Gå til innhold

økonomi robot/ikke robot


Gjest

Anbefalte innlegg

Vurderer utbygging og overgang fra båsfjøs til løsdrift. Dagens kvote 205tonn, ved robot feks 300 tonn og 50%mer slkt i året, altså 6500kg mer enn idag,(har noen ammekyr også). Grovt regnet vil dette gi 950-1000 000 mer i omsettning. Neppe sælig lønnsom desverre? Med fult påsett okser og kviger og nybygg for kyr og kviger snakker vi fort om bygg i 7-8 mill klassen, avdrag på min 400 000 i året , renter på et par hundre tuSen, en voldsom økning i service på melkesystem i forhold til dagens anlegg som koster kun litt deler og noen timer jobb i året. Den millionen man øker omsettningen med er spist opp i sin helhet før alle utgiftene er regnet med engang. Er bakstreversk å flikke på dagens båsfjøs med ny innredning og nytt melkanlegg men mye bedre økonomisk sett! Spørsmålet er bare hva det vil koste den dagen om x antall år man vil bygge om, vil vinninga på kort sikt gå opp i spinninga ved neste bygging /omgjøring? Vurderer å bytte innredning og sette in nytt melkanlegg samt bygge ut for litt flere ammekyr. Driftsgrunnlaget er på ca en økning på 40-50 % fra dagens 205000 liter melk og 13000kg kjøtt. Noen meninger om hva man burde gjøre? Skulle gjerne hatt både rrobot løsdrift på ku og kviger samt bandforing, men økonomi bestemmer til syvende og sist!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er rundt 30 år så det med noen etter meg er ikke et spm enn så lenge. Forer idag med apetittvogn og bruker 0 minutter +justering av kraftfor totalt på foring, dagens forbrett er 50 meter, med tilbygg øker dette til totalt opp mot 90 meter, å bruke 1-2timer om dagen på minilaster frister ikke, fins andre mer eller mindre halv og helutomatiske utforings muligheter, bandforing hadde dog vært ønskelig. Under 7-8 Mill med 40-50 kyr og kviger, tja tviler nesten på det du. Grunnarbeid tar jeg delvis selv da jeg har gravemaskin, uten g det heller er gratis da jeg kan gjøre andre ting istede.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vil enten bygge på dagens båsfjøs, eller nytt til 7-8 mill? Jeg forstår at det siste alternativet frister lite? Jeg skal ikke være uenig der. Du vil i forhold til dagen arbeid og løn ikke komme spesielt gunstig ut....i alle fall ikke de første åra. Men for meg er det å bygge på et båsfjøs,å gå baklengs inn i fremtiden. Vurder heller da et &quot\;folkefjøs&quot\; der du planlegger ombygging og et lite påbygg til dagens fjøs, der du får bygd om til løsdrift. Robot er ikke et &quot\;must&quot\;, men kansje du har råd ved en sånn ombygging? Brukt?. Jeg har sett mange gode eksempler på slike ombygginger, med prislapp på rundt 3 mill. Og har du 50 meter forbrett i dag høres det ut som en god og stor bygning som det er verdt å bruke videre....Lykke til med valget \;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagens bygg blir brukt ca som det er og omgjøringen der vil evnt bli de 32 båsene som utgjør dagens kufjøs. Det blir neppe, eller utvilsomt ikke billigere å bygge om om 10-20 år. Timelønnen vil uansett halveres dersom jeg utvider, noe jeg ser som uheldig. Å skal man utnytte foringanlegg og robot bør man jo enda øke mer. Du verden hvor greit og praktisk, synd inngangsbilletten er så høy.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagens forbrett er 50 meter og dyr på bgge sider. Utvides med et forbrett til i vinkel fra felles forrom med dyr på begge sider og opp mot 40 meter. 160-200 dyr. Tar sin tid med minilasteren det, kan også legge til at det er finsnittet masse det fores med stort sett. Har hatt tegnere fra lely og fk samt en fra tine nå sist, venter bare på driftsplan. Om 20år er man sikkert lei nok av båsfjøs ja, spørsmålet er om det vil være like lurt å utvide med kjøttfe og ammeku og fortsette dagens melkeleveranse på 205 000 som den er . Skal både kjøpe robot, serviceavtale robot, kjøpe kyr samt kjøpe kvote i landets dyreste fylke.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må iallefall ikke vurdere noe annet enn robot hvis du skal bygge. Slik JEG ser det, så bør du bygge om det du har, med brukt robot og foringsliggebåser. Fungerer like bra som disse nyfjøsa, men koster bare en fjerdepart. Du slipper da at hele overskuddet går til renter og avdrag. Du har mulighet til å tjene penger allerede fra første dag. Du får en gjeldsbelastning som gjør at du kan avvikle hvis listhaug ødelegger hele næringen. De som bygger nytt, må &quot\;henge i klokkestrengen&quot\; de nærmeste 30 årene, og vil hele tiden ha en marginal økonomi, og dermed ha valget mellom å bli større eller gå konk. Roboten blir presset til det ytterste, noe som blir et stressmoment både for folk og fe. Om noen år greier det seg ikke med en robot, Da må man inn med to roboter, og dermed dobble både besetning og gjeld. Da begynner det å bli langt å kjøre rundballer. Det vil bli vanskelig å selge en slik gård, da bankene ikke akkurat vill være overivrige med å gi finansiering. &quot\;Bordet fanger&quot\;. Man hører ofte folk si &quot\;at man må jo satse&quot\;, uten at man hører de reflektere over hvor gode odds de har for å tjene penger på sikt. Så lenge økonomien i næringa er politisk styrt, er det i mine øyne ingen mulighet til å tjene gode penger i jordbruket. Man vil aldri få avkastning på investert egenkapital og den risikoen man tar. Overskuddet vil hele tiden marginaliseres. Slippes det fritt, vil det bli om mulig enda værre..... Derfor mener jeg at det er lurt å satse på rimelige løsninger og ikke satse for tøft og for langt frem i tid. Stakkars de ungene (som alle oss andre, bare lever en gang) må tvinges inn i næringa pga. at foreldrene har tatt et langsiktig valg på deres vegne før de engang var påtenkt.

Nå får jeg sikkert mye &quot\;pepper&quot\; for hva jeg skriver, men det er uansett slik jeg tenker.

Det er bra både for bygd og by at noen satser, men jeg føler meg rimelig trygg på at de til slutt ender opp som kapitalistenes slaver........... Fyr løs:)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man har besetning som tilsier at man trenger to roboter, eller vil få behov for det i framtiden, bør man jo kjøpe gea-roboten fra a-k. Den krever mindre plass, er billigere og kan melke alt fra 1-5 kyr samtidig, alt etter hvor mange bokser man kjøper den med. Eller bygger den ut med.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg er heltidsbonde men ikke med dyr! Jeg kjenner derimot folk med robot. Jeg er rimelig sikker på at for mange er dette en dyr løsning! Du får selv velge om du kjøper mine argument! Robot er kostbart. I innkjøp så kan dere rette meg men rundt 1mill. Videre er driftskostnadene noe jeg vet at folk undervurderer! Dette beløper seg til ca 100.000 i årlige utgifter uten strøm og stort vannforbruk! Økonomisk så er dette altså kostnader til kjøp, lån og drift på røflig 200.000, årlig. Denne kostnaden tilsvarer ett lån på 2 mill ved 5 % rente og 20 års nedbetalingstid. Med andre ord kan du for roboten kjøpe effektiv melkestall og fortsatt ha igjen mye til bygging av fjøs som du vil ha inntekter på! Evt mindre gjeld! Mitt argument er at kjøp av robot gjøres med tanke på fritid og ikke økonomi hvertfall for de aller fleste! Du kan jobbe en del for de 100.000 i årlige utgifter! De som argumenterer for robot tenker etter mitt syn ikke på økonomien! Danskene kaster dem ut!!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå finnes det vel endel pluss i robotregnestykket også. Feks, mindre behov for innleid arbeidskraft, mindre plasskrevende-derfor rimeligere bygg, høyere ytelse på buskapen.

Det er vel heller ikke helt gratis å drifte en melkestall for 60 dyr. Den vedlikehold og driftskostnaden du skisserer på robot, er vel nesten dobbel av hva jeg erfarer. Men aller viktigst, man får et helt annet liv. Kan vel ikke helt sammenligne med danskene. De har så store enheter, at de kan leie inn en mann til å sitte i melkegrava hele døgnet. Klart det blir billigere enn å ha 4 roboter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du går for robot så tror jeg ikke behovet for leid hjelp minker av den grunn, men du oppnår mer fleksibilitet i arbeidsdagen din.

Ser på et par sambygdinger som har bygd robotfjøs og derfor måttet doble besetning/areal. De bruker jo naturlig nok mye mer tid på avlinga fra den leide jorda kontra den som er rundt fjøsveggen. Dette tror jeg mange feilberegner stygt på når de planlegger.

Personlig kommer jeg til å melke i båsfjøs og produsere etter det grunnlaget jeg har så lenge det finnes råd å få gjort det, for jeg trives bedre med å stelle fjøs enn å traktor og være med på budrunder for å få leiejord.

Har du forgrunnlag så utvid heller med noen ammekyr ekstra,da behøver du heller ikke kjøpe/leie produksjonsrett(kvote)

Mange sier at bås er å rygge inn i framtida. Mulig det ,men er det framtidsrettet å leie kvote , leie jord ,for å bli gjeldsslave for de neste 30 årene?? Jeg bare spør..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry to tell: hva mener du er regnestykket for robot? Hva er innkjøpspris og hva er årlig drift på. Stod akkurat i et kjent landbruksblad at fastsvtale på service er nesten 100. Lapper. Bonden som ble referert hadde hatt utgifter over dette også. Kjøper fint argumentene med at man ikke må i fjøset om morgenen og står friere på en del ting. At man også frigjør timer til noe annet. Spørsmålet mitt er hva et dette annet? Er det timer som blir benyttet til drift med inntjening så for all del er det bra! Men hvis disse timene brukes til å sove lengre og fritid så er det også bra!, men da er det etter mitt syn ikke kjøpt robot for økonomien men for fritid.

Hva koster egentlig en melkestall? Utstyret altså... ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som i debatter flest, er det folk uten robot som er negative til robot, og vet det meste om kostnader knyttet til robot, hvor mye robotbønder jobber, hva de tjener, og at de mest sansynlig er gjeldslaver resten av livet om de ikke blir kjøpt opp av banken før den tid........ Bortsett fra det så er jeg forsåvidt ening med Rune. Har du båsfjøs i god stand så bruker en den lengst mulig for å tjene penger der. Men trådstarter vurderer påbygg av båsfjøs. Båsfjøs er vel egentlig forbudt om i underkant av 10 år. Da mener jeg at en ombygging til løsdrift kan være et godt alternativ til nybygg. Eksempel vinkelpåbygg med liggeavdeling,og gammelt forbrett til eteplass. Flere argumenterer også med at ny robot koster 1 mill, mens melkestall er gratis. Det er nesten sant, men det går fint å svi av 800 tusen på ny melkestall også. Og du kan få brukt robot ned i 3-400 tusen.......
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser for meg at endel av utfordringen med nye fjøs og store investeringer i dagens jordbruk er at man aldri i realiteten klarer å betale ned den økte gjelda. Feks hvor mange tar med i diftsplanene vedlikehold av nye og eksisterende byggninger, at man må betale dobbelt så mye for de neste 1009 rundballene i forhold til de 1000 første pga avstand og leie pris, hva det vil koste å kjøpe større traktor og mer effektive maskiner osv. Har hørt flere her som har bygd ut og mente det ikke var farlig å låne seg til over pipa på fjøs, da de hadde alt annet de trengte både av kord og maskiner. Skal sies at jeg ser ikke annet enn at det blir leid mer jord til det samme antallet dyr, det blir kjøpt ny presse traktor og det meste annet. Gjelden vil alt etter hva jeg har forutsettninger for å tro vedvarer bortimot det den var da de bygde for 8-10 år siden.

Når dette er sagt er jeg en robottilhenger, har svært lyst på det og ser store fordeler med dette. Det jeg ikke ser for meg er å gå over fra dagens 205tonn og grei inntjening, til å levere 300tonn og tjene mine på dette, mindre arbod tror jeg heller ikke at det nødvendigvis blir. Skal uansett vente til driftsplaner osv er utarbeidt før jeg setter meg noen endelig besluttning. Kjøttproduksjon er dog kvotefritt og frister for øyeblikket mer, har mye beiter og enda mer som kan gjerdes inn.

Har noen av dere som sitter med nytt eller rimelig nytt fjøs noen formening om hvordan nedbetaling av den totale gjelden går? Vil man være 'nedbetalt' før det kommer nye investeringer? Litt ubehaglig å vite at man 'må' drive i 20-30 år for å unngå å gå konkurs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

100.000,- i årlige serviceutgifter. Mener å ha hørt at A-K sin robot koster maks 40.000,- i året for service og deler? Er det noen på forumet som har en slik som kan bekrefte/avkrefte det?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var en artikkel nylig i bedre gardsdrift eller norsk landbruk, der hadde en regnet på hva han faktisk brukte, rundt 100 000 i året og et år var han oppe i 165 000 om jeg ikke husket feil. Det er dog avhengig av hva man regner inn, feks oppgraderinger, kapitalutgifter osv. En serviceavtaleni seg selv koster vell stort sett rundt 50000 +-.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra at noen investerer og tjener penger på det! Mitt ca budsjett er som følger, da med en investering som skal bære 305 tonn, + dagens ammekuantall og fullt påsett og fullt okseoppdrett:

kvote 100 000 liter a 7kr.(høy pris, usikkert om man i det hele tatt får tak i kvote?)=700 000

kyr ca 10 stk a 18000=180 000

foringsanlegg og robot= 2 000 000

Omgjøring to tresiloer til for-rom ca 60-70m2, litt takkonstruksjon, flytting av stolper samt ny innredning i gammelt kufjøs=500 000

ny apf i gammelt fjøs=200 000

sum uten selve nyfjøset=ca 3.600.000

 

I tillegg kommer nybygg på ca 800m2 mde full kjeller. Ser desverre for meg at dette kommer til å bli kapitalkrevende. Da dette i forhold til dagens produksjon kun vil øke omsettningen med ca 950-1000 000.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min bruktkjøpte vms har nå sveivet og gått i tre år.Det har ikke vært noen uforutsette utgifter som overstiger et par tre tusenlapper pr gang. Tror service og supportavtalen koster ca 14000. Har hatt to servicer i året, som koster ca ti tusen pr gang. Så kommer det selvfølgelig litt spenegummi, flexislanger, vaskemiddel og annet småtteri. Vann har jeg gratis, og nesten ikke noe robotvann går i kjeller. Strøm har jeg ikke regnet på, men det kan umulig bli den helt store utgiften. Så om jeg sier at roboten koster meg 50- 60 tusen inkludert vaskemiddel,tror jeg ikke det skal være langt fra sannheten. Men det er klart, skal man ha servicemann for hver liten bagatell blir det fort dyrt. Jeg føler ihvertfall at jeg har mindre behov for innleid arbeidskraft med vms, da den totale arbeidsbelastningen er myye mindre og at jeg derfor ikke føler så stor trang til å ha fritt som før.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legger du på rentene du betaler på roboten snakker vi vell fort om minst hundre lapper i året. En annen ting er hva er levetiden? Bør vell antas å være minst 20 år, men hva vil oppgraderinger og restverdi koste og være iløpet av de 20årene?

Større og mer effektive. Og de betaler stadig mer av pengene de tjener til delaval og banken..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Roboten er pr idag 12 år gammel, og kostet meg ca 500k ferdig montert og fullt oppgradert til dagens standard. Min spådom er at den varer i minst tyve år til, men må selfølgelig oppgraderes etter hvert. Det blir da 25k i året i avdrag og en ca årlig gjennomsnittelig renteutgift på 15k. Det er vel ikke heller slik, såvidt meg bekjent ,at melkestaller ikke må avskrives eller vedlikeholdes. Vaskemiddel bruker de og. Tror ikke det finnes en eneste vms bonde i Norge som kan tenke seg å gå tilbake til melkestall.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt tidligere så driver jeg ikke med dyr men annen omfattende landbruksproduksjon.

Mitt råd til trådstarter er å ta utgangspunkt i ditt arealgrunnlag! Her i kommunen bygde en kar meget stort melkefjøs. Han hadde ikke arealgrunnlag på mer enn ca 80 daa. Grøntfor inn og møkk ut så ble det slutt etter noen år. Han eier ikke gården i dag. En annen skulle slå seg opp på sau. Uryddig type. Får ikke areal og henter gras milevis unna. Vi vet vel hvordan det kommer til å gå.. Men det er synd for dem! Min anbefaling er at du vurderer ditt areal, ditt rykte, dine muligheter for jord i nærheten osv. Deretter bør du bruke litt tid på byggeplaner. Du bør velge en løsning der du kan gjøre mye selv.. Trenger ikke fysisk gjøre alt men mange kan spare mye på å få utenlandsk arbeidskraft som du styrer til å gjøre mye. Dette avhenger selvsagt med dine kunnskaper og utstyr og byggemåte! Robot eller ikke skal du velge selv men kjøp av pent brukt melkestall er billigere enn robot! Begge kan du nedskrive til null fordi ingen kjøper en slik gammel om noen år! Noen kjøper brukt fra Danmark men ingen norske får solgt en 20 år gammel robot eller stall. At noen mener at drifting koster kun halvparten av det fagbladet sa så undrer jeg meg. Bonden det refereres til må være dum da han har dobbelt utgift i forhold til batma.

Til slutt! De som ikke utvikler gården legger i praksis ned! Bedre å ha litt gjeld og tjene peng enn å ikke ha noe driftsapparat men være gjeldfri. Ingen unge vil ta over gammel drit! Da er det dødt!! Men sats med hue!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg er i same situasjon. Driv med båsfjøs og snaut 200 tonn i kvote pr. i dag. Syns eg har rimeleg bra timebetaling for å bruka 1,5 t i fjøset morgon og kveld. Har Dellaval Delpro melkeanlegg og APF-vogn, samt Heattime aktivitetsmålar. Syns me har eit lettstelt og lettdrive fjøs. Lausdrift og melkestall ser eg på som heilt utenkeleg. Skal eg byggja om/byggja nytt, så er det pga komande båsforbud og ønske om robot for å få ein meir fleksibel kvardag i forhold til ungar og familie elles. Har serviceavtale på melkeanlegget i dag, og med service og div. uforutsett som dukkar opp (sjølv om eg syns Delpro-anlegget fungerer veldig bra med lite tull) er ein fort oppe i 40.000-50.000 i året i service og vedlikehald. Så at det blir så mykje dyrare med robot er eg ikkje så sikker på. Har ein plan i bakhovudet om å enten gjera om til foringsliggebås og byggja på litt for å få plass til roboten, eller evt. byggja vinkel med ny liggebåsavdeling og bruka eksisterande forgang og tårnsiloar. Får sjå etter kvart kva som blir løysinga. Men tenker som så at inntil vidare driv eg i den bygningen eg har, slik den er. Det blir snakka så fint om å satsa for framtida, men det er vel ikkje slik at den satsinga må skje akkurat nå? Nokon &quot\;satsa for framtida&quot\;for 15 år sidan, og legg ned no for drifta deira er gått ut på dato. Andre &quot\;satsar for framtida&quot\; no. Men det er vel forhåpentligvis ei framtid viss ein &quot\;satsar&quot\; om fem eller ti år ôg. Me kan ikkje berre &quot\;satse for framtida&quot\;, me må kunna leva i nuet og vera fornødde med kvardagane slik dei er i notida ôg. Eg er nokså sikker på at med å driva i eit eksisterande fjøs med 200 tonn i kvote kan ein ha vel så mykje igjen som i eit nytt fjøs til 10 millionar, sjølv om ein kanskje produserer det dobbelte av mjølk. Og om ein slepp å mjølka i eit nytt stort fint og fjongt fjøs, så blir drifta så mykje større at tida går nok med til arbeid likevel, ikkje minst arbeid med å få tak i for og å bli kvitt gjødsla.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt innlegg! Da har vi hørt andre siden også! Mulig at robot ikke er dumt! Det som er viktigst er å ha fokus på drifta! Det er der penga ligger og satse riktig i forhold til sine muligheter!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som hadde vært greit for meg er å fått til å utvide for ammekyr, i påvente av alt som kan skje med kvoter og at dagens løsning funker helt ok. I tillegg så ville jeg ha fått kvigene og tørrkuene ut fra dagens båser og spaltebinger, heller ha flere ammekyr og dermed flere okser som spaltebingene fylles med. Ser for meg et påbygg til ca 50-70 dyr, da dagens fjøs rommer ca 110 på vinters tid og forgrunnlaget er i år ca 10% mer enn jeg klarer å få brukt samt 100dekar som er under oppussing. Har i tillegg mye beiter, mer kan utnyttes om jeg hadde hatt dyr til det. Det hadde også vært enklere med flere ammekyr. Men robot eller ei, ei fremtidig utvikling av melking og melkesystem vil før eller siden melde seg, så kanskje jeg kan bygge for kviger, tørrkyr, kalv 3-6mnd og noen ammekyr på den ene siden av forbrettet, for så å bygge robotavdeling eller lignende på den andre siden om noen år? Bare en tanke, vet ikke hvordan det vil la seg gjøre å 'gjøre' klart til dette.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...