Hvordan er økonomien med 50 vfs?

[Lie]

Hei. Har i dag 30 villsau. Men lurer på å starte med 50 nks i steden. Hvordan er økonomien med 50stk? Har full jobb utenom så blir kun en bi inntekt.

[Jon Bonde]

Erfaringstall med sau er utrolig variable, hvis en regner dekningsbidrag kan dette variere fra null (og i enkelte tilfeller under) til 4-5000 pr vfs. Gjennomsnittstall ligger vel rundt 2000 pr vfs, som skal betale fastkostnader, lønn (om ikke annet så til seg selv) osv. Dette er med tall fra et par år tilbake, hvor mye prisnedgangen utgjør nå samt endringer i tilskuddsordningene har jeg ikke lest meg opp på. Hvis en driver godt bør det være gjennomførbart å komme over snittet, men en bør kanskje legge forventningene rundt snittet, dvs rundt 2000/vfs. I en oppbyggingsfase (kjøp av livdyr, mye påsett, påsett av litt dårligere dyr, mye utrangering pga dyr som ikke holder mål osv) kanskje en del under. 

Rett og slett for store variasjoner mellom driftsopplegg, ressursgrunnlag og driftsresultat til at man kan si noe sikkert. Ser bare i egen besetning, når jeg starta opp produserte åringene "nesten ingenting" og etter 15 år med målretta avl og kynisk utrangering produserer de snart vel så mye som de voksne gjorde de første åra. Det utgjør mye på økonomien, ettersom det er snakk om ca 20% av avlsdyra i besetningen. 

 

[OMR]

Har ingen erfaring med andre raser, men mener NKS krever en del oppfølging, spesielt i lammingen, om du vil ha gode resultat. Det er nok udiskutabelt den beste produksjonssauen på avdrått, ut fra statistikk, men sitter med en magefølelse av at det blir mer timeverk i fjøsen. Vi har en del problemer med feilstilling og andre fødselsproblemer. Er man ikke til stede da så kan man miste både lam og sau, dyrlegeutgifter etc. Her er det nok også store besetningsforskjeller. Dette er utfordrende med småbruk og arbeid på siden.

Vi startet selv med 20 NKS for noen år siden og har bygd oss gradvis opp, nærmer oss målet på 100 vfs. For å øke i antall blir det mye påsettlam, hard foring og høyt snittlam på antall lam = mye arbeid i lammingen. Samt noe arbeid i årene fremover for å sortere ut uønsket materiale vi har avlet på. Min påstand er at sauehold i liten skala må være motivert av interesse, ikke økonomi. 

[Jon Bonde]

Hvis det er noen trøst, så er det som sagt mye som gjøres med kynisk utrangering/påsett og målretta avl. En fordel med NKS er at tilgangen på avlsmateriale er stor, og det finnes mye bra. En ulempe er at det er en veldig lite homogen rase, og man kan innenfor samme besetning ha dyr som genetisk sett har f.eks et lammetall rett rundt 1 og helt opp til 3+. Det er mulig å fôre for å "treffe" med det lammetallet en ønsker, men det krever at besetninga er mer homogen. F.eks hvis besetninga har genetisk høyt lammetall kan marginal fôring før og i paringstida gi redusert lammetall, men hvis de genetiske egenskapene spriker mye vil dette være vanskelig. Dvs vær nøye med valg av vær, bruk gammelvær med sikrest mulig indekser. Tror mange som begynner med sau tenker at en sau er en sau. Så tar det noen år, og så ser en at det er store, store individuelle forskjeller både i egenskaper, lynne, adferd osv. osv. 

Hos oss hadde vi mye krøll de første åra, men med litt justeringer av fôringsregime, oppstalling/inndeling, avl (ikke minst) og kynisk utsjalting har det blitt bedre. De siste 3 åra har jeg droppa nattevaktene (slå av lyset senest kl 22.00!) og av ca 300 lamminger til sammen har kanskje 4-5 kommet i den tida jeg har bysselallet. Mista 1 lam pga manglende nattevakt. Og to pga tippekampen. Ser at for 2017 har jeg registrert 4 feilstillinger (av 100), og det er disse som trenger hjelp. Har også vært nøye på å utrangere dyr med store spener og uformelige jur. Tommelfingerregelen min er at ca 5% av søyene krever 80% av jobben på våren. Hvis du løser rebusen med å forutsi hvilke allerede høsten før, er det lett å lykkes. Lar de voksne gå ute på rundballhekk fra nyttår til det blir for klassete, blir litt sprekere av det og det hjelper mye i lamminga, tar seg bedre av lamma.