koeps_1 Skrevet 12. oktober 2008 Del Skrevet 12. oktober 2008 Held på å planlegg ommbyging av båsfjøs til lausdrift. Lurer på kva løysning eg skal velge der kyrne skal stå å ete.Planlegg renner med gummibelegg. Har litt tru på etebåser der kyrne kan stå tørt å ete.Men det krev meir kostbar innredning og ca. 1 meter breiere fjøs. og plass er ikkje noko eg har for mykje av når eg skal bygge om det gamle. Er etebåser så bra at eg bør prøve å få det til eller går det bra nok at kyrne står og eter i renna slik dei fleste bruker? Mange klager over dårlig klauhelse i lausdreift Luer også på kvifor dei fleste velger hydraulisk måkeannlegg og kvifor weier trekk ikkje vert brukt meir i lausdrift.Weier trekk er billigere i innkjøp og bruker mykje mindre strøm nedi 0.5kw mot 3-5 kw på hydraulisk trekk? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 16. oktober 2008 Del Skrevet 16. oktober 2008 Har du plass og penger så har eg tru på etebåser, men billigste løsning fungerer også greit. Hydrauliske måkeanlegg har eg ikkje tru på, dei bråker for mye, og det har vært mye reperasjoner i enkelte fjøs. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Vegard_1 Skrevet 16. oktober 2008 Del Skrevet 16. oktober 2008 Sånn rent subjektivt sett virker det som etebåser var \"\;i vinden\"\; bare ei lita stund for noen år siden, men så dabba det litt av igjen. Har i alle fall ikke hørt om noen nye fjøs i nærområdet som har blitt bygd med det de siste åra. Teorien er jo fristende, men de koster jo noe mer enn bare stålet i innredinga, men det virker det jo som trådstarter er godt klar over også. Dessuten blir det vel noe mer manuell skraping, noe møkk havner vel i båsene? Jeg og har lurt på hvorfor mange velger hydraulisk trekk kontra wire. Det fjøset jeg jobber i har wiretrekk, og det har fungert veldig greit. Er en wire som har flisa seg er det eneste, men vi bare klipte av den korden, stakk den løse enden inn i de andre og tapet med krympetape, og det har fungert helt fint. Så vidt jeg kan huske har vi fått ny wire som erstatning fra DeLaval også. Et hydraulisk trekk er kanskje mer fleksibelt hvis man har ulik lengde på gjødselrennene. Hvis man har det når man har wiretrekk må man jo ha en drivstasjon i hver ende, i stedet for å la to skraper gå på samme wire. Det blir fort noe mer klauvproblemer i lausdrift, men det er tiltak man kan sette inn for å begrense det også da. Man bør skrape ofte, gjerne hver halvannen time. Dessuten kan et klauvbad fungere veldig bra. Veit ikke om du tenker deg robot eller melkestall, men du får nok plassert det uansett :) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 16. oktober 2008 Del Skrevet 16. oktober 2008 Synet også hydrauliske trekk bråker litt mye, men det hjelper å bygge inn eller plasere agregatet utenfor fjøset. Det er vel liten tvil om at hydraulisk trekk er mer driftsikkert en wire trekk. Det er i alle fall min erfaring. Så har du som Vegard sier mer fleksibilitet med hydraulisk trekk. Etebås blir vel valgt vekk pga av pris. Det koster nok mer en det smaker...... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Vegard_1 Skrevet 17. oktober 2008 Del Skrevet 17. oktober 2008 Er vel ikke helt enig i at hydrauliske trekk er mer driftsstabile enn wiretrekk, jeg har i alle fall motsatt erfaring. Merk at jeg snakker om sammenlignbare moderne trekk for åpne gjødselrenner i lausdriftsfjøs, det er ikke snakk om de gamle trekka som gikk i skantilen i båsfjøs. Der er jeg nok helt på linje med \"\;Ja\"\;, det var betydelig mer tull med de gamle Brattberg-trekka enn det var med de forskjellige hydrauliske utgavene :) Apropos åpne renner, anbefaler i alle fall alle å bygge enten eller - åpen renne med trekk, eller spalter med flyterenne, evt. rett i kjeller (det er etter som jeg har forstått fortsatt lov ved ombygging, dersom du har hatt åpen løsning før). Det er ikke noe særlig å gjemme et gjødseltrekk under spalter, og det er det sikkert fler enn meg som har erfart. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 17. oktober 2008 Del Skrevet 17. oktober 2008 Går greit med hydraulisk trekk under spalt. Nye hydrauliske trekk har bare en liten sylinder på størrelse med et toppstag.Den drar et stag frem og tilbake som \"\;jekker\"\; frem skrapa. Det går greit å finne skrapa å løfte opp en spalt, og sylinderen ligger tørt og fint utenfor renna. Er lovligt med åpent rett i kjelleren enda, men ville vært litt skeptisk til det. Hadde nett KSL revisjon, og han mente at det snart kom en dato for når dette ikke var godkjent lenger. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Vegard_1 Skrevet 17. oktober 2008 Del Skrevet 17. oktober 2008 Er klar over hvordan nye hydrauliske skraper fungerer, og det ser ut til at de aller nyeste har forbedra det jeg har å utsette på de som er noen år eldre. Den jeg har litt dårlig erfaring med er fra omtrent år 2000. Der er det noen pigger på skinna som går fram og tilbake som skal gripe i vippeklaffen under skrapa. Der var det en tendens til at for som ble dratt ned i renna pakka seg på vippeklaffen, og gjorde at den ikke fikk tak i piggene på skinna. Så nå nylig på ei skrape fra i fjor at det har blitt hull i stedet i skinna, så da har sikkert vippeklaffen fått en pigg til å ta tak i skinna med. Men jeg har fremdeles like lite lyst til å løfte spalter for å komme til gjødselskrapa - kan jeg slippe gjør jeg det gjerne :) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 21. mars 2011 Del Skrevet 21. mars 2011 Hei. Eg lurte på kva deler som er i styre skapa til eit hydraulisk måkeanlegg (Delaval). Det va ein veldig stiv pris på dei. er det nokon som har erfaring med dei? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 22. mars 2011 Del Skrevet 22. mars 2011 Er ikke kjettingtrekk de mest driftsikkre?? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest jost_1 Skrevet 22. mars 2011 Del Skrevet 22. mars 2011 Har kjørt Mullerup hydraulisk gjødsetrekk i 7 år i 3 renner.Har ikke hatt et eneste driftstans.Enkel og idiotsikker mekanisk vendemekanisme.Anbefales. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest kjellp_1 Skrevet 22. mars 2011 Del Skrevet 22. mars 2011 Vil anbefale spalt og måkerobot oppå spalt. Då har dyra, ifølge dei lokale veterinærane, det best. Dette er vel kanskje ei dyrare løysing å bygge, men det har du igjen for på sikt. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Geiranimo_1 Skrevet 23. mars 2011 Del Skrevet 23. mars 2011 Er einig med kjellp + at du bør ha gummimatter oppå spaltene. Greit nok, det blir litt dyrare, men det er den beste løysinga med tanke på klauvhelse og driftsikkerheit. Ei ku som går på eit mjukt og tørt underlag vil få mykje bedre trivsel enn ei ku som går på eit glatt betonggulv. I gummimattene går det også an å tilsette ein form for stein, som då vil slite litt på klauvene og gjere slik at det blir mindre klauvskjæring. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 24. mars 2011 Del Skrevet 24. mars 2011 Spalt, gummi og i tillegg skraperobot......alt for dyrt. Bygg åpne renner med eventuelt gummi, og feks ei renne med freste spor for å slipe litt klauv der. Kjør skrapeanlegget ofte, og da er det greit å velge kjetting/wire trekk. Vurder også eventuelt å ha drenering midt i renna. Dette er mye billigere totalt sett.... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonym Skrevet 24. mars 2011 Del Skrevet 24. mars 2011 Har kjørt med spaltegulv og måkerobot i 14 mnd. nå. Var et dyrere alternativ en fast gulv, men var fast bestemt, og kuttet heller kostnader andre steder. Var mye arbeid med utgraving og forskaling/støping. Måtte ha dragere og dekk i øst og vest for å få det til å gå i hop. Men når dette først er gjordt, og produksjonen er godt igang er det jo bare trivsel. Rene dyr med tørre klauver til en hver tid, lite klauvskader, mye mindre enn kritikerene påstår. Tror jeg har behandlet 2 med klauvbetendelse iløpet av de 14 mnd. Hadde klauvhogger på plass etter 12 mnd, hadde tenkt å gå gjennom alle dyra. Han tok en runde gjennom besetningen og plukket ut 6 kyr av 45. Resten var bare sløsing med tid og penger, ifølge han. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Arkivert
Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar