Gå til innhold

Bygge driftsbygning sau


Anbefalte innlegg

Hei.

Skal begynne med sau til høsten, har vært drevet med sau her på gården tidligere men den gamle fjøsen er nå revet. jeg skal bygge ny, og vil gjøre dette på enklest mulig måte. den trenger ikke og være isolert og trenger heller ikke båser. jeg vil ha et stort åpent rom med forhekker. jeg vil også at dyrene skal gå på talle, da dette er enklest for meg. er det noen som har gjort noe lignende og eventuelt har tips/råd til noe annet?

Takker for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Anonym
Selv har jeg kombiløsning i gamlefjøset. Foring på strekkmetall og da driter de i gjødselkjeller og liggeareal på talle. Sliter klauvene greit syns jeg. Men dess eldre sauene blir dess mer klauvtrøbbel. Kan være for at de går mindre frem og tilbake mellom mat og hvile.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Vet flere som har bygd enkle bygg med talle, men har gått tilbake til drenerende gulv etter en tid. Tallefjøsene har sin misjon før, i og etter lammingstida, og for å drive inn dyr til behandling, veiiing osv. Men strøkostnadene, i allefall utenfor korndistriktene, samt redusert verdi (og bruksområde) for gjødsla gjør at det i de fleste tilfellene er mest realistisk med drenerende gulv. Strekkmetall eller plastrister er vel mest aktuelt.

 

Ville bygd med to fôrbrett og fire lange binger for enklest mulig fôring og dyrelogistikk. Tversgående fôrbrett med gaffelfôring er litt gammeldags.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
Grunnen til at jeg vil ha talle, er fordi jeg helst vil unngå å kjøpe inn masse nytt utstyr til gjødselbearbeiding. har dere noen tips til dette? vi driver med bærproduksjon, så vi kan ikke bruke noe kraftig spreder da dette vil knekke bærbuskene. Og grunnen til at jeg bare vil ha forhekker er fordi en som bor i bygden har dette og det virker veldig lettvindt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Slangesprederutstyr eller annen stripespredning er jo et alternativ hvis du vil ha skånsom spredning av blautmøkk.

Men hvis man skal tenke talle så må man regne med mye arbeid for å få den ut, ikke minst få tak i tørr halm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Jepp, talle er en grei løsning som fungerer for deg. Det har du selv funnet ut av, så da er jo den saken ute av verden. Hadde jeg vært deg hadde jeg leid inn folk og utstyr til å ta tallen, hvis noen sånne finns i ditt distrikt. Kjør tallen i åkerkanten og la den bli jord, eller la den ligge der til dere skal pløye opp. Billigste på kort sikt. Du slipper å investere i utstyr, koster litt å leie inn folk. Halm koster som oftest også litt, med mindre du får den kastet etter deg da.

 

Fikk kalkyle på dekningsbidrag fra slakteri pr sau i forhold til ammeku i dag og den syns jeg var skremmende for ammekuprodusentene. Ble lettere sjokkert faktisk. Hvor godt de treffer med dekningsbidraget skal jeg ikke begi meg inn på, uten å ha studert det nærmere. Litt off topic, måtte bare få det ut..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest billy_the_kid_1
Alt etter hvor du bur. Trureg delt kan være lurt å sjå eltter andre strø en halm. Har du bær kan det jo vere du alerede har ein fliskutter? Eventuelt torv, torv gir jo et fint sluttprodukt til jordforbedring. Leste en plas om noen som hadde melkekyr på torvtalle medgode resultat og god gjødselverdi.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hårek_1

Hei!

bygger nå et fjøs til sau på 12x20 av 5&quot\;x7&quot\; materialer til buene.

Lagde det de kaller for låvetakstoler.

Høgg tømmer i egen skog og skjærte på ei bygde sag.

til sammen gikk det med ca 40 m3 tømmer i ymse lengde og dimensjoner. Tømmeret til buene ble plukket ut og høgd i 8m lengder mens resten ble plukket ut når vi høgg et større kvantum med maskiner.

støpt dekke og ståltakplater med kondensbelegg.

buene ble satt ned på pilarer som er 60cm høye.

ringmur på en kortvegg og halve langvegg, resten er åpent.( i tilfelle det blir aktuelt og bruke som redskapshus.)

Der tenkte jeg å la det være åpent enn så lenge og i stedet for porter så vil jeg prøve å få tak i vindbremsduk som kan heves når det er fint vær og la sola slippe til og kalde dystre dager kan jeg senke de.

Har ingen innredning bortsett fra en del grinder og forhekker, men &quot\;islandsforhekk&quot\; står høyt på ønskelista.

alt ble gjort selv med noe hjelp men hittil regnet havner det på 250.000,- uten vann og strøm, men regner med det havner på ca 100.000,-

bygget er bygd uten gjeld, kun gode byttejobber med noen kompiser og en og annen dugnad.

Og her er det greit og få tak i halm, noe som gjorde at jeg turte å satse på talle..

Fjøset er beregnet på 170 v.f. søyer, men har i dag 90 med god plass.

Neste prosjekt er ammekufjøs til ca 25 kuer, og kommer til å fortsette å lage låvetakstoler, enkle og billige fremfor stål, også blir fjøset &quot\;lunere&quot\; enn med stål.

Var på dagstur med fk og så på forskjellige fjøs med stål og tre og fant fort ut at har du mulighet og evne til å bygge med tre, så gjør det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Hadde tørrfrau før (i kjeller) og leide inn entreprenør til å få spredd før pløying om høsten, dvs svært liten gjødselverdi. Betalte 15.000 for utkjøring, lessing og spredning.

 

Året etter ble det tilsetning av vann, innleid propell (maskinlag), kjøpte ei cobra-pumpe for 12000 og lånte gjødselvogn hos naboen. Brukte knapt 1 dag på røring og kjøring og fikk kjørt alt på enga om våren. Mange ganger høyere gjødselverdi, brukte litt mer av egen tid (alternativ: ligge på sofaen og høre entreprenøren kjøre?) og det koster meg kanskje 2-3000/år om en ser litt stort på det. Minus den økte gjødselverdien/spart kunstgjødsel...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hårek_1

Lars : de er satt på 4m c-c avstand.

sammenføyning for å binde understøtte er vanlig 2&quot\;x6&quot\; som lask som er boltet med 20mm gjennomgående bolter.

stolpe og understøtte er skråskjært i bunn og går ca 1,5m inn mot møne i toppen der de er boltet med gjennomgående bolt. i toppen er det brukt 2&quot\;x7&quot\; som strekkspenn 1,2m under møne som binder toppen i sammen og kryssfinèr lask på hver side i møne.

se link :http://www.nsg.no/getfile.php/Fylkeslag/Rogaland/Dokumenter/Sauehus.pdf

er veldig likt det fjøset du ser på side 17.

da har du fri takhøyde.

og høyde på innkjøring kan du justere med lengde på stolpe og evt ringmur/pilarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...