Du er her

Odd Martins bilde
Odd Martin
Logget av
Innmeldt: 08.04.2010
Det offentlige trenger arealer

Folkens. Vegvesenet skal kjøpe en del arealer for nyvegen.  De tilbyr meg 11-12 kr per kvm for innmark. Høye avlinger. Samme pris til meg som er aktiv bonde og de som bare ser på. Ingenting for tapt leiemark.  Så ser jeg at kommunen vil betale 82 kroner for meteren for ei svær myr til industriområde. Grunneierne der mener 110 kroner er mer passende. Kan noen forklare meg på en lettfatta måte hvorfor denne prissettinga er logisk?

paalkass bilde
paalkas
Logget av
Innmeldt: 03.09.2016
Hei

Jeg har et inntrykk av at landbrukseiendomer eller dyrka mark har ingen stor verdi i kroner og ører. Staten gir vel ikke like mye som om det var naboen som byr trenger dette til drifta.

Her nå man også trå litt forsiktig før har dem bestemt seg at veien skal gå der så gir dem en pris til eier uten forhandlinger og bare exspropierer ved lavere taxt om selger nekter 

Jon Bondes bilde
Jon Bonde
Logget av
Innmeldt: 17.04.2017
Ekspropriasjon

Vært borti en del ganger, har vel pr nå ca 15% av opprinnelig dyrka areal under en av de 3 veiene og jernbanen som krysser eiendommen. Vegvesenet er livredd for å gi høy pris pga presedens, men det som virkelig betyr noe er kapitaliseringsrenta, som vel fortsatt er 4%. Dvs den forrentninga som skal gi samme avkastning av erstatningssummen, som man ville ha fått i avkastning av det som erstattes. At Staten stikker av med mye av beløpet i skatt er en annen sak. 

Men det er enklere å få gode "spesialavtaler" som ikke kan gi presedens, dvs at entreprenør skal tilrettelegge eller ordne ting i nærhet til veien for grunneier, på vegvesenets regning. Likeledes er det viktig å få skriftlig at all avskavet matjord skal tilfalle grunneier kostnadsfritt, og at det er spesifisert at dette ikke skal være blanda masser. Her ble det mye rot i et av prosjektene hos meg, bl.a der de skava av jorda langt utenfor traseen for arkeologiske utgravninger og kjørte bort matjorda for å lage sikringsvoller. Så når dyrkajorda mi skulle tildekkes, kom de med noen lass blanda varer blant annet blanda med kumlokk og skuttstein.  

En annen erfaring er at man må kjempe kampen om trasevalg når saken er oppe hos lokale politikere, og når vedtaket er gjort nytter det ikke å sette seg ned og sutre over at man ikke fikk ting som man helt ville - for veien kommer uansett. Da kan en heller snakke med arbeidsleder på prosjektet og evt entreprenørene, for å se om en ikke kan "skyve" veien innafor vedtatt trase. Og selv om erstatninga er alt for lav, erstattes tross alt 3m fra skjæringskant inn på dyrkamark, og 7m inn på utmark, så de erstatter en god del mer enn det som forsvinner av dyrkajord. 

Ser her hjemme at med den erfaringa vi gjorde oss på de to første prosjektene fikk vi faktisk et mye bedre resultat på det tredje prosjektet når veien opprinnelig var tegnet innpå dyrkajorda med et restareal (dyrka) innklemt mellom veien og utmarka. Den fikk vi flytta helt ut i skogkanten, så vi fikk faktisk berga en god del dyrkamark. I tillegg til at vi fikk vegvesenet med på å fylle ut skjæringa fra veien mot dyrkamarka så vi kan drive jorda helt opp til veikanten, istedet for å ha ei bratt skjæring fra veien ned til åkeren. Det er sånne spesialavtaler en må prøve å få inn. 

Og det siste er at man må følge med entreprenørene som gjør jobben, for de jobber på akkord og sitter ikke og leser grunnervervsavtalen. De har en pris for ferdig vei, og alle snarveier som sparer inn, forbedrer akkorden. Sikkert stor forskjell fra entreprenør til entreprenør, men var borti en del rare løsninger som jeg godt kunne vært foruten. 

 

Olas bilde
Ola
Logget av
Innmeldt: 23.09.2008
18 kr har vore standard , men

18 kr har vore standard , men går ein til sak, blir det meir. Vegvesenet har større budsjett på saksomkostninger enn grunnerverv i fleire prosjekt desverre.  personleg har det ikkje vore aktuelt anna enn at dei skulle dyrka opp tilsvarande det dei tok og så erstatta eventuell grunn som vart teke til dyrking

Olas bilde
Ola
Logget av
Innmeldt: 23.09.2008
18 kr har vore standard , men

18 kr har vore standard , men går ein til sak, blir det meir. Vegvesenet har større budsjett på saksomkostninger enn grunnerverv i fleire prosjekt desverre.  personleg har det ikkje vore aktuelt anna enn at dei skulle dyrka opp tilsvarande det dei tok og så erstatta eventuell grunn som vart teke til dyrking

Karl Daniels bilde
Karl Daniel
Logget av
Innmeldt: 23.09.2008
For det første, det finnes

For det første, det finnes ingen logikk.

Men en jeg studerte sammen med på Ås, som drev med grunnerverv tidligere, sa at det for det aller meste, var enklere å få den som ville ekspropierer mark av deg til å gjøre noe for deg. Altså, fremfor å krangle seg fram til det som sansynligvis bare blir en marginalt høyere pris, så bør du få de til å bygge en vei for deg, dyrke mark etc.

Kroneksemplet er vel vedkommende bonde i Melhus, som fikk nye E6, rett igjennom fjøs og heim, der ble det jo bygget nytt fjøs, på tiltakshavers regning.