Gå til innhold

Øverum vendeplog


Øverum_1

Anbefalte innlegg

Hei, alle lesere av Bedre Gardsdrift og dette forumet.

Jeg er akkurat blitt den stolte eier av en brukt Øverum vendeplog CV398H.

I den anledning, er jeg selvsagt på jakt etter alle nyttige tips om både innstillinger og pløying med denne redskapen.

Jeg har søkt endel rundt omkring på nettet, for å se om jeg kunne finne ei instruksjonsbok for denne plogen, men det er visst ikke så enkelt...

Ei generell oppfordring til alle leverandører av alle forskjellige maskiner, må derfor bli:

Legg ut instruksjonsbøker på deres egne nettsider!

Både for nye og litt eldre maskiner.

Jeg tror den goodwill dere får på denne måten, vil være gull verdt i forhold til konkurrenter som fortsatt velger å ikke legge ut slike nyttige bøker.

Men nå, altså, leter jeg etter instruksjonsbok til Øverum''''en min. Er også særs takknemlig for alle nyttige (eller unyttige) tips før pløyesesongen tar til for alvor.

Ha en fin høst, alle brukere av jorden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis du går på felleskjøpet så har de(kverneland) laget et hefte der de grunnleggende og litt mer detaljerte innstillinger og\&quot\;feilsøkinger\&quot\; på plogen er beskrevet. ellers har jeg en eller annen plass på nett hos enten BG, norsk landbruk eller lignende funnet et \&quot\;hefte\&quot\; laget av Kjell Mangerud som tar for seg pløying fra a-å. Som litt \&quot\;utenforstående\&quot\; ( har tidligere hatt annet arbeid før, stiller jeg meg litt undrenede til den mentaliteten som fins når det gjelder pløying. dette gjelder selvsagt i mitt nærmiljø. først sprøytes det med roundup, så tar det ca en mnd før noen \&quot\;pløyer\&quot\; dvs at alle veltene står på høykant,så får dette ligge enda en mnd eller to før man kjører med skålharv eller lignende til man har tatt noe av det grønne. Hva i himmelens navn er vitsen med å pløye da?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn_1

Uansett fargen på plogen så vil jeg gi følgende tips (hvis du er fersk i pløyefaget:)

 

1: Riktig bredde mellom innsiden av bakdekkene!

Bredden bør (ikke må, men bør) være tre plogskjærbredder pluss 5-15 cm.

Tre plogskjær gjelder uansett om du har to eller sju-skjærs plog!

Med en 18-tommers plog bør bredden mellom innsiden av bakdekkene være 3x18 tommer, pluss ca 10 cm = 147 cm. Bredden foran bør være 5-10 cm større enn bak. Da går plogen ledig i kurver, og det er lettere å rette inn små slenger i fåra mens du kjører.

 

2: Lag brede nok vendeteiger!

Uansett om du har traktor med vendegear eller ikke, så er det mest effektivt å kjøre traktoren 180 gr rundt i en U i vendeteigen og rett inn i fåra igjen, uten rygging. Plogen snur du på slutten av svingen, ikke på førsten, for da slår den ikke så lett borti veggetasjon og lysstolper i jordekanten. Sirkelen du tegner med framhjulene skal se ut som en lyspære. Du svinger altså litt til \&quot\;feil\&quot\; side mens du løfter plogen, så legger du fullt over til rett side, og så snur du plogen på slutten av sirkelen. Dette må du prøve før du lager en markeringsstrek langs vendeteigene: Vendeteigen må være så bred som svingdiameteren på traktoren pluss en ploglengde, pluss enda et par-tre meter. (kanskje 12-13 meter tilsammen?) Da kan du pløye flere timer i strekk uten å røre kløtsj eller gearstang og det er ganske behagelig.

 

3: Er det bratt terreng så prøv å velte pløgsla oppover bakken hvert eneste år! All annen jordbearbeiding pluss regnvann drar matjorda nedover, og det blir \&quot\;tomt\&quot\; for matjord øverst på jordet. Dessuten sitter du rettere og behageligere i setet når de øvre hjulene alltid går nedi fåra.

Flate jorder ellers kan du prøve å pløye f.eks. østover ene året og vestover neste år.

 

4: Dybden på plogen stilles inn med dybdehjulet i bakenden og trekkstengene i framenden. Pass på at det er lik dybde på begge veier, når du snur plogen. Når plogen går på jevn, flat mark så skal toppstaget skrus slik at bolten går midt i det avlange hullet. Glem det som står i gamle bøker om toppstaget og vektoverføring til traktoren. De teoriene er beregnet på 65-hesters tohjulstrekkere med to-tre skjærs teigplog. På et paddeflatt jorde kan du stramme toppstaget så du får litt tyngde over på traktoren, men på et kupert jorde må du ha toppstagfestet i avlangt hull for å klare å følge terrenget. Vektoverføring fra redskapet er ikke så viktig på en firehjulstrekker, fordi du mister endel tyngde på framhjulene med det.

 

5: Juster avvatringen på traktoren slik at begge trekkstengene er i lik høyde før du setter på plogen. Deretter må vatringen på plogen justeres med en stoppskrue med kontramutter til begge sidene, slik at plogens vinkel mot bakken sett bakfra er lik uansett hvilken veg du har vendt plogen.

 

6: Juster riktig bredde på det første skjæret. Kjører du med 18\&quot\; bredde på de bakre skjærene må du også prøve å få det på det fremre. Det måler du ganske enkelt med en tommestokk foran første skjæret når plogen står i bakken. Dersom bredden forandrer seg når du snur plogen kan det være en skjevhet i selve ramma på den, eller en av åsene kan være litt vridd. Du skal ikke stenge sidestagene for å tvinge første skjæret til rett bredde, den skal dra seg dit av seg selv.

 

 

Hva ugras angår så tror jeg du vil bli skuffet over de økologiske teoriene, og til slutt ty til kjemikalier. Men det hjelper betydelig med skikkelig skumming på plogen, så du får gjemt mest mulig av planterester. Forploger er mye mere effektivt enn skumfjøler i så måte. Prøv deg også fram litt med variomaten hvis du har det, og med kjørehastigheten. Det er viktig at mest mulig av velta blir snudd opp-ned. Står velta på høykant er jo halvparten av årets torv nesten i dagen.

 

(Jeg tror det er minst 10 år siden sist jeg pløyde en får men teoriene gjelder trolig fremdeles?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn_1
Man kan gjerne diskutere om sprøyting er bra eller ikke, men uansett så er dieselen nå dyr og roundupen billig, så det er dyrt å harve ihjel kveka......
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oddbjørn nevner vel det meste som skal til for å få til en god pløying i sitt innlegg,men jeg vil nevne et par ting til.

Før du tar i bruk plogen kan det lønne seg å sjekke att fjølene går paralelt.Ta ett mål fra den første plogspissen til den andre,så tar du ett mål fra helt bak mellom veltefjølene på de samme 2 fjølene.Disse to målene skal da være like.Er de ikke det må du justere på avstivningsstaget.Så tar du samme opperasjon fra fjøl nr.2 til fjøl nr.3

Det er også viktig att landfjøla følger den neste fåra med hele sin lengde.Når du har senket plogen å pløyd noen meter sjekker du att landfjølene stryker jevnt med den neste fåra og ikke klemmer inn eller går ut fra fåra.Dette justerer du på strammestaget mellom plogkroppen og vendehodet.

På ett pløyekurs med Kjell Mangerud jeg gikk for noen år siden lærte vi att om du tenker deg en forlengelse av trekkarmene skal krysningspunktet ligge under framakselopphenget på traktoren.Vet ikke hvordan det er med andre merker men på Øverum er dette ganske greit og få til siden du kan skifte trekkbomen til ønsket lengde.

Det er litt vanskelig å forklare skikkelig når faguttrykkene ikke sitter,men jeg håper det var mulig og forstå noe av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn_1
En ytterligere utdyping gjelder hydraulikken på traktoren. Avhengig av bl.la jordarten og plogtypen må du kanskje senke hydraulikken helt til bunns de første metrene du kjører for å få plogen til å søke nedi, før du løfter den opp til kjørestilling. Mange traktorer har en slags hurtigknapp for dette, som man kan holde nede noen sekunder og så slippe. Når man slipper knappen går hydraulikken opp til innstilt pløyedybde igjen. Så er det innstillingen av følsomheten på motstandsreguleringen. Motstandsreguleringen har til hensikt å løfte plogen automatisk hvis den begynner å gå tyngre, og senke den ned hvis den går lettere. Den funksjonen kan gjøre at plogen følger terrenget fint på et kupert jorde. Men på et flatt jorde er det ofte bedre å stille denne funksjonen på null, slik at høyden på trekkstengene er konstant. Evt. må du korrigere litt hvis du kjører over en liten kul eller ned i en dal. Ellers risikerer du at plogen løftes der det er hardt og senkes der det er løsere. Jeg vil si at den korrekte innstillingen av motstandskontrollen er den posisjonen, hvor du får minst jobb med å korrigere dybden. Traktoren føler motstanden men kan ikke se terrenget.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
Gjest Arne_Mo_1

Hei.

På denne tråden var det mange gode pløyeråd, selv er jeg bonde på bare 3. året. Har et spørsmål angående dieselforbruk. Jeg har en NH TL90 firehjulstrekk som er skrudd litt opp. Jeg har en 4x14\&quot\; Kverneland vendeplog som henger godt igjen på den traktoren, ihvertfall på litt stiv jord. Jeg pløyer normalt med toppstaget i det faste hullet for å overføre tynge til traktoren for å få et lavere dieselforbruk, som jeg har blitt lært av den eldre garde. Er det riktig på en slik firehjulstrekk traktor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest kornbonde_i_nordtrøndelag_1
arne mo: drar 90hesteren plogen godt? Har en 5 skjærs kverneland vendeplog som jeg kjøre på en M150. Ingen problemer med å dra den i jorda,men blir litt lett på fronten under vending og transport. Noen med erfaringer med semi-plog på 6-8 skjær på 150hk+?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne_Mo_1

TL90\'\'n har vært skrudd opp litt tidligere og yter 83kh på tappen og ca 94 på bakhjula. Gammer\'\'n huska ikke at den var skudd på, så det måtte jeg betale ca 2 høvdinger for å finne ut!! Orginal TL90 yter ca 85 på bakhjula.

Den drar plogen greit, men jeg setter steinsvansen på lastern for å få litt mer vekt foran, ellers blir den veldig lett. Jeg må også ha litt turtall for klare å løfte plogen, på tomgang går det ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...