Utleie av beite

[Bytosken]

Har ett jorde på 32 dekar som vi lar en bonde bruke gratis som beite til kviger,det er visst kviger som skal kalve i oktober som går på sommerbeite.

Jordet ble förhøstet av en annen bonde fram til 2006,Siden 2006 har bonden brukt jordet som beite,vi har ingen skriftlig jordleieavtale.

Men den bonden som har fått brukt beitet gratis siden 2006 har ikke brukt beitepusser å det er nesten bare "tuer"og noen grøfter har blitt trødd opp så det er mye vann på jordet.Den bonden som förhøstet der før,sa det var hærverk av beite.De har visst fått tilskudd til beiepussing,men ikke utført beitepussing....

Var en hyggelig ung bonde som trengte jordareal som vi heller ville "gitt bort" jordet til.Noen som vet om de som har forsømt jordet kan koste på Drenering,grøfting og fjerning av tuer,altså sette istand jordet etter seg?de må vel ha oppgitt gnr og bnr hos oss hvis de har fått tilskudd for å bruke jordet vårt?Må vi snakke med bonden som bruker jorda,eller kan eventuelt Landbrukskontoret gjøre det?Har ikke lyst å snakke med de selv pga av ubehag.

Noen som har noen råd?

 

 

[Gjest Anonym]

I en standard leieavtale ville det vanligvis stått at "arealet skal være i samme stand ved utløp av avtale som ved inngåelse".

Siden dere ikke har en avtale kan det bli verre.  

Du kan kontakte landbrukskontoret og spørre om bonden har søkt tilskudd på arealet. Har bonden mottatt tilskudd på

arealet, kan det brukes som et argument for at bonden skal ordne grøftene. Ihvertfall når det er ikke er betalt leie for arealet.

Er du og bonden gode naboer og bonden er en som oppfører seg som folk, bør det være greit å kontakte direkte.  

[Bytosken]

Takk for svar ja,tror jeg prøver å høre om de har fått tilskudd til bruk av jordet via landbrukskontoret først som du sier.

 

 

 

[Gjest JOn Bonde]

Normalt sett krever saksbehandler leieavtale på dyrkamarka for å godkjenne tilskuddssøknad (men det foreligger ikke krav om dette såvidt jeg har forstått)

 

 

 

[Bytosken]

ok,vi har ikke skrevet under noen leieavtale,men hvis vi skal leie ut til en annen bonde som holder jorda i hevd,er det ikke rettferdig at de som har fått leie her gratis,grøfter og beitepusser ,altså setter istand 32 dekar?? og en annen bonde overtar.

Tror du det holder med og beitepusse jordet etter grøfting/drenering?er masse "skjærtuver" her da de ikke har beitepusset siden de begynte beiting i 2006.....

vi tar selvfølgelig ikke noe for jordleie i framtida hvis den som overtar holder jorda i hevd.

Takk for svar JOnbonde.

[Gjest K 120]

Har avtale med ein her i bygda om jord. Ca 15 da fulldyrka og 80 da beite, der han ikkje vil ha leige, sålenge eg holder beiter og dyrka i normal stand med gjerder og grøfter. Bruker og gjødsel lager hos han. Om eg vil kan eg og dyrke opp meir og ta ut ved om eg vil.

Er normalt og holde god stand på leigejord etter mitt vet

[Bytosken]

Til k120 ,høres ut som du er en arbeidskar ja,en slik en vi har trengt.Men når jeg ser på skog og landskap sine gårdskart så er det en teig på 8 dekar som ikke er blitt brukt siden en förhøstet der i 1986 sier mora mi,denne teigen er gjenngrodd med brennesle,høy mjødurt,bare ugress,men hvordan kan det stå at det er fulldyrket areal (på kartverket)når dette jordet er så gjengrodd??det må jo eventuelt dyrkes opp igjen da,men får man tilskudd til nydyrking hvis dette jordet ligger "brakk" å er ifølge kartverket Fulldyrket jord??Dette er en gård som har kun 88 dekar fulldyrket jord,ingen skog,ingen beitedekar.

[Gjest Jon Bonde]

Fulldyrket jord betyr i utgangspunktet at det kan pløyes. Ugress og brennesle er enkelt å fjerne, sprøyting er nok vel så effektivt som å kjøre beitepusser. Og i tillegg en eller annen form for jordbearbeiding etterpå, der pløying er åpenbart det som gir best resultat. Har drenert et stykke fulldyrka leiejord i fjor, der har jeg en 10-års kontrakt. Ettersom dette er en ganske stor investering, og noe som er av nytte for grunneier (øker verdien på eiendommen), og jeg potensielt kan miste leieavtalen om 7-8 år, gjorde vi en avtale om å dele kostnaden. I de få tilfellene det har blitt solgt dyrkamark fritt her i området, har prisen havnet på 20 kr/kvm ++ men da har det vært snakk om fulldyrka jord i god hevd. Leieprisene er også høye. Er nok store forskjeller.

[Bytosken]

Det foreligger ikke krav om skriftlig avtale nei,noen forslag om hvordan jeg kan få Bonden som har ødelagt jordet til å rette det opp??

Er en ung bonde som gjerne vil overta jorda og samtidig dyrke opp gjengrodde teiger.Det må bli dyrt med grøfting og beitepussing på 32 dekar??

Takk for svar jonbonde.

[gmail_1]

Beitepussing er skillemynt. Elles bør jo enga uansett fornyast av og til, enten ved pløying eller harving og isåing av nytt grasfrø. Kostar ein god del meir, men framleis ikkje slik at ein blakkar seg.

Grøfting, derimot... Viss det skal gjerast skikkeleg blir det styggdyrt. Men eg synest det er rart om beitedyr skulle klare å ramponere eit elles greitt dyrka og grøfta jordstykke slik at ein må ta igjen heile jobben. Det må då helst vere snakk om enkelte punkt som uansett hadde vore klare for vedlikehald? 

Det blir uansett ein jobb for han som har brukt teigen siste åra. Med mindre han kan sannsynleggjere at skaden var der frå før. Men då burde han ha gjort eigaren merksam på det slik at ein saman kunne reparart skaden.

[Bytosken]

gmail_1 Hei,det renner en bekk ca midt på jordet,men han bonden forsøkte og grave opp ei ile på toppen av jordet med traktorskuffa for å få opp vann sa han....deretter kjørte han traktor med ei vogn med 5 kviger over den bløte jorda å satt seg fast,større Traktor måtte til for å dra han løs,det ble da sporete oppå jordet her..har regnet ut at det er ca 5 dekar som er våt, løs,hullete opptråkket jord.Resten er tørt....Han som ville overta ville høste jordet,ikke bruke det til beite.Landbrukskontoret foreslo at jeg henvendte meg til forliksrådet når de ikke vil sette istand etter seg.

Vet du cirka pris på grøfting av 5 dekar da??Takknemlig for svar.

 

 

[Gjest Jon Bonde]

Umulig å anslå noen pris på grøfting, jeg fikk som sagt satt i stand et areal jeg leier der hele åkeren er ca 25 daa men det bare er midtpartiet som ble grøfta opp, og i tillegg gravd avskjæringsgrøft rundt halve åkeren. Det ble bytta ut tre utfall (senka en del) og gravd nye grøfter med kjedegraver på ca 10 daa. Totalt i overkant av 100' + mva. Dette var kanskje et "ekstremtilfelle", for i ditt tilfelle kan det jo faktisk bare være at det må graves opp i utfallet og spyle eksisterende sugere. Det kan være snakk om 5000. Men hør litt rundt om hvem folk anbefaler i ditt nærområde, og kontakt en DYKTIG grøfter (ikke den billigste). En dyktig grøfter legger opp en grøfteplan i hodet og lager et bra opplegg. Jeg har sikkert ført over 350' til "min" grøfter de siste 5 åra, men senest i dag fikk jeg beskjed om at han skulle utføre en "reklamasjonsjobb" for han hadde kjørt forbi og så at det sto vann på et parti. Og sånn kunne vi jo ikke gå inn i påska... Takke meg til dyktige folk med yrkesstolthet... Men realiteten med grøfting er at det må vedlikeholdes, og på sikt vil filtermasse fylles opp, jorda siger (spesielt på myr), sugere ruster igjen/fylles med silt osv. osv. Men det er en vedlikeholdsjobb som bruker av jorda må være med på å betale, men som sagt mener jeg helt klart at eier har igjen for at sin dyrkajord blir holdt i hevd. Det er tross alt eier sine verdier. Og igjen som sagt, hadde det jordstykket på 32 daa vært i mitt område og vært i god hevd hadde det hatt en markedsverdi på en del hundre tusen.

 

[Bytosken]

Jonbonde,virker som dere har mer peiling her.Er håpløst å snakke med landbrukskontoret,får bare halve svar å virker som en er til bry....

Men han unge bonden som ville ta over hadde gravemaskinsertifikat ,å virker som en trivelig arbeidskar.

kan gjerne få dyrke opp de 56 dekarene som ligger som brakk jord å ,pløye opp og så igjen dem så har han 88 dekar totalt

Leiejordkontraktene er på 10 år ,hvis de ikke holder jorda i hevd.,Har jeg som leier ut mulighet til å bryte kontrakten hvis de ikke holder jorda i hevd??

En annen fyr sa at hvis en bonde leide jord uten å få penger for jordleie i 20 år,så ble det det samme som at de kan disponere jorda for alltid!?

Det er noen her som har en bilvei som går på vår eiendom,de har såkalt "rett"på veien.Men dette er trivelige folk som brøyter snø bortme oss for en tusenlapp i året.,ca 20 meter veistubb bare.

 

 

Han trengte jord da