Gå til innhold

Nekter genrasjonsskifte.


ungodelsjente

Anbefalte innlegg

Heisann. 

Jeg har noe jeg lurer veldig på. Min mormor sitter idag i uskiftet bo hvor det er odel (Min mormor har ikke odel). Min mormor nekter å la noen av oss ta over. Min mor har nå blitt "for gammel" til og ta over, ei har hun noe særlig interesse i gården. Jeg og min bror derimot har jobbet det lille vi kan med gården og prøver vårt beste for at den skal komme i drift igjen, da vi synes det er synd at den forfaller. Min mormor har sagt "Jeg kommer ikke til å legge en krone i denne gården så lenge jeg lever" hun gir altså egentlig totalt blaffen i gården , men har jo trossalt "fått den/bor her" gratis , hun får jo også en inntekt på gården ved leie av jord og hogging av tømer, det er nok dette som gjør at hun ikke vil gi den ifra seg. Vi er trossalt bare 17 og 20 år, men gjør vårt best for å kunne ta over gården. Jeg har lest mye om at etter min mormor har blitt pensjonist( noe hun har vært en stund nå) så kan vi kreve å ta over gården. Hvordan funker dette i praksis og hvordan er det med odel oppi det hele ? 

Min mor har jo også odel på gården, det samme med hennes søster. Må jeg løse ut disse om jeg velger å ta gården på odel ? Kan min mor ta gården på odel for å så gi den til meg ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette lukter advokat eller rådgiver lang vei.
Her bør man være 100% sikker før man foretar seg noe som helst.
Jeg ville valgt å bruke noen tusenlapper på en advokat med landbruk og eiendomsrett som spesialfelt.
Samle sammen alt man har av dokumentasjon og skrive en detaljert situasjonsoversikt. Alt kan løses per epost.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bortkasta pengar å gå til advokat/rådgiver, det einaste svaret du vil få er at det ikkje går å tvinge nokon til å selge eit gardsbruk, (men mindre det er regulert til noko anna og såleis kan oreignast/eksproprierast). Så lenge eigedommen skal nyttast til landbruk at du berre to valg, forsøke å få noverande eigar på betre tankar eller ta tida til hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe her:

Kap. IX. - Attlevande ektemake og sambuar sitt vern

0Overskriften endra med lov 19 juni 2009 nr. 98 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 848).

§ 34. Attlevande sitt vern overfor barn og barnebarn

Er ein ektemake avliden og let etter seg odelsjord i felleseige med den attlevande som ikkje har best odelsrett, kan felles barn eller barnebarn ikkje ta eigedomen frå den attlevande før denne har fått alderspensjon eller full uføretrygd etter folketrygdloven og barnet har fylt 18 år. Når barnet (barnebarnet) har fylt 25 år, kan det også elles få rett til å overta eigedomen, når det under omsyn til begge partane ville vere klårt urimeleg om den attlevande skulle halde fram med å bruke eigedomen.

Desse reglane gjeld og om eigedomen var særeige for den avlidne, dersom det mellom ektemakane gjaldt slik eigeskipnad som nemnt i lov om ekteskap §§ 42 tredje ledd og 43.

Første stykket gjeld tilsvarande når attlevande i ekteskapsliknande sambuarforhold blir eigar av avlidnes odelsjord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...