Potensialet til gården

[Gjest]

Hei.

jeg har skrevet et inlegg her for et år siden, men fikk ikke riktig svar på det jeg lurte på, så jeg prøver på nytt.

Faren min har en gård med melkeproduksjon. En båsfjøs fra midten av 80-tallet hvor vi har 14-15 melkedyr pluss okser og kalver. Har ei kvote på 90.000,og ca 120mål dyrka mark.

jeg lurer på om det er brukbart for fremtida, eller hvilke oppgraderinger/påbygg/ombygg må jeg regne med å gjennomføre dersom jeg skal ta over?

 

Og hvor mange mål dyrka mark "må" man ha, og hvor stor kvote må man ha får å kunne forsvare en investering som f.eks robot i et påbygg+ foringsautomat/forutlegger?

 

Pr dags dato så er det to store tårnsiloer (9m), og silotalje å trillebår.

 

På forhånd takk :)

[Gjest Anonym]

For å være brutalt ærlig tror jeg det er altfor lite for morgendagens bonde.

 

Kjøp deg en gård til i nærheten. Får du ikke til det tror jeg det bare er å legge ned. Riv alle hus som ikke gir inntekt og få deg jobb utenfor.

 

Alternativet er å snu hver krone resten av livet.

[Gjest Anonym]

Husk at det hjelp ikkje å ha store inntekter hvis kostnadene er enda større. Ser at det er mange mindre bruk som leverar betre resultat enn store bruk. Suksessfaktoren er å ha kontroll på kostnadene. Er du forsiktig kan du få økonomi i bruket ditt. Det blir krav om lausdrift frå 2024. For mange kan dette løysast relativt billig ved å utnytte eksisterande bygningsmasse. Mi erfaring er at mange planlegg altfor stort, dyrt og komplisert. -Men rik blir du aldri i denne bransjen....

[Gjest JRL_1]

&quot\;RST&quot\;: Lite reflektert og lettvint svar.

 

Hvor stor gjeld blir du sittende med etter overtagelsen?

Er det behov for investeringer i den nåværende driften?

Er det plass til flere melkekyr på båsen?

Er det kvote å få kjøpt/leid i området for utvidelse?

Ligger det til rette for å videreforedle noe melk selv for salg til sluttbruker?

Ligger det til rette for Inn På Tunet-virksomhet?

Har du plass til flere fôringsdyr?

Har du regnet på å bytte til annen rase som gir høyere fettillegg eller tilskudd, feks Jersey eller urferaser?

Er det marked for salg av lokalprodusert kjøtt direkte til sluttbruker?

Innmark å få leid i nærheten hvis du har plass til flere dyr, evt produsere hestefôr for salg?

 

Poenget mitt er at det er mange muligheter selv om du ikke har det største bruket. Det er flere måter å tjene penger på enn å levere alt du produserer til Tine og Nortura. Hvis målet er å skape en arbeidsplass på gården klarer du helt sikkert det hvis du er litt kreativ og full av arbeidslyst.

&quot\;Økonom&quot\; har noen viktige poenger her.

Lykke til!

 

[Gjest ferguson89_1]

Hei, og takk for svar.

Det er ingen gjeld på gården slik som det er nå.

Det er montert melkrør over båsene der vi har okser

i dag, så der kan jeg ha kyr. Da vil det jo bli 20 kubåser.

Det er snakk om Nordland her, og det er jo ikke det

samme som Østlandet, men vi har veldig mye naturlig

kalk i jorda, og på et normalt år, så får vi nesten ikke

plass i tårnsiloene. Vi må ha et par rundballer i tillegg

nesten hvert år.

Vi har en 900liters tank, og di 3 første ukene i September

leverte vi rundt 950 liter, måtte øse av tanken å sette

på melkspanner for å få melket alle,

Og da hadde vi bare 13 som melket, så de yter godt.

 

Det er et område med myr og skog som jeg kan dyrke,

kanskje 45-50 mål, men leiemark blir vanskelig,

Da blir det isåfall lang kjøring (15-20kilometer)

[Gjest ferguson89_1]

Så dersom jeg får dyrket opp det området, har vi jo ca 160 mål totalt. Og Lars sier her at jeg kan ta valget om å bygge? Er det noe valg? Det blir vel krav til løsdrift? Er løsdrift synonymt med robot? Eller hvilke andre løsninger kan man ha for melking i et løsdriftsfjøs? Jeg ser for meg å bygge ut fjøsen i bredden å ha liggebåser der, samt rive tårnsiloene å lage fórsentral der og eventuelt lage ett påbygg for å huse en robot.

[Gjest ferguson89_1]

Supert, tusen takk for et godt svar.

her kan det se ut til at vi er i ganske lik situasjon med tanke på nabo-forhold. Sønnen på nabogården er like gammel som meg (26), og han har vel allerede mer eller mindre overtatt, og går med tanker om bygging. Jeg og han har diskutert samdrift, og slår vi sammen våre to gårder, så ser vi nok på 450-500 mål totalt. Vi har begge noe områder som kan dyrkes, så vi kan komme opp til 550 mål. Men han sier han er skeptisk til å starte samdrift og bygge ny driftsbyning med robot og foringsanlegg, fordi han mener det er ugunstige tilskuddsordninger angående antall dyr, kan det ligge noe i dette?

Og hvilke faktorer er det som spiller inn som avgjør om man lykkes eller feiler økonomisk sett?

[Gjest ferguson89_1]

I en samdriftsordning mener jeg da

[Gjest Anonym]

Klart du kan bli rik i denne bransjen. Men det krever sitt, og langt mer enn bare hardt arbeid.

Men nybygg til melkeproduksjon er dyrt, og grunnleggende kostnad er den samme enten bygget er lite eller stort. Derfor kommer du mye gunstigere ut pr. kvadrat, - og ikke minst- pr. ku på store bygg.

Bygge nytt melkefjøs med 160 dekar grovforareal er nok desverre det samme som å bli slave for banken. Andre produksjoner som ikke krever like tunge investeringer i bygg er å anbefale. Utover dette er det som regel krav til minste (og maks!) arealgrunnlag for å søke statlig støtte for nybygg, samtidig som bankene krever produksjon i forhold til inntjening.

 

Når det gjelder samdriftfjøs i melkeproduksjon med to AKTIVE deltakere, og to familier som skal lønnes, blir melkekvoten som normalt følger 500 dekar etter min mening for liten. Dette styres selvfølgelig mer av kvotestørrelse enn av areal, for all del, kan jo få til mye kos på 500daa.

Er kvoten for liten, blir lønnen for dårlig, denne skal da alltid deles på to familier.

Snakk med rådgiver, aller helst landbruksadvokat, og be den om å sette opp et regnestykke på realistisk inntekt for begge familier. På lang sikt!

Når inntektene blir for lave over tid, kommer problemene til og med hos de aller beste kompanjonger.

Holder overskuddet, holder også samarbeidet. Regner med vi snakker om melkeproduksjon her?

 

Til trådstarter er stikkord sau og ammekyr.

[Gjest Anonym]

Man tjener ikke penger på omsetningen,det er jo bunnlinja som teller. Trur kanskje noen satser litt vell mye. Hører jo om folk som sitter med 10-20mill i gjeld,som skal betjenes med gårdsdrift. Det vil jeg nesten mene er mere galskap,enn å prøve seg med 20 melkekuer på et gjeldfritt bruk! Er mann litt kreativ drar man fort inn ei lita årslønn i tillegg,når man ikke driver større.

Vi er heldigvis forskjellige,og satser ulikt. Jeg mener det skal være plass til alle,det gir mangfold! Driver selv en liten planteproduksjon,midt blant de store sultende ulvene. Kunn fordi jeg har veldig moro av det!

Til trådstarter:- har du trua selv,kjør på!

[Gjest Anonym]

Det er stor forskjell på om du er 25 eller 55 når du skal oppgradere driftsbygningen. 55åringen ringer Gråkjær og får nøkkelferdig hus.

 

25 åringen jobber som faen og gjør mye av jobben selv.

 

Tips fra min side er i hvertfall følgende:

 

1. Bygg stort.

2. Kjøp areal om du har mulighet.

3. Tenk stort(innenfor visse rammer).

4. Maskinparken. Kjør så smått og billig som mulig, uten at du klundrer deg i hjel.

5. Vær aldri merkelojal til maskinhandlere. Kjøp akkurat det du trenger.

 

Tror jeg aldri har møtt en bonde som har bygd for stort. Har heller aldri møtt noen som angrer på kjøp av areal. Kjøp av for stor traktor derimot...

[Gjest ferguson89_1]

Tusen takk til alle som har tatt seg tid til å svare, setter stor pris på det. Da har jeg fått en god del (mer) å tenke på :)

 

For å svare på noen av spørsmålene:

Ja,det er melkeproduksjon det er snakk om, i en eller annen form, enten en samdrift eller for meg selv.

Og Ja, jeg er 25 år.