Gå til innhold

gårdsdrift


Gjest

Anbefalte innlegg

Ønsker å takke for et utmerket forum.

Vi skal ta over et bruk på Østlandet med 300 da dyrket (korn), 150 da beite og 1550 da skog.

Låven er gammel med et fjøs på 300 kvm, med total grunnflate 1000 kvm (gammel låvebru)

Vi kunne tenke oss å få til et levebrød av gården, men hva bør vi satse på?

Har tenkt litt på ammeku men er usikker---, setter stor pris på noen tips og råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ØT_1

Ønsker å takke for et utmerket forum.

Vi skal ta over et bruk på Østlandet med 300 da dyrket (korn), 150 da beite og 1550 da skog.

Låven er gammel med et fjøs på 300 kvm, med total grunnflate 1000 kvm (gammel låvebru)

Vi kunne tenke oss å få til et levebrød av gården, men hva bør vi satse på?

Har tenkt litt på ammeku men er usikker---, setter stor pris på noen tips og råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ØT_1

Ønsker å takke for et utmerket forum.

Vi skal ta over et bruk på Østlandet med 300 da dyrket (korn), 150 da beite og 1550 da skog.

Låven er gammel med et fjøs på 300 kvm, med total grunnflate 1000 kvm (gammel låvebru)

Vi kunne tenke oss å få til et levebrød av gården, men hva bør vi satse på?

Har tenkt litt på ammeku men er usikker---, setter stor pris på noen tips og råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bullseye_1

Yup, her ligger det jo ypperlig tilrette for ammekuer! I allefall med dagens lønnsomhetsnivå, ville jeg bygd nytt fjøs, men selvsagt så billig som mulig, til dyra.

 

La beitene, bæreevne og avkastning, avgjøre om valget faller på tung eller lett rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bullseye_1

Yup, her ligger det jo ypperlig tilrette for ammekuer! I allefall med dagens lønnsomhetsnivå, ville jeg bygd nytt fjøs, men selvsagt så billig som mulig, til dyra.

 

La beitene, bæreevne og avkastning, avgjøre om valget faller på tung eller lett rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ØT_1
Gården ligger 400 m over havet, er sydvendt med store muligheter for å utvide beite/jorder med opp til 1000 da så her er det jo arealer å ta av. Som du skriver Bullseye tung eller lett rase, vi har ingen erfaring med ammeku men har du noe forslag?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ØT_1
Gården ligger 400 m over havet, er sydvendt med store muligheter for å utvide beite/jorder med opp til 1000 da så her er det jo arealer å ta av. Som du skriver Bullseye tung eller lett rase, vi har ingen erfaring med ammeku men har du noe forslag?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bullseye_1

Oi, da er du heldig, for ofte er beitearealene en begrensende faktor om man skal drive med ammekuer, med mindre man kan nyttiggjøre seg utmarka.

....men det er jo ikke overalt det ligger tilrette for det.

 

Sjøl sverger jeg til Hereford eller Angus, og gjerne krysninger mellom disse. Det er dog mange hensyn å ta, men ut ifra mitt ståsted dreier det seg litt om filosofi, og litt om hva man ser som mest økonomisk.

 

Med de lette rasene kan man holde flere kuer på samme arealet, og det betyr ikke så reint lite, når tilskuddene på kua er såpass høye. Flere kuer betyr jo også flere kalver... Andre fordeler, spesielt på Hereford, er lynne og temperament. At de britiske rasene er lettere, har også noe å si i forhold til tråkkskader på beitene, og jeg vil fortsatt våge å påstå at de er mer nøysomme enn de kontinentale. Har hatt Charolais- og Limousinkrysninger, og mens Hereforden ribba lauvkrattet gikk de bare å snusa på bladene.

 

De tunge rasene, er nok noe enklere å fore fram enn de britiske, der man ofte balanserer hårfint på grensa i forhold til faren for fettrekk. Charolaisokser står ofte stille rundt fettgruppe 2, i et stort vektintervall\; gjerne fra 330 og opp til 380 kg, dog spiller det selvsagt en rolle hvor raskt man velger å nå en gitt slaktevekt.

Med Hereford- og Angusokser kan man fort få trekk om man kommer over 280kg på 14-15mnd gamle okser, men det er flere som snitter 325kg på disse også, uten trekk, på like unge okser. Store forskjeller rundt omkring, på hva slags type dyr det er å se. ´Åpnere´ og lengre dyr, er gjerne de som kan fores lengre før man får trekk.

 

Simmental havner midt imellom de britiske og franske rasene mht klassifisering, men har de høyeste avvenningsvektene, og det har også betydning for det økonomiske resultatet.

 

Limousin, om du har et åpent sinn i forhold til private slakterier, er antakelig den rasen som pr. dags dato gir best økonomisk resultat, på grunn av Limousin Unik, der ungdyr kjøpes fra Fatland, og leverandørene får en ganske markant høyere pris enn man får med andre raser.

 

....hvilket egentlig burde havne på dørmatta til de andre raselagene, som gjør en for dårlig jobb i forhold til å selge sitt produkt, og hevde merverdi for dette.

 

...men, kanskje du lander på et opplegg der du selger kalvene til videre oppforing etter avvenning, og da trenger du jo ikke bry deg om foringsopplegg for ungdyr, klassifisering og fettgruppe.

 

=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bullseye_1

Oi, da er du heldig, for ofte er beitearealene en begrensende faktor om man skal drive med ammekuer, med mindre man kan nyttiggjøre seg utmarka.

....men det er jo ikke overalt det ligger tilrette for det.

 

Sjøl sverger jeg til Hereford eller Angus, og gjerne krysninger mellom disse. Det er dog mange hensyn å ta, men ut ifra mitt ståsted dreier det seg litt om filosofi, og litt om hva man ser som mest økonomisk.

 

Med de lette rasene kan man holde flere kuer på samme arealet, og det betyr ikke så reint lite, når tilskuddene på kua er såpass høye. Flere kuer betyr jo også flere kalver... Andre fordeler, spesielt på Hereford, er lynne og temperament. At de britiske rasene er lettere, har også noe å si i forhold til tråkkskader på beitene, og jeg vil fortsatt våge å påstå at de er mer nøysomme enn de kontinentale. Har hatt Charolais- og Limousinkrysninger, og mens Hereforden ribba lauvkrattet gikk de bare å snusa på bladene.

 

De tunge rasene, er nok noe enklere å fore fram enn de britiske, der man ofte balanserer hårfint på grensa i forhold til faren for fettrekk. Charolaisokser står ofte stille rundt fettgruppe 2, i et stort vektintervall\; gjerne fra 330 og opp til 380 kg, dog spiller det selvsagt en rolle hvor raskt man velger å nå en gitt slaktevekt.

Med Hereford- og Angusokser kan man fort få trekk om man kommer over 280kg på 14-15mnd gamle okser, men det er flere som snitter 325kg på disse også, uten trekk, på like unge okser. Store forskjeller rundt omkring, på hva slags type dyr det er å se. ´Åpnere´ og lengre dyr, er gjerne de som kan fores lengre før man får trekk.

 

Simmental havner midt imellom de britiske og franske rasene mht klassifisering, men har de høyeste avvenningsvektene, og det har også betydning for det økonomiske resultatet.

 

Limousin, om du har et åpent sinn i forhold til private slakterier, er antakelig den rasen som pr. dags dato gir best økonomisk resultat, på grunn av Limousin Unik, der ungdyr kjøpes fra Fatland, og leverandørene får en ganske markant høyere pris enn man får med andre raser.

 

....hvilket egentlig burde havne på dørmatta til de andre raselagene, som gjør en for dårlig jobb i forhold til å selge sitt produkt, og hevde merverdi for dette.

 

...men, kanskje du lander på et opplegg der du selger kalvene til videre oppforing etter avvenning, og da trenger du jo ikke bry deg om foringsopplegg for ungdyr, klassifisering og fettgruppe.

 

=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ØT_1

Takk igjen Bullseye.

Her blir det mye tenking, kommer nok til å reise rundt for å få en del info om raser, foringstips+++ det er jo også et spørsmål om hva slags drift, tenker på inne-ute.

Garden er jo ikke gratis så vi må jo tenke på investeringene også. Regner med det går å få en del tips og råd i det henseende :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ØT_1

Takk igjen Bullseye.

Her blir det mye tenking, kommer nok til å reise rundt for å få en del info om raser, foringstips+++ det er jo også et spørsmål om hva slags drift, tenker på inne-ute.

Garden er jo ikke gratis så vi må jo tenke på investeringene også. Regner med det går å få en del tips og råd i det henseende :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...