Du er her

pederss bilde
peders
Logget av
Innmeldt: 21.08.2016
Starte med sau, trenger råd fra erfarne

Hei.

Mitt første innlegg etter å ha lest mye bra i forumet de siste månedene.

Jeg og samboer har tatt over gården der min mor er oppvokst, og som min onkel har bodd de siste 21 årene. Huset er "up to date" moderne og alt er virkelig tatt godt vare på her. Det er 123 daa dyrket og 150 daa skog. 30 av disse daa med skog er frodige smådaler i tilknytning til ene jordet og veldig egnet for beite og slik. Pr dato er jorden bortforpaktet, men ingen avtale er skrevet da denne overdragelsen har vært påtenkt noen år. Vi er 42 og 45 år gamle, og begge to i full jobb med grei økonomi.

Men... vi trives godt her, henter høner i dag da hønsehuset nå er ferdig, og vil gjerne utvikle gården til en aktiv gård der vi kan bruke fritiden vår. Vi er begge glade i å arbeide, og jeg anser oss begge som både handy, reflekterte og erfarne med dyr.

Låven på 260 m2 er i god stand med helt nytt tak og delvis nykledd utvendig. Fjøset er på 70 m2 og også dette i svært god forfatning.

Fra neste år vil jeg drive den dyrkede marka selv med kornproduksjon, eventuelt lage noe beite av den. Vi har begynt å tenke litt på muligheten til noen dyr i fjøset slik at det blir brukt, men også fordi vi er veldig intresserte i ulike produksjoner, dyr og helheten.

 

Vi har tenkt på sau, og fjøset kan enkelt gjøres om til et godt sauefjøs for livdyrene. Men er dette bare tull? Vil vi klare å gå i null eller tjene litt på dette? Gården ligger i Åsnes kommune på Østlandet.

Er det noen her som har startet opp og kan gi meg noen råd

 

 

Anonyms bilde
Anonym
Gjest
Det er mulig å tjene på

Det er mulig å tjene på småskala sauebruk hvis man holder investeringssiden nede. Enhver investering tar hardere av regnskapet. Kan man eksempelvis leie noe hjelp, f.eks. pressing av rundballer, så er det gjerne mer lønnsomt enn å kjøpe eget utstyr. Man må nok se litt stort på det de første årene.

Vi startet selv med 20 vfs for noen år siden, med en gård der vi bare kunne rydde litt og sette dyrene inn. Nå utvider vi fjøsen, dyrker ny jord etc. Driftsplanen vi har fått hjelp til å lage hos Landbrukstjenesten viser muligheter for å tjene penger om noen år. Men det er tungt å komme dit.

pederss bilde
peders
Logget av
Innmeldt: 21.08.2016
Hvor stort utvider dere til,

Hvor stort utvider dere til, og hvor stort areal disponerer dere til disse?

Vi har hatt en rådgiver fra Nortura på besøk og slik fjøset er i dag er det plass til 30 VF, begrenset av lengde på fortrau. Arelaet på fjøset rommer adskillig flere. Mulig ved endring av foringssystem holder. Intill fjøset i låven er det et areal på 70M2 til som kun er roteplass for alt som ikke kastes. Dette er også et areal vi kan bygge om med realtivt beskjedne innvesteringer.

Vi setter inn 15-20 nå i oktober. Tenkte føst kun årslam, men etter råd så setter vi inn halvparten emd lam og halvparten med eldre dyr. På sikt tror jeg driftsbygning vil kunne holde fint til 50-75 dyr, og beiteareal det har vi om vi setter gress på alt.

 

Takk for svar

 

 

Anonyms bilde
Anonym
Gjest
Vi bygger areal som

Vi bygger areal som godkjenner 100 vfs, men da må man ha avlastningsarealer under lammingen. Det blir fort j***** trangt. Tradisjonell "garde-fjøs" med strekkmetallgulvog spisefront til alle, kun NKS. Vi tenker å investere i rundbuehall som avlastningsareal, med tid og stunder. Det høres ut som deres fjøs kunne vært aktuell for apetittforing-system med fri tilgang til mat.

Jeg ville nok valgt å starte med sauer mellom 2-4 år, ideelt sett.  Åringer kan være litt "ville" av seg og er uerfarne, de trenger mye mer oppfølgning i lammingen og de første dagene etterpå. En erfaren mor er etter vår erfaring mye roligere, flinkere med lammene sine og klarer seg gjerne selv. Mye enklere å starte med for en nybegynner. 

Ville ikke startet med mindre enn 20 vfs. Du får problemer med å produsere nok første året til å nå mva-kravet og da vil det gå ytterligere ett år før du får refundert mva. Før var det også krav til en viss produksjon for å få tilskuddene, men det tror jeg er endret nå.

hansors bilde
hansor
Logget av
Innmeldt: 16.12.2015
Du skriver ikke hva du skal

Du skriver ikke hva du skal gjøre med sauene om sommeren. Skal de slippes i utmark, er det nok en fordel med påsettlam. Eldre søyer som er "heftet" til et utmarksbeite kan finne på å trekke veldig hvis de slippes på et nytt beite. Jeg mener også at det er lettere å finne gode avlsdyr hvis du går for påsettlam istedenfor eldre. Finn en bonde som driver litt stort og ta kontakt tidlig, og hør om hun eller han kan holde av de beste lamma etter at egne påsettlam er valgt. Kan allerede være litt for seint i år...

pederss bilde
peders
Logget av
Innmeldt: 21.08.2016
Litt oppdatering.

Litt oppdatering.

Det står nå 18 søyer (2-5 år) og 20 påsettlam i fjøset. Vi har satt inn ekstra fortrau og det ser ut til å gå vedlig bra. de spiser og koser seg. Det kommer vær etter hvert, og vi kommer til å sette på en del av påsettlammene. Vi har lenge vurdert dette, men det ser ut til å bli slik, uten noen særlig god begrunnelse. Vi e allerede fristet til å ta med mer av låven for å event sette inn 20 til neste høst, men vi får se.

det skal gjerdes inn ca 100 daa der 63 daa er dyrket og isatt gress, og resten er gmale beiteområder med daler og en bekk som renner igjennom. Hele området henger sammen. Spørsmålet nå blir tradisjonelt gjerde, eller skikkelig strømgjerde med tråder. Ikke lett dette, men trivleig lell:-)

 

Anonyms bilde
Jon Bonde
Gjest
Hvis det fortsatt er aktuelt

Hvis det fortsatt er aktuelt med legging av drenerende golv - jeg har to avdelinger i fjøset med plass til ca 50 vfs i hver avdeling. Har hatt strekkmetall frem til nå. Den ene avdelinga sleit jeg med at strekkmetallet klabbet veldig, i fjorvinter var jeg borte ei uke og avløseren hadde ikke klart å holde det rent.  Ble nesten en dags jobb for å få det bra. Nå i høst har jeg skifta dette strekkmetallet med plastrister. Har bare hatt sau på dette underlaget noen korte uker (pr nå er det oppforingslamma som går der) men det er et helt annet miljø, en helt annen evne til å slippe gjennom skitt og fôrrester - rett og slett mange ganger bedre enn det jeg hadde. Anbefales. Til gjerde har jeg valgt fastgjerde, vanlig netting, i ytterkant av beiter og innjord, og strømnett til avdeling av teiger. Fastgjerdet er permanent og "vedlikeholdsfritt" mens strømnettingen er fleksibel. Prismessig er de to forøvrig ikke helt ulike (i investeringskostnad, men fastgjerde vil nok vare lenger....)

 

Anonyms bilde
maise
Gjest
beitetilskudd

Ser at man regner ca 1 da pr vfs. Jeg kikker på en gård med 165da beitemark. Hvor stor del av dette kan jeg maksimalt bruke som beite og enda få fullt tilskudd for beite? Jeg kan jo for eksempel ikke ha 1 vfs på ti dekar?

Anonyms bilde
Jon Bonde
Gjest
Avhenger av hvilken sone, i

Avhenger av hvilken sone, i sone 1-4 kreves minimum 1 sau (over 1 år) pr 2.2 daa innmarksbeite og 1.9 daa fulldyrka. Sone 5 hhv 2.8 og 2.2 daa og sone 6-7 hhv 3.3 og 2.5. Krav til dyretall er mindre dersom dyra ikke beiter i utmark. Det står i veilederen til produksjonstilskudd (jeg fant tallene i veileder for 2014, men regner med dette ikke er endret).

Anonyms bilde
maise
Gjest
Tusen takk! Har snakket med

Tusen takk! Har snakket med NSG og landbrukskontoret, men ingen kunne si noe spesifikt. Flott at du hadde alt jeg trengte:-)