagara, det kan gå litt, men før eller seinare brest det. Norsk landbruk er ikkje skikka til handelsjordbruk, og det er like greitt å avvikle heile næringa og late folk få ha eigedomane sine i fred for naboar som skal tileigne seg ein 50 dekar ekstra bortimot gratis så dei får strete på ein 5-10 år til med desse 15 - 20 demente kukreksene sine.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare og moderere meg sjøl litt, med eingong. Eg er ikkje imot subsidiane til norsk jordbruk, +/- 15 mrd årleg er igrunn ikkje så mykje, det er vel anvende pengar, og pengane stoggar ikkje i bøndene sine lommer, dei ligg igjen på verkstader,, snikkarar, rørleggjarar mfl.

 

Strukturrasjonaliseringa er det eg meiner beverflokken noko fånyttes fresitar å demme opp for. For teknologien driv denne, det er vanskeleg sjølv om ein spyr inn pengar å halde igong gardar på 50 da, når maskinparken sytalasut kan stelle 500 + med ein mann. Det er ikkje sikkert det finnes noko botemiddel mot dette.

 

Vatnar ein ut, odel, småskala drift, blabla, så prøvar ein å ta steget mot der utlendingane er og på det nivået er norsk landbruk berre ein ubetydelig flugelort utan nevnande konkuransekraft. Vi skal og førestille vere ein rettstat med privat eigedomsrett. Oreigning av jord for at den skal være i drift o.l er vel ei form for stalinisme som vi bør være forutan. Målet, om aldri så vent burde ikkje heilage alle midlar. At SP no sit i regjering og stør opp under raudegardistane i SV seier vel alt om at berre smørprisen for dei som akkurat no er aktive bønder har noko å seie for dette partiet. At dei forsvinn under sperregrensa samstundes med at prosenten tilsette i jordbruket gjer akkurat det same, burde ikkje vera dynamitt for nokon.

 

For 200 år sidan var 90% tilsette i jordbruket, i dag knapt 5 %. Kva er grunnen til dette ? Politikarar, teite reglar, dumme byråkratar ?, dei kan vera galne nok, men grunnen er maskiner som har gjort manuell arbeidskraft overflødig og denne tendensen held berre fram. Så lenge traktorane rullar for under 50 kr(!) literen og berre blir større og større får neppe norsk eller anna EUlandbruk noko renessanse eller snunad uansett politisk vilje. Det går same veg med industrien , robotar og 10 kr timen kinesarar legg det meste av produskjonslivet øyde. Det kan demmast opp lenge og halast ut med penger og politikk, men til slutt så er det slik at ein flokkar seg kring ei døyande kyr og grev seg i ræva medan ein lurer på kva ein skal gjere.

 

Innafor denne utviklinga peikar det seg så ut eit meir eller mindre protesksjonistisk nasjonalt storskalalandbruk som den mest sannsynlege utviklinga., for det er ikkje gitt at WTo eller EØS vil ta knekken på eit nasjonalt landbruk i overskueleg framtid. Så investeringslysta og jordtilgangen må vel på ein eller annan måte sikrast for dei som vil satse. Fritt kjøp og sal og prisdanning vil det gane bøndene? Eller vil det med den nedarva nostalgien vi har her til lands kun føre til overprisa smykke, jakt, fiske og \&quot\;Landliv\&quot\; for jålerævene som bur heilt andre stadar istadenfor? Oreigning og tvansgssalg pga bu og driveplikt o.l for inaktive, bortflytte må vera grunnlovstriduge stalinistiske brot på den private eigedomsretten. Bu og driveplikt burde såleis ikkje vera ein byrde som vert pålagde odelsborne, men berre dei som kjøper jord. Det er mange og lange ætteliner attende i tidi i mange norske bygder. Dette er minst like verneverdig som sjeldsynte tre og blomar, lav, soppar o.l. Men det ser ikkje ut at det gjer noko at dette vert viska burt med framandfolk både med og utan pengar.Eg berre seier det. Uansett kor ein vrid og vender so er ræva bak, sa bestemora, og uansett ja kor vi vrir og vender oss idag, så er kanskje tusenvis av stadbunden jord og bondekultur broten uansett, sjakk matt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På lang sikt håper jeg på økt fokus på matsikkerhet. Vi har hatt en dobling av verdensbefolkningen i løpet av siste 40 år, og kommer etter alle solemerker til å doble i løpet av neste 50 også.

 

Er litt enig med reportasje i siste bondeblad om konkurasnedrivende virksomhet i fordel kraftforkrevende produskjon. jeg mener vi har kusntige høye priser, nedskrivningstilskudd og arealtillskudd på korn. Dette er det største hindret for at vi kan satse på så stor og rasjonell produksjon som vi ønsker. Det blir dyrket korn i jord som egentlig ikke er egnet som kornjord. Marginalinntekten for en kornbonde er enorm for en kornbonde. Dette gir produksjoner som gris og kyllin store fordeler(billig kraftfor, gode kornpriser). I kraftforet er det store mengder importerte varer dyrket i regnskogjord etc. I ammekuproduksjonen trenger du lite eller intet kraftfor per kilo produsert kjøtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Petter \; Det er verre enn som so, eg er ein av dei opprinnelege 3 vise menn.

 

Energikrise og hungersnaud er vel det einaste som kan redde restane av familiejordbruket i Norge ja. Stat og kommunestyre ter seg vel som om det allereie er tilfelle, då all jord må dragast inn for spottpris om ein flytter 5 meter utom tunet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 måneder senere...
  • 3 måneder senere...
Gjest spelarjakob_1

Eg fører gardsrekneskapen vår. Dette gjer at eg kvart år i Desember blar gjennom den elleve år gamle bilagspermen, for å makulere bilaga og bruke oppatt permen i det nye år.

Under dette kan eg ikkje dy meg for å sjå på prisar: Det du skal kjøpe og det som skal seljast.

Kan ikkje unngå å legge merke til at gapet, eller skal vi seie dalen mellom desse to vert større og større.

Eg for min del har no vorte pensjonist. Eg beklagar meg ikkje,men det er eit tankekors, at eg no har romslegare økonomi, enn som mjølkeprodusent med to årsverk, og ei deltidsstilling i tillegg.

Det kan ikkje vere tvilsamt\; at dei fleste bønder i dag brukar av driftskapitalen sin , og arbeider seg ihel , for å halde konsumentane med hytter, campingbilar og sydenturar.

Det trengs snart ei dyrevernlov for bønder. Slik det er i dag er det iallfall ingen som hevar augnebrynene om dei er ute døgnet rundt i 20 minus, uten ly og temperert drikkevatn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interressant debatt. Jeg driver med mjølkeproduksjon med 18 årskyr og 125.000 Synes inntektene fra landbruket er rævva, sammenliknet med kostnadsnivået. Bruker enorme summer på kraftfor, flis til strø, diesel, osv. Sliter, i likhet med trådstarter, med økonomien.

 

Jeg er vokst opp på Oslos vestkant, og er vokst opp med prat om at bønder får så mye tilskudd. Da jeg ville begynne og drive gård, ble familien min urolige og sa at bønder lever på sultegrensen, og jeg ikke måtte finne på noe slik. Hehe! Så lenge det ikke rammer en selv..

 

Nei, nå er klokka snart tre, nå må jeg ut og bedrive slaraffeliv på bekostning av alle hardt arbeidende aksjemegler her i landet:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Gjest villfrid_1

Hva er vanskeligst? Å lære nordmenn til ikke å kaste mat eller at de må betale det det koster å produsere den? Om ikke lenge blir det vanskelig å få kjøpt mat fra utlandet. Da er det viktig å la de som har interesse for å drive med matproduksjon, få kjøpe seg bruk, ikke legge jorda brakk i påvente av at kansje en i slekta vil overta om noen år. Altså bort med odelsloven. Det er en av grunnene til sutringa, de har ikke valgt denne jobben,men er blitt påtvunget den på grunn av slektstradisjoner.

Det finnes andre verdier enn penger, jeg kan prioritere å ta en fridag midt i uka, for å dra på fisketur i fjellet. Jeg kan forvalte det jeg tjener så jeg klarer meg.Hvem har sagt at penger er veien til himmelen? Det er ikke lommer på liksjorta, du kan ingenting ta med deg dit du går....Lykken ligger vel ikke i sydenturer og statussymboler.

Men det jeg ser en stor del av her i bygda, er at dere karer stadig må ha nye og større traktorer og maskiner....men det er jo bra dere holderer liv i maskinfirmaene,de skal jo også leve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Hei villfrid, du vet visst noe som ikke vi andre vet :-) Hvordan vet du at det blir vanskelig å få kjøpt mat fra utlandet om ikke lenge? Med tanke på at land som USA, Brasil og Øst-Europa langtfra utnytter produksjonspotensialet sitt, med tanke på at Norge faktisk er en nettoeksportør av mat pr i dag, og i tillegg er det landet i verden som har mest penger å betale med mener jeg :-))

 

Jaja, nå kommer nok hat-svarene, men det får man finne seg i når man forteller religiøse folk sannheten \;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest villfrid_1
Bra du er optimist. Du får ikke hat svar fra meg. Vi er vel ikke helt enig. Jeg har mine opplysninger fra bondebladet og nationen. Så den som lever får se. Tenkte bare vi burte fylle kornkamrene......og folk i andre land trenger maten sin sjøl.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest villfrid_1

Ja helt enig med deg. Helt tragisk, virker ikke som det nytter å snu så fiske blir bærekraftig. Eller oppdrettsfiske som det er for mye penger i. Så lenge forbrukerne vil ha det...jeg kjøper ikke oppdrettsfisk.

Vi får klore oss fast på jordlappene våre så lenge helsa holder. Trist også at det er så få ungdommer som ikke ser nytten av å produsere mat. Det er jo for dårlig betalt. Mat produksjon er en livsstil. Mye får vi, annet må vi velge bort så som ferie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest spelarjakob_1

I desse årsoppgjerstider er det noko eg lurer på.

Du har ei driftsbygning , og 4 prosent saldoavskriving på den. Eg skulle tru at det går 100 år eller meir, for den er avskriva.

Poenget mitt er at bygninga varer ikkje så lenge som avskrivinga.

Erfaringa mi er at skattemyndigheitene ikkje er så slepphente med å innvilge restavskriving på gamlebygningen ved evt. nybygg heller.

Eg meiner at avskrivingsprosenten burde vore høgre, eller avskriving med fast sum.

Synspunkt på dette??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For et syt!!!!!!!! Viss det e så grusomt å ver bond så selg garden. Selg den til noen som har litt innabords og kan rekne og ser muligheter og ikkje hindringer. økonomipotensialet er ikkje så dårlig viss ein våger å satse litt anerledes en slik bestefar dreiv garden. Det trenger ikkje å vere nortura og tine som slutt foredler produkta.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er snart årsoppgjør med nye regler og innstramninger. Det er nesten som man føler at man er kjeltring inntil man greier å motbevise det.Senere på tidligvåren starter også jordbruksoppgjøret med det vanlige hylekoret fra blårussen i Oslogryta.For noen år tilbake var det fast med debattprogram i fjernsynet med Hegnar og co med fokus på den store belastningen på fellesskapet som overføringene til landbruket er. Nå som antall bønder snart er halvert på de siste 25 år burde kanskje antall byråkrater som passer på oss også vært halvert.Med tanke på disse debattene har det slått meg at det aldri har kommet frem årsaken til at matvareprisene i Norge er så høye i forhold til f.eks Sverige. Og det er i første rekke lønnsnivået i Norge. Alt fra sjåførene som henter og bringer varer via ansatte i næringmiddelindustrien til kassadama i nærbutikken. Alle disse får lønnsøkning hvert år og disse merkostnadene må hentes inn noenstedsfra.Dette gjør da også sitt til at alle driftsmidlene til bøndene blir dyrere.Bøndene kjøper da også klær og matvarer som alle andre. Jeg mener at overføringene til landbruket er den beste form for distriktstøtte som finnes.Mesteparten  av overføringene kanaliseres til slutt tilbake til statskassa gjennom avgifter, moms og skatt. I tillegg lever ganske mange yrkesgrupper godt på bøndene,alt frå håndverkere sjåfører osv. Det hadde bli smalhans i mange distrikter dersom landbruket hade blitt radert bort. Desverre kommer lite av dette som her er nevnt fram i forhandlingstidene.Her har bondeorganisasjonene litt å ta tak i og det er kanskje den viktigste grunnen til at jeg aldri har meldt meg inn i Bondelaget. Som et hjertesukk...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest spelarjakob_1

Det er nokre år sidan saldoavskriving vart innført. Lang nok tid til å sjå korleis det verkar.

Mitt poeng er at avskrivingstid og brukstid på ei bygning bør ha eit visst samsvar. Det er ikkje tilfelle med saldoavskriving.

Dette er spørsmål ein må kunne ta opp på debattsidene her, uten å verte skulda for syting.

Viser til mitt førre innlegg, og kommentaren frå billy the kid.

Eg synest at billy the kid skal kome igjen og fortelje kva han driv med, slik at vi andre også kan lære eitkvart.

Om ikkje -, at han finn seg ei lokal boulevardblekke , og slenger anonymt driten sin utav seg der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

&lt\; En dag så får vi (ennå større) underdekning på egenprodusert mat .....

 

Jeg vet ikke hvem du sikter til når du skriver \&quot\;vi\&quot\;, men antar det er \&quot\;vi nordmenn\&quot\;. Derfor presiserer jeg det en gang til: Norge er pr i dag NETTO EKSPORTØR av mat. Det er IKKE underdekning på egenprodusert mat i Norge :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Va ikkje berre meint til deg, men det må jo ver noe i det viss det trykker slik. Sjå på trådstarter 160 tonn i kvote og sitt i gjenn med 65000kr. Mange plasser i landet der bønder satser betaler dei opp til 80 øre i leige for kvote. Då kunne han hatt 128000kr for og sitte å tvinne tomler. Så kunne han jo hatt noen dyr som trenger mindre stell. høylandsfe, villsau, boergeit. då hadde han holt beitene i orden, kulturlandskapet oppe. produsert kjøtt, ikkje av den mest innbringande kjøttproduksjonen men bedre en ingen. eventuell overproduksjon av gress kunne blitt til høy og selt til folk som likar hest. dei betaler godt for godt for. norge importerer høy i stor skala fra danmark. utennom dette kunne han hatt en bi jobb. mulig med traktor og redskap han alt har. Det finnes muligheter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Kristan

Så leit å se deg slik da Rune, ikke likt deg.\'\'\'\'

Hva med å slå hull i veggen ved ungdyrbingen og så la ungdyra gå ut og inn som de selv vil? Hva vil mattilsynet si om det? Du kunne ivertfall sende de ut når tilsynet er på vei neste gang....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke heng med hodet, når det ser om mørkest ut blir resultatet originalest - litt fritt etter Peer Gynt.

 

Det budskap jeg gjerne vil komme med er at når man kommer i en situasjon hvor noe må gjøres så kanskje man skal følge litt magefølelsen og ikke bare bondeskravla om hvor godt det er å ha fast jobb etc. Selv har jeg gjort motsatt, fulgt hjerte, bygd fjøs, jobber mye, tjener mindre men har fått bruke mine skapende evner til å få utvikle \&quot\;bedriften\&quot\; min og 3 år etter er jeg nesten like stolt når jeg ser på fjøset som den dagen det var ferdig. med Innovasjon med på laget blir ikke økonomien så allverdens dårlig, edruelige opplegg etc genererer inntekt og rasjonelt opplegg gjør at man kan ha avløser og litt ferie. Jeg savner iallefall ikke kontorstress, overtid, tidskonto, kjeft fra kunder etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar


×
×
  • Opprett ny...