Gå til innhold

Tankar om gevinsten i å fore fram oksar i mjølkeproduksjon


gmail_1

Anbefalte innlegg

Etter snart tolv år som mjølkeprodusent er eg framleis i stuss på om det faktisk løner seg å fore fram oksekalvane som stadig vekk dukkar opp her som biprodukt av mjølkeproduksjonen eg primært driv med.

 

Greitt nok at verdien av slakt+tilskot overstig verdien av foret dei får, men det som ikkje blir rekna med er kor mykje av innreiinga dei bryt sund kvart år og ikkje minst risikoen ved å handtere slike dyr.

 

Eg har lurt på å erstatte oksebingane med båsar til mjølkekyr.

Då må eg auke kvoten litt og bygge bittelitt om, men det er overkomeleg.

 

Er det lett å selje oksekalvar til andre for oppforing, eller bør ein satse på eitt eller anna spekalvslaktopplegg?

Er kjønnsseparert sæd noko å tenkje på? Og då får eg jo i staden ei mengde kviger som eg ikkje treng, med alt det medfører av oppforing, evt sal av kalvar, evt inseminering osv.

 

I tillegg kompliserer det litt av eg har ein del Jersey, både reinrasa og krysningar. Oksane av dei blir ikkje alltid noko å satse på, med mindre ein forar dei som ei kvige og tek imot tilskotet og det vesle slakteoppgjeret med eit smil. Det blir ikkje direkte tap av det heller.

 

Kva skal ein legge vekt på og kva er det som løner seg til sist?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen tvil om at det lønner seg bedre å produsere melk enn oksekjøtt. Det du må ta mede i reknestykket er investeringskostnaden men med et slikt opplegg som du skisserer her så vil det nok gå veldig bra. Har gjort det samme selv og lagd båaser i en binge ved å spikre golv med fall av den gamle tresiloen og lagt båsmatter oppå.Det er litt mer arbeid med å skrape møkk når det er spaltegolv bak båsene men jeg skraper det bare videre bortover til neste binge så får dyra der tråkke det ned. Nå er det vel noe med lovligheten av å gjøre dette.Du kan vel bare utvide med inntil 10% av antall båser du har fra før, max 10 nye båser. Alternativt ikke si noe om det til noen og håpe at ikke mattilsynet kommer på besøk.

For å beregne lønnsomheten i å endre driftsopplegget kan jeg bare anbefale at du tar kontakt med rådgiveren i Tine og ber om å få en \&quot\;ØRT\&quot\;

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bli kvitt oksekalver pleier ikke være noe problem, det er nokk av de som vil fore okser. Det er kanskje litt værre med Jersy, men til rett pris er de sikkert salgbare. Om du parer med kjønnseparert de kyrne du vil ha påsett fra, så kan du jo bruke kjøttferase på de andre. Det er populære dyr å fore på.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som det er store overskudd av oksekalver for tida.

Nortura sier det er for at mange har satt på mere kyr etter \&quot\;smørkrisa\&quot\;

Sannheten ligger nok i det som trådstarter sier. Økonomien er for dårlig.

For lite grovfor grunnlag er nok også en årsak for noen.

Har en plass og tilgang på \&quot\;billig\&quot\; grovfor taper en enda ikke penger på å fore fram okser. Men har en andre alternativ som er bedre må en satse på det.

En nabo som kun driver med oppforing av okser påsto han hadde 113 kr mnd i fortjeneste på å fore opp en okse.

skjønner godt han har nedslitt fjøs og gammelt utstyr

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor du midt i hveteland eller grønnsakland?

I så fall må du for all del selge oksene. Selg kyrne og!

Eller:

Bor du i grasland, og har så lite konkurranse om dyrkajorda, og så lite alternativverdi på dyrkajorda at gras er eneste alternativ?

Da må du kjøpe deg et oksefjøs til minst 100 okser.

Områder med liten alternativverdi på jorda har som oftest minst 4,55 kr/kg i sonetillegg. Det forrenter du mye fjøs med.

Be Tine lage en ØRT til deg!

Den betaler seg 10 ganger. Minst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

idioter!!!!!!!!!!!!!!!

Distriktstilskuddet er for at bønder i utkantene skal ha tilnerma samme intekt som oss på Jæren

jeg lurer mere på hvolken dag vi bønder skal stå samen?

må si jeg er enig med en i en annen tråd her: skal vi starte en ny organisasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vill oppfordre alle som har plass og grovfor til det og fore opp oksekalvene. Økonomien er ikke så dårlig i kjøttproduksjonen.

Men betingelsen er att du forer dei godt med kraftfor og ikke minst godt grovfor,det skal ikke være noe dårligere grovfor enn du gir til melkekyr.

Da får du god tilvekst og god slakte klasse. og da kommer også eit greit oppgjør.

Har sett oppsett hos bønder der dei taper penger for hver kilo kjøtt dei produserer pga dei er gjerrig med kraftfor og gir dei dårlig grovfor eller rester etter melkekyr.Da uteblir både tillvekst og god slakteklasse.

Grunnlaget legger du dei første leve måneden hos kalven.

Husk vi har for lite norsk produsert storfekjøtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan tjene penger på å fore okser men da er første bud at du har en plan ifra første dag når kalven er nyfødt på hva du skal oppnå innen en fastsatt produksjonstid.Først bestem deg at du skal ha oksen slakteklar innen en levealder på 14-18 mnd.Dvs slaktevekt på minium 300kg.Start så med å intensivere kalveforinga slik at du oppnår 100-120kg levendevekt på 3mnd stadiet som minium og sørg for å hold kalven i vekst.Gi fri tilgang på like godt grovfor som du gir melkekyrne pluss kraftfor etter størelse og alder.Bruker selv ikke mer enn maks 4 kilo daglig i perioden 9-12 mnd alder før jeg trapper ned til 3 kilo daglig fram til slakting 14-16 mnd alder uten å få fettrekk.Bruker å si at det er viktigere hva du foretar deg de første 6 mnd av kalvens levetid enn hva du gjør de siste 6 mnd av oksens levetid for får du ikke kalven i god startvekst er det svært vanskelig å ta det igjen senere.Har opplevd at det ikke er vanskelig å få vanlig NRF okser opp i 300 kg slaktevekt ved 14-15 mnd alder og O+ til R-selv ved den alderen men det betinger at du tenker produksjon og resultat og legger opp foringa deretter.Mye av resultatene sitter i bønders holdning til å oppnå gode resultat og ikke genene til dyrene.Det er bare å ta å lese faglig rapport for de mange meieriselskapene rundt omkring i landet og du vil oppdage store forskjeller ifra produsentlag til produsentlag og landsdel til landsdel med hensyn til hva de oppnår av resultat i melk og kjøttproduksjon.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pap har ett godt innlegg her. Men \&quot\;problemet\&quot\; ditt er at du har Jersey. Skal du fore opp okser mener jeg du må minst ha NRF. Jerseyoksekalven tror jeg du likegodt kan slakte om kalv. Men har du gode og rasjonelle oppstallingsforhold og får benyttet samme mekaniseringslinje for grovfor- og gjødselhåndtering så øker du inntektsmuligheten din med relativt liten arbeidsinnsats i forhold til å øke melkeproduksjon.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Beitebruker_1
Enig med siste. Jeg har bra dekningsbidrag på NRF okser, men har valgt annen strategi. Kjøper alle i februar, slipper ut på raigras og kløverbeite fra slutten av mai til september, og sluttforer frem til februar og slakting. Siden småkalvene tar mindre plass, kan jeg ha en binge og to til ikke slaktemodne frem til mai. Jeg forer vinterstid med tidlig høsta raigras og noe timotei, slik at den gjennomsnittlige kraftfortildelinga blir på like over 2 kg pr dag gjennom året (lavere på sommeren og høyere på vinteren). Har da en kraftforkostnad på 2 500 pr dyr. Det går 8 baller pr dyr som kunne vært solgt for 2 500 kr. Legg til makking, småutgifter og innkjøp av kalv (eventuelt tapt salg) på 5 000, så har jeg 10 000 i kostnader. Dyret slaktes da på lav vekt, og gir litt over 13 000 pr stk. Det gis 700 fra SLF pr dyr, slik at man er oppe i 14 000 inn pr dyr. Dette opplegget krever god styring på beite og foring, men gir god timelønn og tomt oksefjøs om sommeren. Fint om noen andre også viser sine regnestykker, da det er interressant å se hvordan man tenker.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svar på spørsmålet er veldig avhengig av hvor i landet du er. I noen områder (f.eks Oppland) så er melkekvoter så dyrt og vanskelig tilgjengelig at økning i melkeproduksjon ikke er et alternativ...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heltidsbonde:

Det er faktisk ikke slik at hele distriktstilskuddet alle steder går med i ferje / bompenger eller til å kompensere for elendig arrondering.

I enkelte områder er det forferdelig konkurransevridende. Landbruket har fritak fra konkurranseloven. Dette gjør at noen leiejordsbaroner med sonetillegg fritt kan ødelegge for dem som bor på andre sida av grensa.

Ja, vi skal stå sammen. men det er ikke enkelt å stå, når noen setter seg oppå hodet ditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Hei,

Jeg får 18 kalver årlig, 2 av disse blir påsett, mens resten slaktes som mellomkalv/spesialkalv. Bruker litt beite om sommeren og ca 2-2.5 kg kraftfor/ dag. Betalingen for dette, hvis man klarer å få bedre enn o- og mellom 90/100 og 140 kg slaktevekt og dermed kvalifiserer til spesialkalv, er meget god. Kalvene mine slaktes når de er mellom 7 og 10 mnd. Mellom 6000-7000 tusen for hvert slakt pluss tilskudd. Meget fornøyd med det. Har NRF og enkelte gammelraser.

Jersey og andre melkeraser lønner seg godt til å fore fram som spesialkalv. Men tror man må inngå en \&quot\;avtale\&quot\; med slakteriet får å få levere dette, siden det er et begrenset marked. Det er verdt å sjekke ut iallefall.:) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg har jeg kostnader med grovfor, men dette er forholdsvis lite, da de får samme grovfor som kyrne og har overskudd av rundball. Slakter kalvene før nyfødte kalver kommer til, slik at det ikke blir plassproblemer, men det går fint når grensa for spesialkalv er på under 300 dagers alder og kalvingsintervall 12 mnd. I tillegg utgifter til flis. Kukalvene som er født om høsten/vinteren sendes på utmarksbeite, oksekalvene på innmarksbeite eller i fjøset/+luftegård ettersom hvor ivrige de er til å bryte seg ut, de som er født om våren er hjemme i fjøset med luftegård/ lite beite. Kalvene født om våren snyltebehandles (ikke kapsler, da kan man risikere å få for lang slaktefrist) . Meget fornøyd med dette opplegget, har ikke plass til okseproduksjon/ store kvigeslakt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Driver egentlig ganske som før, da vi hadde kvige- og okseproduksjon (som vi egentlig ikke hadde plass til).

Kalvene får ca 8 liter melk i en måned, så 5-6 liter i en måned. Har kalveforingsautomat, men man må ikke ha det for å lykkes med mellomkalv. Kraftforet økes gradvis (0,1) kg per annenhver dag ca opp til 2,5 kg ved ca 3-4 mnd. alder. Det er viktig etter min erfaring, med veldig forsiktig opptrapping av kraftfor, ellers kan det bli utrivelig i bingen. Jeg bruker Norgesfor Drøv energirik.(kukraftfor)

Vet at det er noen som mener kvalitetskalv/spesialkalv/gourmetkalv kan få mer enn 3 kg. kraftfor, men her bruker jeg maks

2,5 kg kraftfor fra 3-4 mnd. og fram til slakting.

Jeg bruker alt fra 6 mnd til 10 mnd på å fore fram kalveslakt. Avhengig av tilvekst. Oksene vokser gjerne litt fortere, og de på våren vokser av en eller annen grunn hos meg, langsommere enn de født om høsten. Ser mer på slakteklasse/ hold enn vekt. Som regel kommer de i riktig vektkrav uansett, men har hatt 2 tilfeller sist år med klasse p+. Da blir kiloprisen dårlig.

 

Grovfor etter apetitt.

Kalvene har liggeplass med matte hele oppforingstiden (med unntak av på beite\;).

Det går endel strø, siden jeg bruker en del kraftfor. Ca 10 liter per kalv/ dag. Har luftegård som brukes fra mars til oktober/november. Ellers sendes kalver som er eldre enn ca 6 mnd. på utmarksbeite.

Jeg vet om noen som forer fram Jersey til kvalitetskalv, vet de bruker en del melk de første 2-3 mnd, opptil 9 liter tror jeg.. (skummetmelk pga. foredling av ost på gården). Men tror man kan lykkes med moderate melkemengder også.

Litt om hantering og stress og slike ting. Dyrene bør være rolige og tamme, på slakteriet der jeg leverer er de opptatte av dette. Blir dyra stresset blir det gal pH i kjøttet og det blir seigt visstnok. Men dette er jo alles ansvar, både oss som bønder men også slaktebilsjåfører/sammenblanding av dyr/ forhold på

slakteriet osv.

 

Kravene for å komme i kvalitetskalv-klassen er:

Alder: under 300 dager

Vekt: mellom 90 og 140 kg (mellom 120 og 140 kg gir best kilopris mener jeg å huske)

Klasse: o- eller bedre

 

Så litt på nettet etter info. men fant ikke stort..

Er du medlem i Nortura og kan logge inn på medlemssiden

kan du finne noe info på:

http://medlem.nortura.no Gå på \&quot\;fagbibliotek\&quot\; og så \&quot\;kalv\&quot\;.

 

Kontakt ditt slakteri for å høre om det er flere \&quot\;plasser igjen\&quot\; for å levere spesialkalv.

Leverer du til Gilde kalles det for kalv spesial og selges som Gourmetkalv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest silo01_1
hva mener folk her inne er mest lønnsomt av og fore opp innkjøpt oksekalv eller holde ammakyr
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...