Innendørsmekanisering

[Gjest Anonym]

Ønsker å høre andres erfaringer med ulike mekaniseringsløsninger for utfôring grovfor. Pris?vedlikehold? holdbarhet? Fleksibilitet? Krav til bygninger? Mulighet for rundball/silo/grønnfôr ?

[Gjest]

Ønsker å høre andres erfaringer med ulike mekaniseringsløsninger for utfôring grovfor. Pris?vedlikehold? holdbarhet? Fleksibilitet? Krav til bygninger? Mulighet for rundball/silo/grønnfôr ?

[Gjest Vegard_1]

Har titta på utrolig mange forskjellige løsninger for utforing - og prøvd en del. Det finnes i alle fall ikke noe fasitsvar, men gjør man seg først opp en tanke eller to over hva man IKKE vil ha får man deretter snevre det inn etter hvert.

 

Rolls Royce-utgaven i mine øyne er vel Mullerup MixFeed-systemet, som blander fullforet eller grovformiksen rett før det blir lagt ut på forbrettet - det virker for meg å være den optimale løsninga, men det koster.

 

Etter hvert begynner det jo å bli en god del TKS FeedRobot som går rundt om i landet, bådet kutteren K1 og riveren K3. K1 er vel for rundballer, K3 for alt annet. Har hørt noen misfornøyde kunder med K1 og vanskelige innhøstingsforhold, men hørt lite negativt om K3. Eneste er visst at plansiloblokker og reservoarbord fungerer dårlig, man må heller bruke ei avlesservogn, eller en stasjonær fullformikser til det.

 

Kjørbart forbrett er noe jeg ikke har sansen for, syns det er sløsing med plass og kroner i forhold til å sette inn ei utforingsmaskin (prisen blir fort det samme totalt sett da). Fordelene med utforingsmaskin er at du kan fore flere ganger i døgnet, kanskje med forskjellige forslag til forskjellige dyregrupper osv. Men ha for all del en back-up annet enn å gå med silogaffelen. De fleste små MF 35 og Ford 2000 går vel inn og under der en TKS K3 kjører.

 

Og akkurat back-up og delvis også renhold av forbrett er to ting jeg ser som store minus med Stranko forbord - samt at jeg synes mange sier de bruker litt vel mye tid per uke på å holde det reint nok.

 

Men det aller enkleste, og det mest solide jeg har vært borti er Orkel sine hjulgående forutleggere, og TKS selger vel ennå F2 Kombi-modellen. Det går MANGE slike på over 20 år i norske fjøs \;)

 

Alt vender vel tilbake til det jeg skreiv først, man må ha et veldig godt bilde av hva man har behov for, og hva man kan tenke seg - først da kan man vel begynne å bla i kataloger...

[Gjest Anonym]

Apetittfòrvogn med kraftfòrautomat er tingen i bås og bingefjøs. Har pensjonert min orkel F2 etter at vi gikk over til kun rundball, noe F2 ikke egner seg til selv med kutta baller. gikk til nød med orkelballer av typen som var forhøsta (1200/1202).Etter at vi gikk over til en 1260 agronic ble ballene for tunge og harde til å transportere og å rive opp, noe som førte til punkteringer og avslitte kjeder og selvfølgelig skjedde dette når man hadde det som travlest eller skulle nå et møte.Stabiliteten på en F2en er lik en trehjulsykkel og med fòrbrett med krybber kunne det være en utfordring for en utrent å komme gjennom utfòringa uten velt.

Alle problemer er nå løst med en appetittforvogn fra Tks på 2 skinner i taket, strømlederskinne og med kraftfòrautomat. Kraftfòret fordeles nå ut 8 ganger i døgnet.Har laget fylleautomatikk slik at den fyller kraftfòret selv. Fòrsentralen isolerte jeg slik at den har samme temperatur som i fjøset. Her kan jeg ta inn 10-12 baller som jeg videre laster opp i APFen med silotaje ved behov. 2 baller i slengen 1 gang i døgnet. Kyrne river med letthet ballene og forsyner hver gang vogna passerer og stanser foran hver bås i ca 3 min døgnet rundt untatt i fjøstida da den står i parkeringsposisjon. Ingen, leamikk, kjeder som slites, lager som ryker, hjul som punkterer,ledningsbrudd, utforkjøringer og masse bannskap unngås. Sparer minst 1/2 til 1 time per dag i utfòring og ikke minst roen i fjøset, kyrne må jages opp til melking og de bryr seg null og niks om du kommer i fjøset utenom fjøstid.

[Gjest Vegard_1]

Har god tro på apetittvogna jeg, bare noen forutsetninger blir holdt. En ting er reinholdet, den må vel tømmes helt en gang i døgnet, så en slipper dårlig for i bunnen, som lukter og gjør dyra mindre ivrige på å ta det foret oppå, som egentlig er bra.

 

Og til APF, hvor lang etetid i sum pr. døgn får hver ku? Syns enkelte vogner som er for små i forhold til forbrettlengda de går på gir dyra for lite etetid. Og en annen ting, hvor varm er forsentralen din? En ting er å unngå minusgrader der, en annen ting er å ha 15+ der. Har i så fall mye mer tro på alternativ 1 enn 2. Varme påvirker foret skummelt mye.

[Gjest Torgeir_1]

Må bare si meg helt enig med \&quot\;apf\&quot\;.

Apetittforingsvogn er megabra i båsfjøs.

Har hatt forutlegger i 25 år og apfvogn i 3.

Jeg vil nesten påstå at arbeidsmengden minker tilsvarende når man går fra manuell foring til forutlegger, som fra forutlegger til apf. Håper jeg slipper å se en forutlegger i min fjøs igjen.

Et annet viktig punkt er protein. Etter anskaffelse av vogna økte proteinet fra et snitt på 3,3 til et snitt på 3,6. Var helt oppe i 3,8.

Alle jeg kjenner med apf har høyt protein(3stk).

Neppe tilfeldig??

Bakdelen med vogna er at den vanskelig kan brukes i løsdriftsfjøs, så går man med ombyggingsplaner.....

En annen bakdel er at hele besetningen må spise samme foret. Med forutlegger kan man jo mate ut førsteslått til kyrne og deretter fylle opp med h til ungdyrene. Jeg bruker å ha førsteslått foran i vogna, og h bakerst. Da får man jo brukt opp hèn uten å få magesjau.

[Gjest Torgeir_1]

Vegard... Min vogn går over forbrettet ca 1 gang i timen hele døgnet. Dyrene får spise ca 8 min hver gang. Det skulle bli 192 min. I tilegg drar de jo ut noe på forbrettet som de spiser når vogna er borte. Uansett.. siloforbruket er høyere nå enn det var før.

Du her et poeng når det gjeder å kjøre tom vogna .. Jeg gjør det ca annenhver dag.

[Gjest Magne_1]

Hadde tidl. TKS fòrutlegger, fungerte for så vidt greit, men var plaget med at kabeltrommel ikke holdt mer enn 4-5 år (fjær). Samtidig var den veldig åpen slik at mye silo raste ned (har finsnittet gress ca 1-2 cm) samt fulfòrblander. Derfor kjøpte vi en KL truck for tre år siden og den har nå gått feilfrit i 4 år. Den er diseldrevet og har et lavt forbruk på

knapt 0,5 l i timen. En annen fordel med motorisert truck er at man har mulighet tildele fòr i flere bygninger og på beite ved behov.

Vil også på det sterkeste anbefale til besetningsstørrelse over 25 årskyr å kjøpe fullfòrblander da den letter arbeidet betydelig, gir økt grovfòropptak, kan gå opp på kraffòrmengden hvis

behov til 60/40 istedet for 50/50. Flere fordelere er større ytelse på melkekyrne bedre sunnhet med at vær eneste munnfull kuen spiser er den samme.

[Gjest Magne_1]

Cormall lager forresten en diseldrevet truck sim er helautomatisk og kjører etter følere på gulvet. Andre automatiske systemer som har stor markedsandel i Danmark er

Mullerup sin Free Stal Feeder eller Mix Feeder.

[Gjest SJ_1]

vil annbefale en AVANT den fôrer du enkelt og lettvint med, den kan brukes til xtremt mye mere enn bare grovfôr, billig i drift også. Er ett minus hvis mann skal ha avløser som ikke har erfaring med og kjøre den går det fortere med trilebår, menn så snar mann kan er det bare en lek, blir morro og fôre =)

[Gjest Anonym]

Mye lovprising om APF her. Ser forøvrig at dette er gamle innlegg, men likevel.Har et par kommentarer, basert på bruk gjennom 8 år:

-sinkyr bør ikke plasseres innenfor vognens rekkevidde,viss ikke dette er mulig, plasser de i en ende av fjøset(mindre spisetid) pga problem med at de blir for feite.

-bør rive ut med gaffel ekstra silo til småkalver så du har kontroll med at de får nok for, for å sikre god tilvekst.

-for større kviger gjelder samme som for sinkyr, enkelte har en tendens til å få i seg for mye, spesielt ved energirik silo, og blir følgelig for feite.

 

Generelt synes jeg det er mye ekstra arbeid knyttet til APF. Jeg vil dyrene skal få i seg for hele tiden, og samtidig ha ferskt for, og ryddig i fjøset. Da blir det mye ekstra håndtering for å rydde forbrett osv.

 

Selv kunne jeg gjerne tenkt å ha TKS feedrobot, liten versjon, da jeg forer med rundball. Da kan du mer styre den enkelte ku/sinku/kviger sine rasjonsstørrelser.

[Gjest Lars_A_1]

Er det noen som har ei god løsning på kryssing av melkerør og skinnebane ved montering av apf vogn?

Synes skinna kommer for lavt om en skal gå under melkerøra, og skinnebanen til melkeanlegget under der igjen. Forbrettet er 1,80 bredt, blir dette for smalt for å få apf til å fungere greit?

[Gjest 6470_1]

Vi hevet melkerørene til 2meter over båsgulvet+at vi kuttet av 3-4cm på stålkassene i endene der feste fra løpekattene går ned.Da fikk man flyttet flattstålene lenger ned på vogna.Synes også løpekattene er unødvendig høye.Det er greit og få så mye avstand fra forbrettet som mulig for og komme til kraftforskruene når det blir nødvendig uten å måtte ta ned hele vogna.Kraftfortanken burde vert bredere og kortere slik at skruene har kommet lengre opp på vogna.

Har samme bredde på forbrettet som du og vi har hatt endel stopp, spesielt med ukuttet rundballfor.Fungerer mye greiere med silo og kuttet ball.

[Gjest Lars_A_1]

Vi har også 2 meter høyde til melkerøra på det laveste. Så for meg å sette inn en pens på skinna til apf vogn over tverrgangen i enden mot forsentral som kan stå åpen til vanlig, og stenge denne kun ved fylling. Da kan jeg beholde skinnebanen til melkeanlegget som den er i dag, problemet blir kanskje å få inn ei strømlederskinne, går det eventuelt å sette strøm fra både inne i fjøset og fra forsentral, eller må jeg ha batteridrift?

Hvilken bredde anbefales på vogna ved 1,80 forbrett?

[Gjest Lars_A_1]

Er litt redd det blir problemer med å laste med 6 armet klo med tinder for kuttet masse hvis vogna blir for smal, denne kloa har en bredde på ca. 1,70. Da kan lasset bli liggende an oppå øverste røra i vogna.

Hvordan er holdbarheten på et batteridrevet system?

[Gjest kjellp_1]

skal straks byrje å bygge ny fjøs. 40 kyr + kviger. har ca 300.000 i kvote. har spekulert eindel på utforing, og komt fram til at ein kompaktlastar/leddstyrt minilastar må vere det beste alternativet. vil fore 2 gongar i døgnet. Litt av utfordringa mi er at forbrettet er 4 meter under golvnivå i forrommet. Blir mykje køyring med silotalje om alt foret skal heisast ned i ei forvogn.. skal fore med silo frå tårnsiloar og rundballer.

 

gjer eg noko dumt med å bruke lastar? nokon som har peil på antatt utforingstid med lastar? ca 45 meter langt forbrett.

 

alt 2: ha enten ei fullforblandar i forrommet som \&quot\;matar\&quot\; foret ned 4 meter og ei utforingsvogn på skinner der. Tåler slike vogner grovfor i 4 meters fall?

[Gjest Anonym]

Har du vurdert utforing med belte i taket, og eventuelt fulforblander eller rundballekuttet i for-rommet? kan jo passe hvis du har 4 meter høgdeforskjell. Ville satset på nett dreven apf vogn i stedet for batteri drift dersom det er muligt. Det er mye mer driftsikkert....

[Gjest kjellp_1]

har eigentleg mest trua på minilastar. Minst mogleg maskineri som kan gå i stykker. Med fullforblander/siloriver og utforingsvogn/belte er det mange deler som har et betydeleg reparasjonspotensiale. prismessig kjem ein minilastar definitivt betre ut. 150.000 vs minimum 400.000

 

må likevel ha ein minilastar til å køyre ut talla som kalvane skal gå på.

 

nokon som har peil på tidsforbruk for utforing på 45 forbrett, med dyr på eine sida?

[Gjest kjellp_1]

det skulle vere 45 meter langt forbrett

[Gjest Anonym]

kjellp. Fore 2 ganger om dagen? då reknar eg med du legg mykje for så dei har nok og lenge!? kor ofte gjer du kraftfor? eg for min del ville vel fora minst 6 ganer om dagen, spesielt med/for kraftforet sin del...

[Gjest kjellp_1]

pr idag har eg båsfjøs (28 plassar), grovfor 2 gongar dagleg og kraftfor i eiga vogn 6 gongar dagleg.

 

i ein ny lausdriftfjøs vert dar kraftforstasjonar, so det vert tilgang døgnet rundt :)

[Gjest Anonym]

JD: e vel ganske vanlig å fore kun to ganger til dagen eller max 3, når du har manuell utlegger? Kan da ikke springe i fjøset å starte opp feks minilasteren 6 ganger for dagen?

[Gjest Anonym]

Får ikke logga meg inn av en eller anna grunn..

 

Men altså..

 

Jeg vil tro du må regne med 3 kvarter på å fôre 45 meter fôrbrett, men dette kommer jo helt ann på hvo bra du har lagt opp ting i forkant av fôringa..

Uansett tror jeg ikke du klare å komme under en halvtime og det kan sikkert gå opp mot en time også..

Men som sagt, varierer nok dette mye med hvordan du legger opp fôringa di..

[Gjest kjellp_1]

45 minutt? Er dette av eigen erfaring eller?

 

brukar 10-15 minutt å fore 32 meter forbrett pr idag med hjulgrabb! Skulle nesten tru at det skulle gå fortare med minilastar..

[Gjest kjellp_1]

jau, det er vel ingen fasit på dette spm\'\'et.

 

trur en kjem best ut økonomisk med minst mogleg mekanikk.