Tørking av ved i sekk

[Gjest]

Angående lagring av bjørkeved i 60 liters sekker. Er det noen ulemper med å fylle sekkene med fersk ved og la det tørke kontra å tørke den i stabel for så å fylle den i sekk når den er tørr? Tørker veden bedre uten vedsekk? Har pleid å tørke veden på en låve (gammel, med hva jeg tror er god trekk). Er det mye å hente på å la den tørke ute? Virker som folk her på forumet har litt peil på feltet...det er aldri for seint å lære;)

Øyvind

[Gjest muskedundern_1]

Angående lagring av bjørkeved i 60 liters sekker. Er det noen ulemper med å fylle sekkene med fersk ved og la det tørke kontra å tørke den i stabel for så å fylle den i sekk når den er tørr? Tørker veden bedre uten vedsekk? Har pleid å tørke veden på en låve (gammel, med hva jeg tror er god trekk). Er det mye å hente på å la den tørke ute? Virker som folk her på forumet har litt peil på feltet...det er aldri for seint å lære\;)

Øyvind

[Gjest Anonym]

En ting som er helt sikkert er at vedtørken er flere ganger så god i mai som i august.

Kommer som regel alltid en godværsperiode i mai. Har en da hatt veden til tørk ute i sekk er den mer enn tørr nok.

[Gjest Anonym]

Det finnes en hovedoppgave på Ås om dette temaet fra tidlig 80-tall. Er ikke sikker på om den finnes på nett.

Noen stikkord husker jeg: skal bjørkeved tørke på 1 sesong, MÅ den være kappet og kløvet SENEST 1. mai, helst 1. april. Etter 1 juli skjer lite tørk. (testet i Sør-Øst-Norge.). Tidlig i august begynner det gjerne å gå feil vei.

Soltørk + tildekking på TOPPEN når den nærmer seg fulltørket. Viktigst er god lufttilgang. Må ikke pakkes inn når den er ute, selv om den er tørr. Da kommer råmeoppslag fra undersiden og tørr ved blir fuktig igjen og gjerne muggen.

Tørking gjennom kappesnittet er 20 ganger så stor som langs kløvd flate. Med andre ord: kort ved tørker mye fortere enn lang ved, kløving er fordel, men har ikke så mye å si.

Fylle sekken med fersk ved: husk at ved krymper ca 10% med tørking. En full sekk er ikke så full lenger etter tørking.

[Gjest Anonym]

Veden tørker bedre dess luftigere den er lagret.

Det vil si, at om du kapper opp ein diger haug som ligg på bakken utover forsommaren så tørker berre det ytre laget, mens den midt i haugen kan vera like rå.

Derfor er det best å få den i sekk så fort som mogleg, og stable sekkene luftig. Pakk dei gjerne på pall, med tre og tre sekker i hvert lag i stedet for fem som det teoretisk er plass til. Slik at vinden kan blåse tvers gjennom hele pallestabelen. Eg meiner altså, at om du kan se tvers gjennom stabelen her og der så får vinden bedre gjennomgang også. Pakkes sekkene tett sammen som murstein, så tørker det dårlegere.

Veden tørker absolutt best ute, men den må da dekkes over. Bølgeblikk eller grunnmursplast er det beste. Legger du ei presenning over hele stabelen så mugner alt sammen. Det blir ikke luftig nok, pluss at det gjerne er hòl i presenninga så det står og drypp ned i stabla kver gong det regner. Sommaren 2009 var eit mareritt for vedtørkerne...

[Gjest Kaffelars_1]

Jeg har selv kun en jordlapp på ca 700 m2 ute for tørking og lurer på hvor mange europaller/storsekker jeg kan regne med å få plass til der (har ikke startet produksjon enda). Er det nok med en halvmeter friluft på alle kanter av en pall? I så fall så går det jo omtrent 20 gange 15 paller på et stykke jord som er 26 gange 27 meter. Det er 300 paller det og det synes jeg høres for tett ut. Hva mener de lærde?

 

Regnes det også som akseptabelt å stable to paller i høyden hvis det skulle skorte på plassen uten at det går ut over tørkinga?

[Gjest Anonym]

Svar til Kaffelars:

Hvis du har en plass på ca 1 mål som du skal tørke ved på, så sett pallene helt inntil hverandre på lange rader. Selv så setter jeg to paller nederst for å få veden opp litt ifra bakken ettersom jeg slet med fuktig ved i bunnen av pallen. Bruk lange presenninger som kun dekker toppen og 15 cm ned på hver side, Jeg binder stramt tau på tvers for å holde dem på plass. Har forsøkt pallehetter men da renner vannet bare ned i veden mellom pallene,samt at sola ødelegger hetta før veden er tørr. Mellomrommet på radene bør være minst en meter. du får sikkert plass til 150 paller. Går du opp i høyda så er du avhengi av rett underlag og veldig firkantet og faste bagger.

[Gjest Johansen_1]

tørker 60 liters sekker på paller med 5 i hvert lag på hydro paller. Har da 35 på hver pall og setter de med litt rom immellom. så tar jeg en presending over hele som går 20 cm meter ned. når det gjelder stor sekkene setter jeg to bortved hverandre og en over samt en på toppen i en trekant med en presending 20 cm ned på den nederste sekken. Åpent i endene slik at lufta trekker rett igjennom. dette fungerer veldig bra for meg, veden er tørr og hvit.

[Gjest Anonym]

Er det noen som har litt kunnskap å dele når det gjelder kunstig tørking av ved? Har anskaffet en avfukter med kapasitet 20 l i døgnet. Har stablet 14 paller i garasjen som er ganske tett på et areal på 50 kvm. Kjører opp tempen på ca. 20 grader i rommet og har en mindre vifte som gir litt sirkulasjon. Veden er på ca 22% fuktighet, men kunne tenke meg 16-18% ved salg.

Hvor mange døgn må påregnes?

Hvilke faktorer er viktigst, enten sirlulasjon eller tempetatur?

[Gjest Anonym]

Til Hans Tore. Litt på siden av strengens tema.men like vel. Tørekeprosjektet ditt høres ut til å være en tåmotighetsprøve. Jeg er ingen ekspert på området, men jeg har drevet med \&quot\;kunstig\&quot\; tørking i noen år nå med god erfaring. Min bakgrunn for å betegne prosjektet ditt som en tålmodighetsprøve beskrives lettest ved å sammenlikne med tørkeanlegget som jeg selv har. Tørka består av et kondensaggregat med kapasitet på 500 l/døgn, tre vifter på ca 2 KW hver og en varmekassett på ca 30 kw. Det hele er bygd inn i en transportkonteiner med innside i rustfritt stål. Med denne tørka produseres 8-9 m3 fyringsved på 2-4 døgn. Tørkinga foregår ved at temperaturen økes i kammeret til ca 35 grader, kondensaggregatet kobles da inn og varmekasseten ut. Den videre oppvarmingen til driftstemp på 45-48 grader foregår med overskuddsvarme fra viftemotorene, kondensaggregatet og frigjøring av energi i selve tørkeprosessen. Energiforbruket varierer fra 80-150 kw pr m3

[Gjest Kristan]

Det største aberet med å pakke i sekk med en gang er at da er du mer utsatt for tyveri. Fort gjort å hive noen sekker bak i bilen for en som ikke har samvittighet. Så skal du tørke vedsekkene ute så må de enten stå nære der du bor eller så må de være vanskelig tilgjengelig for en med bil. selv pleier jeg å sette storsekker rundt pallene med småsekker og så bygge tak over av blikkplater. det er viktig å få en åpning mellom veden og platene. dette fordi fuktigheten går oppover og har du at åpning over så tar vinden det bort. det er også viktig å ha åpning under slik at en får bort fukt i fra bakken. Det får en jo når det står på palle og står det på to paller så er det enda bedre. På denne måten får jeg veden fort tørr. faktisk fra juli til november....

[Gjest Anonym]

Egon. Tørke anlegget ditt har du bygd det selv eller er det kjøpt ferdig? Tørker du veden i storsekk eller på annen måte?

[Gjest Anonym]

Anlegget er bygget av Inmark. Et norsk firma som driver med trelasttørker. Tror nettadressen er Inmark.no. Veden produseres i små konteinere på hjul som trilles inn og ut av tørkeskapet.Etter tørking pakkes veden i aktuell sekkestørrelse. Veden er da fri for flis og stikker. Mange kunder setter det høyt at garasjegulvet eller gårdsplassen ikke blir tilgriset med vedavfall.

[Gjest trt_1]

Hei.

Hva koster ett slikt annlegg da?

[Gjest Stian_Olsen_1]

Hva koster et slikt anlegg?