Konvensjonell Jomfru

[Gjest Anonym]

Da kan jeg med en gang avkrefte at dette ikke er en kontaktannonse for de som trodde det ut fra overskriften \;)

Skal bort fra økologisk i disse tider og har derfor noen spørsmål. Tok over gården for 3 år siden, som 22 åring og har pr dags dato 60 vf sauer. 120 mål innmark. Med økologisk og kun sauemøkka blir dette 80-90 baller i året, noe jeg har sett meg grundig lei av. Det eneste som responderer på næring ute på åkrene er høymola som har tatt helt over nå. Skal ta jordprøver så snart snøen har fjernet sitt kalde grep, men innen jeg har fått svar på dem, vil det da være i seneste laget og bestille kunstgjødsla? Har jo lagerplass, men vanskelig når jeg ikke aner hva som mankerer. Regner med det er det meste, siden jorda har vært drevet økologisk og kun fått noen dråper sauemøkk de siste 15 åra. Beveger jeg meg utrygt om jeg bestiller fullgjødsel? Hvilken type for noe jeg regner som næringsfattig leirjord? Hvis jeg nå sprøyter, pløyer, sår og gjødsler halvparten, ca 60 mål, vil disse åkrene kunne levere en 40-50 baller første året? Eller er det urealistisk? Og ja, jeg har møte med landbrukstjenesten i neste uke, men kan godt tenke meg litt synspunkter fra andre.

[Gjest]

Da kan jeg med en gang avkrefte at dette ikke er en kontaktannonse for de som trodde det ut fra overskriften ;)

Skal bort fra økologisk i disse tider og har derfor noen spørsmål. Tok over gården for 3 år siden, som 22 åring og har pr dags dato 60 vf sauer. 120 mål innmark. Med økologisk og kun sauemøkka blir dette 80-90 baller i året, noe jeg har sett meg grundig lei av. Det eneste som responderer på næring ute på åkrene er høymola som har tatt helt over nå. Skal ta jordprøver så snart snøen har fjernet sitt kalde grep, men innen jeg har fått svar på dem, vil det da være i seneste laget og bestille kunstgjødsla? Har jo lagerplass, men vanskelig når jeg ikke aner hva som mankerer. Regner med det er det meste, siden jorda har vært drevet økologisk og kun fått noen dråper sauemøkk de siste 15 åra. Beveger jeg meg utrygt om jeg bestiller fullgjødsel? Hvilken type for noe jeg regner som næringsfattig leirjord? Hvis jeg nå sprøyter, pløyer, sår og gjødsler halvparten, ca 60 mål, vil disse åkrene kunne levere en 40-50 baller første året? Eller er det urealistisk? Og ja, jeg har møte med landbrukstjenesten i neste uke, men kan godt tenke meg litt synspunkter fra andre.

[Gjest Anonym]

Vet du hvor gamle jordprøvene er og hvordan de var? Kjøpte selv gjødsel i oktober og fikk jordprøvesvar i desember, men hadde da en del formening om hvordan prøvene var. Prisen på gjødsel går opp for hver uke, men det kan bli dyrt å kjøpe feil sort også

[Gjest Anonym]

Joda, har 7 åkerlapper, som blir pløyd med 3 års mellomrom. Så pløying osv foregår hvert år. Men utrolig demotiverende når man legger ned jobb i og pløye, så osv og alt man ser er høymole. Men har en par åkerlapper nå, som kan passe som \&quot\;testområder\&quot\; for forslagene. De er pløyd og har ligget brakk over vinteren (Virker som det gir en liten effekt mot høymolen). Blir rett i underkant av halve arealet, og kan kanskje gi en liten pekepinn i riktig retning for resten. Jordprøvene er gamle nok ja, mener de ble tatt i 2002, så hvor relevante de er idag er jeg mer usikker på. Men de har papirene liggende på kommunen, så kan jo be om å få med meg en kopi. Kikket litt etter opplysninger rundt omkring og ser det er flere som bruker italiensk raigras i blanding med havre, kunne dette vært noe og forsøkt på de to skiftene? Gå fra øko til konvensjonell og det åpner seg ca tusen forskjellige muligheter.

Høymolen i seg selv er irriterende nok for alle, men når den vokser over alt det andre med nesten meteren.. Mye av problemet ligger nok i at gresset omtrent ikke vokser, men høymolen gjør det, da blir det % vis fæle tall. Om gresset dobler veksten sin, hadde jeg vel ikke sett på det som et problem lenger.

Er klar over sjansen for feil gjødsling ja. Usikker på hvor mye kunstgjødsla stiger frem til mai-juni? I det hele tatt, pris på kunstgjødsel er jeg blank på. Mengde pr daa etc.

[Gjest Anonym]

Driv med sau på vestlandet og er ikkje stor fan av korn som dekkvekst. sauen et det ikkjeog det sinker veksten på graset. sprøyt med roundup før pløying, så med en blanding med timotei, du vill få en del frøugress i første slott så vill det ver med det, dei sortane som overlever kan du sprøyte spesifikk mot neste vår. vent til du har jordprøvene og lag gjødselplan. å lagre gjødsel blir fort dyrt når det kjem fukt i det.....

[Gjest Anonym]

Å lagre gjødsel innendørs er null problem (så lenge du ikke har et fuktig jordgulv). Å lagre utendørs på paller med presenning over har jeg derimot blandet erfaring med. Jeg ville studert de gamle jordprøvene (selv om de er alt for gamle) og diskutert dette med en flink rådgiver. Jeg ser for meg at dere med erfaringstall og gamle prøver, tidligere og potensielt avlingsnivå m.v. kan komme fram til en OK nok gjødselplan nå. Er det ikke slik at det nå er kvartalsvise forhandlinger på fullgjødsel slik at faren for prishopp er der allerede 1. april? Termintilleggene er jeg usikre på, men det øker litt for hver uke.

 

P.s. Synes det er kjekt at noen går den veien du gjør også, vi må tross alt ha mat :-)

[Gjest Anonym]

Ja, skal sette meg ned med han i neste uke og diskutere litt. Veldig glad for innspill. Innendørs lagring, betong-gulv. Har hatt høy der i flere år, og så lenge høyet er tørt og fint, så må det vel holde for gjødsel også.

Blir ikke den store økonomiske forskjellen for meg, konvensjonell og økologisk. Har fjøs til 150 sau, så at jeg da blir sperret på 60 på grunn av fórmengden er jo litt surt. Og takk for det, første gang jeg har hørt noe annet enn småsure kommentarer om det byttet \;)

 

Aldri prøvd med havre til sauer, så jeg skal ikke uttale meg om det. Kan jo alltids prøve og se. Har noen mindre områder som bare har gitt meg en 2-3 baller, som kan være fine til formålet.

[Gjest Anonym]

Lagret på paller på betonggulv før, men det er ikke nødvendig har jeg funnet ut. Sekken er dobbel og tåler litt fukt også. Jeg har kombisåmaskin med en fin rist til gjødsla og aldri problemer med klump.

Nå vet jeg ikke hvor du holder til, hvor mye beite du har i tillegg og hvor mye en sau spiser... Har du nok areal til å ha litt korn og ligger slik til tror jeg det hadde vært et supert vekstskifte. Leide jord og tok over \&quot\;høymoleland\&quot\; etter mange år med gras og etter ett år var nesten alt borte, uten sprøyting. Etter to år med korn så jeg ikke en høymole.

 

P.s. Har ei lita eng her med dårlig jord. Gjødsler moderat om våren og ingenting etter 1. slåtten. Det blir ca. 3 \&quot\;vanlige\&quot\; baller pr. da totalt

[Gjest Peter_Raugland_1]

Stå på Kim!

 

Et landbruk som bygger på fornuft er bedre for dyra, jorda, lommeboka, forbrukeren, etc enn et landbruk som det står debio på. Du vil stadig gjøre alt i din makt for å ikke sprøyte jordene (med mindre du må), og du gjør alt du kan for at gjødsla havner i grasset (og ikke i elva).

 

p.

[Gjest Anonym]

Jo, beite er det ubegrenset av, gården har selv 1200 mål utmarksbeite, samt beitelag (inngjerdet) på nesten 12 000 mål. 30 mål innmarksbeite. Har prioritert og ikke la sauene gå på enga, rett og slett fordi det ødelegger for mye året etter. Har mer igjen for å tileggsfore ute med rundballer, enn å la dem beite der selv. Tommelfingerregelen er vel 1,5 ball pr sau på en vinter. Virker iallefall som om det stemmer sånn rimelig bra her. Med 100 vf sauer, så bør jeg opp i min 150 rundballer på 120 mål da. Skulle vel være grei skuring.

Ser for meg og bruke korn til de områdene som er pløyd nå, som vekstskifte også gjødsler jeg resten av gården for å dekke opp for de få ballene jeg mister. Så blir det pløying av to mindre arealer der det blir testet med havre og raigras til neste år. Da begynner jeg etterhvert og få et visst innblikk i hvordan jorda og sauene responderer. Noen kornsorter som er bedre enn andre? Ser for meg jeg kan få problemer med tresking her i distriktet, blir jo ikke mange målene og det ene er relativt bratt. Men igjen, det er jo snakk om vekstskifte. Hvis det er sånn at den kan begrense høymolen, så blir det økonomi i det uansett om jeg ikke får levert noe. Om ikke i direkte kroner og øre, så iallefall i alle timene jeg bruker på og gjøre rent forbrettet for høymole.

 

Ja, det er jo ikke snakk om og sprøyte gården sønder og sammen, det som er irriterende er at jeg går og føler jeg har store forbedringspotensialer på flere felt, som blir effektivt stoppet av det økologiske regelverket. Og det er demotiverende. Med 25 år på baken, så har jeg både energi og lyst til og gjøre gården så god som den kan bli. Iallefall gjøre et hederlig forsøk.

[Gjest Anonym]

Jeg vet ikke hvor du holder til og hvor tidlig det er der.

Hvis du har mistanke om at pH er lav bør du velge havre. Det bør du også for å få en tett og høy åker som dekker godt mot ugras. Tidligste sort har teoretisk veksttid 107 dager så den er ei uke senere enn det tidligste bygget. Det er solgt veldig mye såkorn tidlig til denne sesongen pga. problemhøsten på Østlandet, så det er ikke så mye å velge i lenger. Løp og kjøp!

Hvis du bruker grovkalk så virker den lite det første året. Du burde nok vente med å kalke til du får svar på jordprøvene. Det går også an å kalke om høsten. Det er ikke sikkert pH er så lav siden du ikke har brukt kunstgjødsel som forsurer og at du i tillegg har tatt små avlinger.

Du må ihvertfall ikke tilføre flere tonn kalk pr. da. som Rune anbefaler. Han må enten ha regnet feil eller kjøpe en kalk som har svært liten kalkverdi

[Gjest Anonym]

Kalk fra Hammerfall er nytt for meg... Poenget mitt er at det blir litt spesielt å bruke dette som eksempel/råd, 1-3 tonn pr. da. er helt spesielle mengder, også til leirjord som Kim har.

 

Mulig jeg misforsto, men jeg trodde Kim i sitt siste innlegg skrev om korn til modning

[Gjest Anonym]

Beklager, formulerte meg nok litt skjevt der ja. Er snakk om havre som fór i første omgang ja. I forbindelse med raigras. Prøver det i første omgang, og ser hvordan effekten er. Noen som har tonnpris på kalk da? Såkorn? Gjødsel? Og sånn omtrentlig pris er mer enn bra nok, bare for et kjapt kostnadsoverslag. Har jo som sagt aldri vært borti dette selv. Kommer meg ikke inn på FK sine sider for og sjekke priser, men mulig det finnes andre sider?

Holder til rett nord for Trondheimsfjorden, men i innlandet.

Snakket med bestefaren min idag, som kunne fortelle at han hadde prøvd raigras og havre en gang på gården her, det skulle han aldri gjøre mer, ble så mye gress at forhøsteren nesten gikk tett \;) Grunnen til at han sluttet med det var at det ble lagt rett i silo og raigras gjør seg jo best med litt fortørking. Ikke noe problem for meg siden jeg legger det i ball og det å få for mye fór må vel være et greit luksusproblem. Merkelig at han aldri har nevnt det før, men han så vel på det som en negativ ting.

Blir vel og prøve det på noen områder i år og se hvilken avkastning det gir.

[Gjest Anonym]

Må sei meg enig med bestefaren din, dei gamle er fremdeles eldst... Har sjølv dårlig erfaring med raigras til sau, og korn eter om nevnt tidligere ikkje mine sauer og det er bare en ekstra utgift i såkorn. ei god eng med timotei som blir slått to ganger i året gir lett 5 baller på målet. når den i tilleg ikkje blir beitet varer den i 10 år før ein treng å pløye på ny. den er og mer overvintrings dyktig en raigras. når du får for til overs er og tørket timotei høy mykje bedre priset til dei som driv med hest. Eng med reigras og 3 slotter er synonymt med magesjau for dyra på 3 slott, det og ha 3 slotter gir og mindre avling pr slott en 2, dvs høgare pris pr forenhet viss ein tar arbeid med i reinestykket.

men det viktigste er at du gjer deg dine egene erfaringer og legger drifta etter dine interreser og erfaringer. lykke til.

[Gjest Anonym]

Jeg holder også til rett nord for Trondheimsfjorden :-)

Fullgjødsel ca. 4 kr. kg.

Såkorn ca. 5 kr. kg.

Grovkalk levert her i fjor vår inkl. leie av vogn kr. 429,- pr. tonn

Grovkalk fra Verdal har liten kalkverdi det første året. Du kan vurdere å kalke til høsten (pløye den ned) hvis du får svar på jordprøvene dine sent.

 

Lykke til!

[Gjest Anonym]

Hvordan gikk dette Kim? Noen andre med erfaring om havre som dekkvekst?

[Gjest Anonym]

Vi har ganske gode erfaringer med havre som dekkvekst. D.v.s havre i blanding med erter og vikker,såkalt økoblanding. Brukte bygg som dekkvekst tidligere,denne er nok noe kjappere enn havre,men kuene fnøs noe fryktelig p.g.a byggsnerken. Da vi bor høyt til fjells,og det blir August/September før åkrene blir høstet,er det også en fordel att havren legger seg i luftigere strenger og dermed tørker fortere

 

 

 

[Gjest Anonym]

Angående gjødsling har jeg lært av den gamle garde at en ikke skal være redd for å ha på litt for mye fosfor og kalium, ettersom dette binder seg noe til jorda i motsetning til nitrogenet. På korn har vi variert (omtrent annenhvert år) mellom to gjødseltyper der den ene gir litt overgjødsling med fosfor og kalium. På jord som kun har blitt gjødslet med husdyrgjødsel kan det være at tilgangen på nitrogen har vært så dårlig at den har redusert opptaket av fosfor og kalium, og at det faktisk kan være en reserve i jorda når du legger om og får tilgang til nitrogengjødsling.

 

Ang. høymolsyre er et godt tips å beite hardt med sau om våren. Ser stor forskjell mellom eng som ikke vårbeites og den som ligger rundt fjøset. For ikke å snakke om enga til naboene som driver med kresne krøtter...

 

 

 

 

 

[Gjest strilen_1]

Interessant tema dette! Noen så vet effekten på sjellsand kontra ordinær kalk? Ser for meg att det er sein virkning. Mengde å slikt? Stå på med omlegginga! Ser ikkje bra ut desse debio engene:) er jo noen untak da men.

 

[Gjest Anonym]

Det også råd å så gjenlegg utan dekkvekst utpå sommaren etter at det er hausta ein slått. For deg som driv med sau, kunne det også vere aktuelt å beite denne enga som skal fornyast, om våren. Når graset (og ugraset) veks opp att etter beiting, brakkar du med roundup for å ta knekken på dårlege vekstar. Deretter er det kalking, husdyrgjødsel og jordarbeiding før såing. Dersom det blir bra grasvekst, kan du kanskje beite lett ned heilt på slutten av beitesesongen. Då har graset gått i dvale.

 

I frøblandinga bør det ver timotei som gir bra avling dei første 2-3 åra, og engrapp som etablerer seg som ei godt beitegras når timoteien går ut. Dersom dette går med tanke på vår- og haustbeite, haustar du den nyaste enga til vinterfor. Den gamle brukar du til beite vår og haust med ein slått av det som veks oppatt etter vårbeitinga i slutten av juli/starten av august. Dersom enga er tynn om våren, kan du så grasfrø rett på bakken og beite med sau. Klauvene deira trakkar grasfrøet ned i bakken. Grasveksten blir halde nede med beitinga fram til vårbeitinga er over. Eg veit ikkje kor godt dette virkar, men det går an å prøve dette på eit mindre areal. Virkar dette, er dette ein enkel måte å reparere dårleg engvekst.

 

Finst det bønder som treng spreieareal, kan du få tak i husdyrgjødsel som reduserer behovet for innkjøpt gjødsel. Spreier du sjølv, slepp du å få tungt utstyr utpå jorda.

 

 

 

[Gjest Anonym]

Joda, jeg gjerdet inn et lite område for å trene hund på, kanskje 30 meter i diameter. Inne i den innhegninga ble det ikke gjødsla, men det ble gjødsla rundt. Den forskjellen burde vært tatt bilde av.. Siden det kom en liten en til verden på vårparten i fjor, ble alt satt noe på vent, men det ble et testår, alt ble gjort på samme viset som før, men med kunstgjødsel. Ikke mye, kun 2800 kg ble kjøpt inn og fordelt over ca 120 mål. Skulle ikke tro det utgjorde så mye, men enga byttet fra lys og spinkel til mørk og kraftig. Hadde et testområde midt i enga som ikke ble gjødslet. Dessverre ble det ikke tatt bilder, men den forskjellen var så massiv at jeg flere ganger gikk ut dit og smålo litt for meg selv.

Det ble prøvd raigras på en åker, uten den helt store forskjellen fra resten, men det kan nok spores tilbake til næringsinnholdet i jorda. Jordprøver ble sendt inn i fjor høst, disse rotet de bort, så nye blir tatt nå på vårparten. Gjødsla blir nå bestilt ut fra hva naboen bruker.

 

Sauene spiser opp mye bedre og selv om det kanskje ikke har blitt så mye mindre høymole, så har det blitt mye mer gress, så sånn sett virker det som om høymolen er redusert. Lure seg selv litt, heter det vel.

Totalt ble det 150 baller mer enn snittet fra de 3 foregående årene. Mesteparten av det kan nok tilskrives usle 3 tonn kunstgjødsel, så sier meg godt fornøyd med den. Fikk til og med solgt 100 baller som dekker opp mye av kunstgjødsla som ble kjøpt.

 

Eneste minuset var at 2.slåtten nektet sauene å spise. En fullgod forklaring på det savner jeg fortsatt, noen få spiser den som bare det, uten at det gjør dem syke eller noe. Eneste jeg merker er at den er litt våtere og en annen lukt. Men naboen kjøpte dem, og virket ikke som noe var galt i hans øyne. Ingen der har tatt skade av dem, så jeg får vel bare skrive det under kresne sauer.