Bjørk

[Gjest]

Holder på med å tynne ut skogen her som er preget av mye bjørk. Hva er optimal avstand for å få gode store bjørker? Og er det noen plass jeg kan lese litt rundt dette med skogbruk og primært bjørk på nett?

 

På forhånd takk for alle bidrag:)

[Gjest Alex_1]

Holder på med å tynne ut skogen her som er preget av mye bjørk. Hva er optimal avstand for å få gode store bjørker? Og er det noen plass jeg kan lese litt rundt dette med skogbruk og primært bjørk på nett?

 

På forhånd takk for alle bidrag:)

[Gjest Anonym]

Skogbrukets kursinstitutt har utgitt ei bok som heter skjøtsel av lauskog hvor du kan lese om dette.

[Gjest Anonym]

Fri krone er et greit utgangspunkt. Er samme regelen samme når en går inn med tynning, for det må det til mange av, i rene bjørkebest som er tenkt til prima sagtømmer!!

[Gjest Peter_Raugland_1]

Har lurt på det samme selv Alex. Har et felt jeg driver å tynner ut nå. Nå kan jeg INGEN ting om skog, men jeg har fjernet alt jeg uansett ikke vil ha. Så står bjørka igjen (ungskog, ca 4-5m) Også har jeg tenkt å ta ut bjørk etter behov og bruke til ved. Bjørka vokser ikke i låven, så kan like gjerne legge på seg litt til du tar den.

 

http://www.skogkurs.no/produkt.asp?Data_ID_Article=255 link til boka nhb viser til.

 

 

Jeg har dog et spørsmål som nesten er relevant til temaet. Jeg har en skog på 30daa med gran som jeg ønsker å ha tynnet ut. Tror trærne er rundt 70-80-90 år gammle, så den er vel i realiteten hogstmoden. Men jeg liker den lille skogen og er ser en verdi i at noen store trær står og blir større. Hvordan vil økonomien i en tynning se ut? Altså til sammen 20 av 30 daa. Holder til i Vestfold. Viken skogeierlag.

[Gjest Anonym]

Peter:

Dette er som du sier hogstmoden skog, og bør derfor hogges slik at plass for ny skog frigjøres. Det er det økonomiske riktige mener jeg og på den måten får du flest omløp på eiendommen.

En tynningshogst koster ca 80-90 kr mer pr kbm kontra sluttavvirkning. Dette fører til at du sansynelig vil få veldig dyr drift på disse målene når du både skal tynne og sluttavvirke om noen år.Gran er også veldig utsatt for råte slik at den bør tas i tide.

Eventuelt kan plukkhogst fungere ved å ta ut de største nå for så å vente på de litt mindre.

[Gjest Peter_Raugland_1]

Takk for svar nhb.

 

Jeg var kanskje litt upresis i spørsmålet mitt. Den skog teigen jeg tenker på er alt i alt 80 daa. 20 med blandet på fjell grunn, 30 med ung lau / gran, på våt grunn, og de siste 30 med hogstmoden gran (80 - 90 år), på våt grunn. Alt har særs høy / høy bonitet. Dette er uansett bare småttri. Den ligger på \&quot\;heimtrauet\&quot\;, men grenser til jorder, hytter, offentlig natur.

 

Jeg liker veldig godt at vi (såvidt) har en skognæring i Norge. Men jeg kan ikke drive min skog etter samme økonomiske prinsipper. Vi kan diskutere hvordan skognæringen ser ut om 90 år, men min holdning til økonomisk bærekraftig drift av min skog er å omgjøre skogen til innmarksbeite. Altså gjerde den inn og slippe griser på de 80 daaene. På sikt vil en \&quot\;stor ryddig hage\&quot\;s innvirkning på verdien av hele gården være mer lønnsom enn hva 30daa med granskog vil være om 100 år.

 

 

 

Det jeg burde ha skrevet var: Hvordan er økonomien i å sluttavvirke 20daa av 30daa gran på høy bonitet i Viken? Er det mulig som skogeier å innstruere (for å bruke et dagsaktuelt ord) entreprenør til å la noen av trærne stå? Det at det er skog(noen store trær) der har en stor \&quot\;affeksjons verdi\&quot\; for meg, men grep må gjøres og noe av verdien må taes ut før den råtner på rot.

 

Jeg forstår at dette er en prat jeg må ta med kommunen, men et ca tall på forventet avkastning av sluttavvirkning etter skogfond, entreprenør og skatt (20daa, 90år, høy bonitet, gran) ville være fint..

 

pe.

[Gjest Apple_farmer_1]

Det er vel greiest å ringe din lokale skogbruksleder i Viken å be ham/henne komme å se på det, vil helt sikkert kunne gi deg et overslag over økonomien i den påtenkte drifta. Det burde heller ikke være noe problem å gå gjennom og merke det du vil skal stå igjen enten med merkespray eller -bånd.

[Gjest Anonym]

Ved tynning/rydding i lauv er det flere \&quot\;tommelfingerregler\&quot\;.

1. Du kan gå ut en dag og ta ut det du har samvittighet til å ta ut. Så går du og tar ut like mye dagen etter.

2. Få dine dårligste kamerater til å ta jobben.

Altså, ta ut nok! (Det finnes tall på hvor mange trær det bør stå igjen pr.da etter en tynning/rydding. Ta kontakt med kommunen om du ikke finner det i aktuell literatur.)

 

Peter R, har du tenkt å slippe gris på området vil jeg anbefale sluttavvirkning. Jeg er redd grisen kan skade gjenstående skog slik at du får råte og dårlig kvalitet på det som blir igjen. Og det er ingen problemer å instruere entreprenør om å sette igjen noe \&quot\;rask\&quot\; mm så det ikke blir helt snautt.

[Gjest Alex_1]

Takker for svar.

Hvor mange trær pr. daa bør stå da? Ingen som vet hva en bra avstand er på Bjørk?

 

Og finnes det ingen sider? Liker bedre å lese på nett enn å sitte med en bok i hånda.

[Gjest Anonym]

Har du kikka innom www.skogsforum.se ?

[Gjest Alex_1]

Nei og det virket som akkuratt ett slikt forum jeg var på utkikk etter. Takker for det. Ikke alt som er like lett å forstå på svensk men:)