Gå til innhold

Så innmarksbeite


Gjest

Anbefalte innlegg

Har 2 innmarksbeiter på 80 og ca 100 mål. Har noen tanker om å så noe timotei. Hvordan gjør en dette enklest mulig når det ikke er mulig å pløye osv pga kupering,skrinnjord enkelte plasser osv? Svi og hive noe såkorn i gjødselvogna samtidig med at jeg gjødsler? eller må jeg snu jorda med gravemaskin eller hva?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alex_1
Har 2 innmarksbeiter på 80 og ca 100 mål. Har noen tanker om å så noe timotei. Hvordan gjør en dette enklest mulig når det ikke er mulig å pløye osv pga kupering,skrinnjord enkelte plasser osv? Svi og hive noe såkorn i gjødselvogna samtidig med at jeg gjødsler? eller må jeg snu jorda med gravemaskin eller hva?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
Er ikke lett å få timoteien uten å lage åker....dessuten er ikke timoteien varig i beite. Du tar knekken på den i løpet av et par pr ved hard beiting. Prøv heller en beiteblanding...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alex_1
Okey. Som jeg har sagt tidligere så er jeg ganske fersk på dette så slik informasjon tar jeg til meg. Hva annen gressort er da interessant og det jeg lurer mest på er såmetoden?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest 6170Turbo_1

Fins egne beitefrøblandinger som f. eks. spire beite +60.

Bruk gjødningspreieren eller ein sentrifugalsåmaskin, det går også fint å blande i gjødselvogna.

 

Timotei er best til høy/silofor, og går fort ut ved beiting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
Ja timoteien er vel mest til til hobbybruk og bør vel helst etter-sås en sesong før plogen skal i bakken. Kommer litt ann på hvor du bor også med tanke på hoh.?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest callme_1

Hvor mye skal man stille sentrifugalsprederen på?

Regner med at man må knipe kraftig inn.

Er det noen grei tommelfingerregel til hvor mye man stiller sprederen inn i forhold til kunstgjødsel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Beitebruker_1

Alex:

For å svare enkelt på spørsmålet ditt:

Ja. Du kan hive noe frø i gjødselvogna samtidig med at du gjødsler. Dette fungerer best med husdyrgjødsel, men jeg har hatt suksess med å blande det med kunstgjødsel i sentrifugalsprederen også. Metoden bærer preg av lotto, men jeg har selv prøvd det, og til tider med hell.Ikke gjør dette med kun timotei som såfrø.

 

 

Så videre:

 

Timotei er ikke for hobbybruk. Den leverer gode avlinger, og kan vare en del år i enga om man høster den sent, og beiter minimalt. Jeg har naboer som får timotei til å stå i flere år på bøen. Jeg får den ikke til, fordi jeg slår tidlig og beiter mye.

 

Ser du bor et sted hvor raigras kan få noen utfordringer med overvintringen. Hadde du bodd langs vestlandskysten vile jeg anbefalt 6170 turbo sitt forslag med spire +60. Denne inneholder raigras og engrapp ++. Du bor kanskje litt på grensen for denne?

 

Ellers er det timotei i alle andre beitefrøblandinger. Dette fordi det er et smakelig gras som gir gode avlinger de første to årene. Deretter er det meningen at de andre grasartene skal ha rukket å etablere seg, i hovedsak engrapp.

 

Ta hensyn til hvor du bor. En del gjør den feilen å så en mer vinterherdig sort/blanding enn den som passer på stedet i håp om at man da får en mer hardfør grasmatte. Det er feil. Du får istedenfor en grasmatte som konkurrerer dårligere med ugraset, og oftest tåler mindre mekanisk juling, slik som hard beiting vår og høst. I tillegg får man mindre avling enn man skulle hatt.

 

Ved såmetode som beskrevet øverst i eksisterende beite vil trolig ikke timoteien klare å etablere seg.

Engrappen vil forhåpentligvis komme (slår ikke riktig til før etter et år eller to), og vil de fleste steder være varig. Det er denne du skal lese etter på etiketten om det ikke står \&quot\;beiteblanding\&quot\;. Denne må være med.

Raigras vil som regel konkurrere godt mot eksisterende plantedekke, og toler hard beiting og tråkking, men fryser lett i hjell dersom den ikke dør av snømugg.

 

For at frø skal kunne spire bør det ha jordkontakt. Det kan oppnås ved å beite en uke eller to etter at du har fått ut frøene, slik at de blir tråkket ned, og andre planter blir beitet ned.

 

Aller helst er metoden til gil å foretrekke om mulig, med brakking først og en eller annen form for harving eller fresing etterpå.

 

Å så tidlig (rett etter at snøen har gått) er også et godt tips, men da blir det dårlig med beiting. Om det kommer noe snø og lett frost etterpå gjør normalt ikke noe for gressfrøene.

 

Dosering i kunstgjødselspreder:

Bland det med kunstgjødsel eller granulert kalk. Ta ut gangspunkt i spredetabellen og regn ut hvilken gjødselmengde du må stille den på for å få rett mengde såfrø. Still denne på halvparten av mengden du ønsker. Kjør over to ganger. Da har du muligheten til å justere om det ble feil på første.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Sådde selv i eksisterende beite i fjor med fiona såmaskin. Denne har kun ei enkel etterharv, og det var en beiteblanding som blei sådd. I fjor blei det ikkje rare resultatet av det, men denne våren såg du fine striper med god spiring. Eg fikk og beitet ned arealet godt får såing. og sådde får ein regnvers periode.

Så til timotei, ein utmerked gresart som klarer overvintring godt, forutsatt at den ikkje blir beitet om høsten. Den liker heller ikkje tidlig vårbeiting. Men til å ha på eng til høy er den uten konkurenter. Ingen problem å ha timotei i 10 år før fornying av enga berre man steller den godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Ja det var gammal eng og eg ville prøve noe lettvint. Frøblandingen besto av 65 prosent raigras , 20 med engrapp og 15 rødsvingel. tidspunkt var nokk begynelsen av juni, det var stort sett nedbør heile summeren. meine eg ikkje sådde meir en 4kg pr mål dette kunne nokk vert økt med 1kg og 2 for enda bedre ressultat.

Nå har det blitt et meget fint beite så får tiden vise hvor lenge det varer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...