Gå til innhold

Noen som fraskrevet seg odel OG for barna?


ModerneM

Anbefalte innlegg

Hei, "Vi" (mannen) har arvet en gård som har odel, og vi ønsker bo der. (Nå bor vi i et nabohus, det vil si ikke på gården enda). Vi ønsker ikke odel, da vi ser den som en byrde, og ønsker ikke gi det videre til våre barn. Jeg, som ektefeller, kommer ikke flytte til gården så lenge det er odel, ettersom jeg er en modern person som vil eie sammen, og ha frihet og bestemme hva som skal gjøres med eiendommen "vår".

Har noen erfaring med å fraskrevet seg odel for seg selv OG minderårige barn? Takknemlig for tips og andre erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det går an å fraskrive seg odel på annet enn seg selv, altså hvis du er eldst i en søskenflokk, der mor og far har en gård. Så kan du ved et kort brev, som tinglyses, si at du gir avkall på odelsretten. Dette er sånt som skjer i en søskenflokk hvis Dere blir enige om hvem som skal kjøpe gården. Etter ca. 1975 så var dette også gjyldig for deg som kvinne. Det er faktisk samme jussen som er årsak til at Kronprins Haakon Magnus er tronearving, og ikke hans eldre søster. Prinsesse Mãrtha er født for tidlig, på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, Takk for svar!

Jeg er veldig interessert i om noen har erfaring av å ha prøvet gi avkall på odel for seg og barn!?

Jeg forstår at minderårige ikke kan gi avkall på odelsrett "uten samtykke fra fylkesmannen". Vi har snakket med fylkesmannen, og de sier at vi kan sende in en søknad. Om minderårig er fra 12 år må de også få uttale seg i søknad. For oss handler det om to ting å kvitte seg med odel: 1. vi som ektepar ønsker å eie sammen og bestemme over stedet vi bor. (hvis mannen min noen gang ville gå bort før meg, vil jeg ha mulighet og valg å kunne selge). 2. Vi ønsker ikke at barna våre (det eldste barnet først) skal bære byrden av odel. Om de en dag vil ta over eiendommen, er det fint, da kan vi ha en åpen diskusjon, uten at det skal ligge en forventning på eldste barnet om å ta en avgjørelse om "arvet".

Vi kommer å prøve, men jeg lurer på om vi er de første i Norge som prøver og ønsker dette?

https://www.statsforvalteren.no/nn/oslo-og-viken/landbruk-og-mat/landbrukseigedommar-og-buplikt/hva-sier-odelsloven/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Ja nå skal ikke jeg søke på "odelsloven" og sitere hva man finner der. Jeg vet så vidt at odelsloven er en av de eldste lovene i vårt land. Alle lovene er som kjent listet opp i boka Norges Lover. Og de første lovene kom som kjent i 1814, da vi fikk det som kalles "GRUNNLOVEN". Var ikke dette på Eidsvoll, da? Bildet som henger i Stortinget viser Falsen og flere storbønder pluss folk fra embedsverket, som vedtar grunnloven. Vi hadde det store To-hundreårsjubileet i 2014, der Eidsvollsbygningen ble pusset opp, og innviet med besøk fra Slottet. Så jeg tror Odelsloven var med helt fra starten av. Dette kan self. sjekkes ved å se i lovdata.no. Alle lover er ført i rekkefølge etter det året de ble vedtatt av Stortinget.

Når du spør om noen har erfaring med å slette odel på et bruk, så er du ute etter om du kan bruke presedens. Presedens er å støtte seg til tidligere saker som har gått igjennom en domstol. Dette er nyttig hvis man tror man har en svak sak. Hvis du vil endre familienavnet så må du også spørre 12-åringen om dette. De mindre barna er ikke "samtykkeberettiget".

Så kommer vi til punkt 1. Dere er gift som jeg forstår. Vi har ekteskapsloven. Den handler ikke om sponplater el. furu, men den er ment å regulere forholdet mellom ektefeller. Av minne kan jeg nevne, at den blant annet nevner at begge har like stor plikt til å bringe inntekter til husholdningsbusjettet. I loven så går det klart fram at dere BEGGE eier ALT dere har SAMMEN. Halve bilen er din, halve TV'n er din og halve hybelkaninen er din. HVIS dere har "skeivdeling", så er alt Dere har kjøpt (i lag eller hver for dere) ETTER bryllupet å se på som hverandres. Men da må Dere bruke en bestemt giftekontrakt som nevner ordet "skjeivdeling". Det er få som vet om at en kan be om skjeivdeling, få vil være lusne, man kan si at fx Kjell Inge Røkke burde ha bedt om skjeivdeling, men han er jo ordblind. I disse tider så tror man jo skeivdeling handler om noe annet, óg. Hvis Dere er gift på normalt vis, så tror jeg ikke dere har skeivdeling, og da er jo alt like mye ditt, som din manns.

Hvis han dør, så sitter du i "uskiftet bo" HVIS HAN IKKE har skrevet et testamente da, der det står tull, som f.eks. at han gir bort alt til Frelsesarmeen fordi du aldri vasket vinduer.

Så punkt 2. Ja, det å ha Odel kan være ett press. Nå skal vi ikke mistro Falsen da han laget denne loven. Den var ment å holde gårdene i slekta, og at de stort sett ikke skulle på offentlig salg. De som har fulgt med litt i landbruket, vet at når en gård blir solgt, så skjer dette ofte flere ganger. Og etter en 5 til 10 ganger så er alt av verdi ribbet fra bruket. Det er konservativt, ja. Dette er nok ikke noe som bare Dere snakker om. Kanskje skulle vi hatt en grense på 500 dekar. Der de under ikke var omfattet av odelsloven.

Det er det jeg husker om ol

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er slike saker på presedens vet jeg ikke. Jeg beklager at jeg ikke kan svare akkurat på det, men jeg trodde at du ville diskutere om dette er lurt, i dette forumet. Altså om det er bra å gå så til de grader, imot de verdier som har vært en del av bondesamfunnet, i flere hundre år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg søker etter tips og erfaringer, om noen har prøvd å slette odel, for seg og etterkommende.

Nei, jeg vill ikke diskutere egentlig. Om du spør om jeg synes det er bra å gå emot - ja! "Times are for change". Denne loven har "kompliserte regler, fallgruvene er mange, det oppstår mange konflikter, hvor mange avgjørelser har blitt prøvd for retten .... osv osv. bare søk og les. Vi ønsker fjerne den. Koster oss personlig alt for mye, og jeg synes det koster andre familier og Norge alt for mye. Norge er eneste landet i Europa som har denne loven fortsatt, og se på andre land som fjernet den, enklere lovverk, men man kan fortsatt ha gården i familien - bare enklere regler. 

Håper noen annen har mulighet å svare - gi  meg tips eller erfaringer fra forsøk til å fjerne odel? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det blir å overdrive odelslovens betydning. Som i mange ting så kan si at vi vet jo ikke hvordan det hadde vært uten. Jeg synes det er en bra ting jeg, at den som er eldst i en søskenflokk, kan bruke tid på å finne ut om han eller hun vil overta. Dette gir tid i en sårbar periode av livet. Vi må huske på at dagens ungdom bruker lengre tid på å vokse opp. Da er det urimelig å presse fram et standpunkt, før vedkommende har fått litt livserfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Det er kanskje ikke dette svaret du søker etter, men jeg ønsker likevel å komme med noen tanker vedrørende deres synspunkter rundt odel og odelsloven.

Jeg tror byrden og presset til å overta odelsgården skapes av den forrige generasjonen, og ikke skapes av jenta/gutten som har odelsrett. Jeg skal snart overta familiegården, og har aldri opplevd dette som en byrde eller et press. Dette skyldes av at jeg har hatt foreldre som ikke forventer noe, og har fra min oppvekst alltid sagt at det er mitt eget valg om jeg ønsker å overta eller ikke. Om dere er klare ovenfor deres barn at dere ikke forventer at de fører gården videre, vil heller ikke de oppleve noe press eller se på det som en byrde.
 

Dere eier gården sammen og står fritt til å kunne selge gården ut av familien eller til et annet familiemedlem enn den som er fremst i odelsrekken. Dere står også fritt frem til å selge gården når som helst, det er dermed dere som bestemmer helt og holdent når det er riktig å selge den videre.

Jeg har også et inntrykk om at odelsloven er nokså ukomplisert og en svært god ordning for jord- og skogseiendommer i Norge. I enhver situasjon som forbinder arv og eierskifte vil det alltid skrives om problemer som kan eller kommer til å oppstå. Det er derimot ingen som fremmer alle problemfrie overdragelser, noe som gjør at du (som allerede er skeptisk til odelsloven) blir farget av dette. Om dere som foreldre er åpne og ærlige ovenfor deres barn når det gjelder gården så tviler jeg på at dere vil støte på noen problemer når et eventuelt salg av eiendommen skal skje i fremtiden. 

Selv om kun en av dere har arvet gården på odel, kan begge likevel eie gården sammen som et gift par. Ref: https://www.landkredittbank.no/blogg/2019/kan-vi-eie-garden-sammen/

Jeg kjenner verken dere eller deres barn, men jeg vil likevel anbefale å sitte stille i båten før dere foretar dere noe rundt eiendommen. Odelsloven kan oppleves som et problem eller byrde for enkelte, men for de fleste oppleves den nok som en glede og en berikelse for deres liv.

 

Hvis dere likevel ønsker å se på mulighetene til å fraskrive rettighetene som odeler har på eiendommen, anbefaler jeg dere å ta kontakt med en eierskifterådgiver i bondelaget. Dere er definitivt ikke alene vedrørende deres tanker rundt odelsloven, jeg vil dermed tro at de har rådført andre med samme tanker og eventuelt funnet løsninger for dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, Tusen takk for at du tar deg tid å svare, dele din erfaring og tips og lenk. Fint at du ikke opplevd noen press eller byrde fra familien. Takk for tips om å ta kontakt med eierskifterådgiver i bondelaget, bra tips! Jeg leser og leser, artikkel etter artikkel, og prøve å finne råd og tips. Denne artikkel synes jeg tar opp mange vinkler: https://ekstra.nationen.no/bonde-tross-odelsloven/

Når det kommer til om odelslover er komplisert eller ikke, kan man sikkert ha ulike utgangspunkter, jeg selv baserer det på søking, bare å "google" så møter jeg mange eksempel og citat fra advokatforum som sier "Odelsrett er et komplisert rettsområde, med mange vanskelige vurderinger og komplisert lov." 

Vi har to barn, og de skjønner at den eldste er den som har odel. Det er et faktum, det er et ansvar, som finnes for det eldste barnet, at en dag, på en eller annen måte, kommer til å bli spurt om - enten om vi ønsket selge, eller om å ta over.

Det stemmer at vi kan eie gården sammen som et gift par, takk for link. Jeg ønsker fullt ut ha rett til eiendommen der jeg bor: "En gjenlevende ektefelle som har en eiendom på grunn av vern etter §§ 34 – 36 vil ha en tidsbegrenset eiendomsrett, og dermed kan ikke eiendomsretten sies å være fullverdig. Når visse vilkår er oppfylt har ikke gjenlevende ektefelle lenger rett til å sitte med eiendommen. Slik forarbeidene forklarer uttrykket full eiendomsrett kan ikke dette være oppfylt når denne er betinget av et vern som vil opphøre på et eller annet tidspunkt". Kilde: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/22315/97186.pdf?sequence=2

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Hei

Det er opplagt at eit advokatfirma vil sei at slik og slik lov er komplisert, dei ynskjer jo kundar.  Eg vil på stå at hovudregelen om odel ikkje er svert komplisert.  Litt enkelt forklart er odel ein forkjøpsrett på linje med ein forkjøpsrett i eit burettslag. Det er i lova bestemt kven som har denne forkjøpsretten på same vis som for burettslag. Skilnaden på odel og forkjøpsretten i eit burettslag er at ved odel går ein ikkje direkte inn i kjøpekontrakta men må betale ein pris som odelslova gjev retningslinjer om. 

Den som eig ein eigedom som det er odelsrett på kan selje til kven ein vil. Det er opp til dei som har odelsrett om dei vil bruke odelsretten sin eller ikkje. 

Endret av Knut ØH
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...