Gå til innhold

Gård og småbruk/ arv og overtakelse


Gjest

Anbefalte innlegg

Hei! Har en arv/ skifte av bo/ odel dilemma som jeg gjerne ønsker innspill på…. Langt innlegg, håper allikevel noen orker å lese det slik at jeg kan få noen objektive syn på saken.

 

Bor på et lite småbruk (lite hus fra 1930, ei lita løe og falleferdig revebrakke. Ca 28 mål), med mann og to (tre) barn. Min mann har en datter fra før som bor et stykke unna og som også er her annen hver helg. Småbruket vi bor på eies av svigermor, og svigermor og svigerfar bor på nabo gården (ca 700mål). Min mann har bodd her i ca 10år, og har i disse årene betalt 1200kr/mnd i leie. Han jobber på båt, 4 uker på og 4 uker av. I fri periodene jobber han stortsett på gården hver dag (skoghogst, vedlikehold av grøfter, uthus etc). Min svigerfar har dårlig helse og i praksis er det min mann som har drevet gården og småbruket i de årene han har bodd her.

 

Min mann føler at han har spunnet rundt i et spinnehjul de siste åra, han har lenge ønsket å kjøpe og ta over på ordentlig. Men dette har bare blitt diskutert og kranglet over, uten at noen løsninger har komt frem. Han har iløpet av de årene som han har bodd her kjøpt seg traktor og gravemaskin, og har hatt eneansvar med å bli ferdig med slåtten hvert år og vedhogsten. Han er av den arbeidsomme typen som står på og ikke klarer å se på at ting forfaller.

 

Nå har han/vi fått nok og sagt ifra om at vi vil kjøpe, ellers må vi vurdere noe annet. Huset vi bor i er litt lite med 3 unger, gamle vindu som trekker og kledning som må skiftes. Ikke er vi ungdommer heller (35 og 38 år). Vi ønsker i all hovedsak å kjøpe huset som vi bor i, slik at vi kan ta tak i disse tingene (har allerede gjort mye på småbruket, for å nevne de største tingene: restaurert hele løa, innredet gjesterom i løa, laget kjellerstue, fått lagt opp og koblet til kommunalt vann, etterisolert tak på loft, sprengt og klargjort for garasjebygging, bygget terrasse, skiftet fra gammelt til nytt el-anlegg). Samtidig ønsker vi også å fortsette arbeidet på gården og overta den. Også her er det lagt ned store mengder arbeid, bare de siste par årene så har vi bygget et stort vedhus og hatt stor opprydning nede ved naustet (skiftet kledning, ryddet og murt opp gammal mur). Ellers så har min mann siden han var liten vært med på å lage grøfter, vedlikehold av skogsvei… etc. Mye arbeid, og det er alltid noe å ta tak i. Og det liker vi begge, men vi føler jo at vi jobber gratis ettersom skifte av bo ikke blir løst…

 

Min mann har to søstre. En eldre som bor 2t unna, som har sagt at hun ikke vil benytte seg av odelsretten. Og en yngre som bor 5min unna. Den eldste søsteren er ikke interessert i å kjøpe verken gård eller småbruk . Samtidig så ønsker hun ikke at vi kjøper begge plassene, fordi hun tror det vil bli for mye for oss å vedlikeholde. Jeg er ikke helt enig ettersom det per i dag er hovedsaklig min mann som står for praktisk vedlikehold av begge steder uannsett. Hennes forslag er at foreldrene burde flytte i eldrebolig (ca 5min unna), slik at jeg og min mann kan overta gården og huset deres. Huset på gården behøver mye arbeid innvendig, alt elektriske blant annet. Og da selge småbruket enten til lillesøsteren eller på åpent marked.

Yngste søster er jeg litt usikker på hva vil. Hun sier at hvis vi vil kjøpe huset vi bor i, så kommer hun til å prøve å overta hovedgården. Hun er for øyeblikket alene og bor i en leilighet 5min unna. Dette er vi skeptisk til, ettersom hun i alle år har vært med på slåtten en dag her eller der hvis min mann har spurt og det passer, ellers ikke bidratt på gården. Og hun har fremdeles ikke malt ferdig leiligheten sin som hun har hatt i over 5 år, så derfor er dette underlig. For det virker som om det er en enighet blant begge søstre om at vi ikke får kjøpe begge plasser. Hvis vi kjøper småbruket så vil storesøster heller selge gården på åpent marked og lillesøster ”ofre seg” og prøve å overta selv… (gården har vært i familien siden 1300-tallet) Yngste søster sier at hun vil kjøpe småbruket vi bor på nå, hvis vi kjøper gården. For henne er det viktig at begge steder blir i familien og hun er mye mer knyttet til plassen enn hennes eldre søster. Hun har også sagt at vi ikke kan få begge steder og derfor må velge.

 

Foreldrene sa i fjor at vi skulle få kjøpe her oppe, og vi ble glade og begynte da å bygge om løa og laget et gjesterom. Så ble det satt stopp ettersom søstrene ikke var helt enig i den avgjørelsen. Foreldrene har ikke tatt noen endelig beslutning, det virker som om de går inn for å gjøre alle til lags og er redd for å tråkke på noen føtter. Jeg har hele tiden vært tålmodig, men kjenner nå at den egentlig er borte. Vi har to små unger (snart 3 og 6mnd). Jeg ønsker å bo i et hus som jeg eier! Vi trenger sårt litt større plass, og det er ønskelig å bygge ut. Men vi har allerede lagt ned mye penger og energi her vi bor. Og spesielt for min mann som har lagt ned så utrolig mye arbeidstimer her så er det sårt å ikke bo her videre.

 

Mitt poeng for å kjøpe begge steder, er at da kan svigers få lov til å bli ”gamle og dø” i sitt eget hjem. Svigermor er bare 65år. Hun er litt dårlig til beins, men jeg syns det er utrolig ungt å bli plassert i en eldre bolig. Svigerfar er 10år eldre og har dårlige lunger, men elsker å kjøre på traktorrunder på gården og ha overblikket. Han er veldig oppegående og sitter inne med mye info om gamle tomtegrenser, plassering av grøfter og lignende. Han kan dessverre ikke bidra fysisk så mye, men er med der han kan. Våre barn er veldig glade i å gå på besøk til de gamle, og de setter selvfølgelig pris på besøk. Det tar bare 5min å gå fra det ene huset til det andre. Videre tenker vi at vi kan gjøre litt lett oppusning, slik at svigers kan bo bekvemt (ordne nytt bad, flytte soverommet slik at alt blir på ett plan). Så den dag de må flytte på gamlehjem eller dør, så er forhåpentligvis en av våre unger store nok til å ta over huset og gården. Vi vil overføre gården på en av ungene så snart de er store nok og klar (så sant noen av de vil). Og da er også mitt poeng, at da bør en jo ha to hus slik at vi også kan bo her den dagen ungene tar over. Kanskje litt søkt å tenke så langt, men. Alternativet: hvis vi ”tvinger” svigers på hjem (de kjenner presset og har sagt at de kan flytte), pusser opp huset på gården, så blir vi nødt å enten bygge hus eller kjøpe leilighet når vi blir gamle og ungene skal ta over. Da har vi altså arbeidet og gjort mye med huset på småbruket, pusset opp huset på gården og må i gang med et tredje hus prosjekt om en 20-30 år… Og vi står igjen med en gård som vi vil selge billig til et av våre barn slik at de har råd til vedlikehold og eventuelt drift. Så med det utgangspunktet så har en hatt store bo- utgifter og lite gevinst å kjøpe leilighet for. Ikke noe jeg er så lysten på.

 

Småbruket er taksert til 2,6mill, og vi har sagt vi gjerne vil betale hele den summen for at det skal være ryddig. Gården får vi til odelstakst (ettersom eldste søster ikke benytter denne), pluss vi får ca 400 000 reduksjon siden min mann har jobbet her ”gratis” i over 10 år. Hva syns dere? Er det helt på trynet å kreve å få kjøpe begge plasser? Vi har gode jobber begge to, så det økonomiske skal gå bra. Vi er giret på vedlikeholdet og innser at det blir en stor utgift. Gården skal forvaltes til neste generasjon, og vi gleder oss å ta fatt. Og hvis foreldrene nå flytter og vi tar over hovedgården, er det da rett at yngste søster skal kjøpe småbruket for samme pris som vi i utgangspunktet ville betalt? Min mann har jo trossalt gjort store inngrep der, blant annet vann og elektrisitet… Hun bodde også i samme hus et par år for ca 15år siden, og hun påpeker at hun da byttet kjøkken og la laminat i gangen… Jeg mener at dette blir jo smak og behag, vi snakker 90-talls eikeskap som vi uannsett kommer til å skifte for vi vil endre på kjøkkenløsningen hvis vi får kjøpe dette huset og derfor er kjøkkenbenken verdiløst for oss. Samtidig har det blitt påpekt at min mann har så å si bodd her gratis de siste 10 år, uten at noen mener at det skal inn i noe prisberegning. Men åpenbart et poeng som er viktig å belyse…

 

Er trøtt og lei av hele greia, vil nesten fremme at enten kjøper vi begge plasser eller ingen. Ønsker ikke å være den kjipe kjerringa som starter bråk, men kjenner at jeg begynner å bli mektig lei. Føler at arbeidet ikke blir belønnet slik det skal. Ormebol å tråkke inn i, så arv og penger er jammen farlige greier…

Hvis foreldrene vil selge til oss, har da søstrene rett å si nei?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel så enkelt at eldste søster har best odel. Vil ikke hun benytte seg av den må hun fraskrive seg retten. Din mann har da beste odel og har vel rett til begge brukene hvis det er odel på begge? Yngste søster kommer vel egentlig ikke inn i bildet hvis din mann benytter retten. Ut over dette kan din manns foreldre gjøre hva de vil og selge hva de vil så lenge de lever. Ved et salg kan den som har odel benytte seg av forkjøpsrett. Hva foreldrene til din mann gjør med pengene av et evt salg er en annen sak. Her kan de som hovedregel gi bort så mye de vil til hvem de vil så lenge de lever. Hvis en dør er det visse regler som skal følges om uskiftet bo osv.

Anbefalingen er at alle parter møter samtidig hos en med erfaring i gårdsoverdragelser (regnskapsfører, sivilagronom, advokat etc) og går gjennom saken der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gabbro_1

Takker for svar.

 

Vi har tenkt tanken å bygge nytt hus på hovedgården, hatt entrepenør og folk fra kommunen på befaring. Byggekostnader, sprenging til vei og tomt og boring etter vann gjør at dette til beste fall kunne blitt gjort til 3.5mill - vi syntes dette var for mye penger å legge i gården, på toppen av kjøpssum. Så ville vi jo fått et dilemma når en av ungene våre skal overta - da ville vi kanskje vært nødt å skille ut tomten til et evt nybygg. Småbruket ble i sin tid skilt ut ifra hovedgården, så den har på et tidspunkt vært del av samme bruk. Personen fra kommunen skjønte heller ikke hvorfor vi ville spytte så mye penger ut på et hus, når det allikevel eksisterer to hus. Han mente det var penger ut vinduet, ettersom vi ikke vil få de pengene igjen på noe vis den dagen vi evt selger videre til en av ungene.

 

Kun odel på hovedgård, ikke på småbruket. Familien var samlet hos advokat i høst, men foreløbig har det ikke høstet noen frukter. Jeg har prinsipielt holdt meg litt på avstand til hele debatten. Føler at dette er i hovedsak noe &quot\;kjernen&quot\; av familien skal rydde opp i, og vil unngå å bli en ektefelle som skaper splid ml søsken og foreldre. Men kan jo ikke unngå å bli påvirket, og har nå i det siste begynt å irritere meg. Og det i seg selv er litt skummelt, er så lett for å havne i feil baner når det dukker opp slike følelser.

 

Men sikkert lurt å ha et nytt møte med en som har erfaring som du nevner, tror han forrige advokaten ikke helt var rett. Men hvis vi kjøper hovedgården, stemmer det at særkullsbarnet som min mann har kan kreve å ta over gården hvis min mann skulle falle fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gabbro_1

Vil egentlig beholde og bo i huset på småbruket, og satse på at en av våre unger vil overta huset på hovedgården når de eldste faller fra. Som sagt svigermor er 65år, så de lever jo forhåpentligvis i mange år til.

 

Også en stor grunn til at vi vil beholde huset på småbruket er som nevnt at vi har lagt ned så mye arbeid her. Det er kanskje vår feil som har gjort det, men da føles det ekstra surt at vi har lagt opp vann, vei, terrasse, restaurert løe osv for at søsteren skal ta over. Egentlig ikke pengene i hovedsak, men tiden og energien vi har puttet i det.

 

Det er en ledig tomt mellom småbruket og hovedgården, som var skilt ut til en gammel tante. Yngste søster har fått tilbud om å få den tomten og bygge der, men det er hun ikke interessert i. Hun er egentlig veldig fornøyd i leiligheten sin, det er det siste halve året hun har sagt at hun vil kjøpe småbruket - sånn at det blir beholdt i familien ettersom vi ikke får lov å kjøpe begge steder...

 

Foreldrene sa for ett år siden at de gjerne ville selge alt til oss, men de var litt redd for at søstrene ikke ville besøke de på lenge hvis de gjorde det. Vet ikke, det er vel også litt av grunnen til at jeg føler det litt urettferdig\; at redselen for at noen skal bli sure veier mer enn alt det harde arbeidet min mann har puttet inn begge steder. At det hjelper å bli sur, istede for å brette opp ermene år etter år. Jeg har vel blitt knyttet til stedet vi bor på også, så det er ikke alltid lett å se 100% klart. Det verste er å ikke ha noen målrettet plan, så en går å virrer rundt og føler at alt vi investerer av tid og penger flakser ut vinduet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe jeg stusser på her. Forløbig er det vel ikke gjort noe med deleforbudet (selv om Frp snakker om det). Det innebærer jo at siden gården + småbruket har vært drevet som EN driftsenhet med samme eiere, kan ikke den uten vidre splittes opp igjen. Må i såfall skje etter søknad. Hvor lett det er for å få gjennomslag for det vil nok variere mye fra kommune til kommune. (Husa kan eventuelt skilles fra) Vet ikke hvordan det stiller seg når småbruket er under konsesjonsgrensa.

Vi måtte selv ha en runde der vi fikk godkjenning fordi bruka lå 7 km fra hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er den eldste søsteren klar over at hvis hun skal ta gården på odel så må hun bo der i 5 år? Er hun klar for det? Driveplikt går alltids an å få fritak for, sikkert en god del verre hvis dere sier til kommunen at dere ønsker å drive videre. Kommunen vil jo gjerne ha gårder i drift. Den yngste søsteren kan dere egentlig glemme, hun har ikke noe å komme med og er ikke noen god saklig alliert for den eldste søsteren. Hvis småbruket er delt fra så kan dere ta over det i første omgang og deretter se om søsteren virkelig er villig til å punge ut og bosette seg på gården. Det foreldrene dine må ta stilling til er om de er villige til å flytte på gamlehjem eller ikke. For hvis dere tar over begge blir ingenting forandret med bosituasjon. Tar den eldste søsteren over gården og dere småbruket så er det gamlehjem for foreldrene dine. Tar dere over gården og den yngre søsteren tar over småbruket så er foreldrene igjen husløse. Det som er virkelig synd er at alle ser pengesummer når det kommer til eiendom, men hvor mange ser pliktene som følger den eiendommen?

 

Men alt dette er det egentlig foreldrenes ansvar å skjære gjennom. Hvis de hadde vært helt klar fra dag en på hva de ønsker så burde det ikke vært noe problem. Mye løses med god kommunikasjon, men dessverre ikke alltid. Så spørsmålet blir vel hvor langt dere er villige til å ta kampen. Håper det løser seg, og som regel gjør det det, etterhvert som det synker inn, til alle parter, at det følger en god del plikter med eiendommen, familiebånd kan bli ødelagt osv. Etterhvert (bør) fornuften ta over.

 

Her har jeg gode erfaringer med kårfolk, veldig nyttig å ha noen som er hjemme og tar imot alt fra elektrikere til felleskjøpet osv. Men en ting må være klart først som sist, når jeg betaler regningene er det jeg som bestemmer. Råd er fint å ta med seg, men det endelige valget er mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gabbro_1

Har kanskje vært litt uklar...

1. Småbruket hvor vi bor har eget bruksnr. Ble skilt ut fra hovedgården for kanskje 100år siden. Svigerfar har bodd på hovedgården i hele sitt liv, og småbruket arvet de for ca 30 år siden. De leide tidligere ut huset på småbruket, og tok kun slåtten. Har ikke vært drift på småbruket de siste 30 årene, kun brukt som beite og slåttemark. Løa var falleferdig, men min mann har nå satt den istand igjen. Løa brukes idag kun som gjesterom og hønsehus.

 

2. Søster 1 (eldst 39år og bor 2t unna med egen familie) er ikke ineressert i å kjøpe hverken småbruk eller hovedgård. Hun vil ha foreldrene på hjem, slik at min mann og jeg kan flytte inn på hovedgården og så selge småbruket. Hun vil ikke at vi skal ha begge steder.

3. Søster 2 (yngst 35år og bor 5min unna alene i leilighet) har fått tilbud om å få gratis tomt mellom småbruk og hovedgård, men har takket nei til dette. Hun er fornøyd med å bo i leiligheten som hun bygget 5år siden. Hun vil ikke at foreldrene skal på hjem. Hun vil at vi skal bytte hus med svigers, slik at de kan bo her 1-2år (og dermed slippe å betale 28% skatt av en eventuell salgsum) og vi kan få overta hovedhuset. Ellers sier hun at hun kan kjøpe den plassen vi ikke vil kjøpe, at vi må velge mellom hovedgård og småbruket. Det er viktig for henne at alt blir beholdt innen familien.

 

4. Svigers har sagt seg villig til å flytte på hjem, hvis de får plass. Tror de kjenner på presset. Vet at de egentlig har lyst å bli boende. Alternativ om å bytte hus orker de ikke.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene bør sette et ganske enkelt krav, som vil være i deres interesse også. De vil kun selge gården samlet fordi de fortsatt vil bo der de bor. Altså får kjøper bo på småbruket. Så er det opp til den eldste søsteren, enten tar hun alt eller ingenting. Hun kan i verste fall ta over alt, kaste ut dere og selge småbruket til lillesøster. Men det forandrer ikke saken med at hun er nødt til å bo på gården og drive den. Er hun ikke interessert i det så må hun da innse at hun står i veien og skrive fra seg odelen. Yngste søster er irrelevant siden hun ikke har noen ting med dette å gjøre. Det som det må taes en enkel beslutning på er om den eldste søsteren er interessert i å ta over gården som den fremstår idag, med alle plikter som følger. Det er et enkelt ja/nei spørsmål. Men det svaret kommer ikke før foreldrene presser det frem. Så jeg mener at så lenge foreldrene eier gården så er det de som bestemmer hva som skjer videre. Så dere bør be dem om å skjære gjennom og si at sånn og sånn vil vi ha det, så får dere velge om dere kan innrette dere etter det eller ikke. Ingen av dere er i posisjon for å sette noen krav overfor hverandre, nå får foreldrene bestemme hvordan de vil ha det. Det er mindre rom for bråk når de kravene er satt. Da vet en premissene en tar over gården på, take it or leave it. Dessverre så lener foreldrene seg altfor ofte tilbake og lar ungene kjempe en bitter kamp seg imellom istedet for å sette noen rammer. En kan forstå foreldrene, det er gjerne barnebarn inne i bildet som de ikke vil miste kontakten med osv, men såpass voksne må vel folk være at de ikke bruker ungene som spillebrikker.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gabbro_1

Takk for innspill.

Ja, feilen i utgangspunktet her er nok at foreldrene ikke har gjort det klart hvordan de vil ha det for flere år siden. Intensjonen deres om at de ikke vil tråkke på tær og dermed har unngått avgjørelser, har vel egentlig bare åpnet opp et større rom for diskusjon og spekulering - som per dags dato ikke har fungert så veldig bra.

Foreløbig er alle forhold gode, men murres litt her og der. Mest her kanskje :-) og mest fordi INGEN avgjørelse er nesten verre enn en dårlig avgjørelse (sier jeg nå). Mitt ønske er også at avgjørelse kommer fra foreldrene. Flere kokker jo mere søl... Så får vi evt bite i oss, hvis de tar en avgjørelse som vi ikke er 100% fornøyd med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest billy_the_kid_1
Er litt uenig om det med lillesøster. Om småbruket er under konsesjonstakst, og eget gnr og bnr kan det selges uavhengig av gården. Og vill jo i fremtida ha med arv og gjer. Pr dags dato med begge foreldre i live kan dei selge til hvem dei vil til ka pris dei vil. Men står det på foreldrene den dagen win går bort og den andre sitter i uskiftet bo, blir historien ein anna. Då er ein part tilhørende kvar av søstrene. Ser problemet og har forståelse for fortvilelsen. Men når ein legger ned tid og penger i noe ein ikkje eig er man til sjuende og sist, i stor grad skyld i problemer sjølv. Trur det beste er å sette ultimatum, take it ore live it.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest svein.loeken
Jeg ville ha sjekket det PLS skriver om EN driftsenhet med kommunen. (Om dere ikke alt har gjort det).Eiendommene har hatt samme eier i 30 år. Vil tro kommunen ser på dette som en driftsenhet, og det må søkes deling etter jordloven om dere skal overta småbruket og ikke gården. Spiller ingen rolle i forhold til dette at det er forskjellig gards og bruksnummer. Det gis antagelig lov til slik deling, men det kan også være et argument for dere for å få kjøpe begge eiendommene. Det er dine svigereforeldre som evt må søke deling. Er heller ikke sikker på at det ikke er odel på småbruket. Dersom det har blitt tilleggsjord til hovedbruket, er det odel på småbruket også.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gabbro_1

Takk for alle innspill!

Som jeg nevte tidligere så synes jeg prinsippielt at dette er en sak den orginale &quot\;kjernefamilien&quot\; må enes om. Men ettersom det påvirker min hverdag, og avgjørelsen vil påvirke mitt liv - så har jeg selvfølgelig meninger. Dette har vært en modningsprosess for min del. Jeg har nå hatt en lang prat/ diskusjon med min svigerfar og en overhetet diskusjon med min svigerinne. Meg og min svigerinne har sværet opp, og det føles nå godt å ha fått ut litt grums - fått vært ærlig, fått ut frustrasjon og starte med blanke ark igjen. Bedre å få ut ønsker, tanker, redsler nå. Min mann har snakket med eldste søster. Viste seg at hun var redd for at vi om 10 år skulle skille ut mange tomter nede ved sjøen, og potensielt tjene masse penger. Hun tenkte altså penger og ikke vedlikehold. Hun fikk et mer nyansert syn da min mann sa at intensjonen var å bo og drive til vi kan la våre unger overta. Hun lurte på om det eventuelt går an å legge inn en klausul på at søsken får en prosent ved eventuelt utskillelse og profitt. Er dette vanlig?

Jeg fikk også litt mer nyansert syn på ting etter diskusjoner, viser seg at lillesøster har sterkt ønske om å overta enten gård eller småbruk. Hun er følelsesmessig knyttet til gården. Vi ble uannsett enig om å være uenig, og det viktigste for alle parter var at svigerfar tar en beslutning og at vi alle kommer til å respektere den.

Det er godt å kjenne på at jeg er 100% klar for å godta en beslutning. Blir tungt å flytte fra småbruket hvis det blir slik, men på den andre siden så vil vi da ha mindre lån og bedre økonomi. Svigerfar har lovd å ta beslutning snart, det er det viktigste og jeg gleder meg til den kommer og vi kan starte for fullt!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest hansor_1
Vi har en slik klausul i kjøpekontrakten med mine foreldre/brødre, og den løper i fem år fra kjøpstidspunkt. Jeg syns det var helt uproblematisk å legge inn dette, men lengden på denne perioden er verdt å diskutere. Både fem og ti år var på bordet her også, men vi landet på det første. Det går ikke bare på salg av tomter, men også hele gården. Da kan vi trekke fra utgifter, og et eventuelt overskudd deles. Sikkert lurt å snakke med noen som jobber med gårdsoverdragelser for å få dette rett. Vi snakket med en regnskapsfører. Landbruksrådgivningen har vel også noen tilbud om bistand til slikt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

dere må gi et ultimatum!

Om de ikke vil selge nå så flytt og bruk tid og penger på noe dere eier selv.

gården har dere mulighet for å kunne ta på odel.

Dere kan også kreve å få tinglyst en heftelse på de 400000 kr dere har krav på ettersom din mann har &quot\;drevet&quot\; gården i flere år.

slik at om storesøster tar over får dere tilbake pengene deres.

Dere må også kreve at det lages en klausul på utbytte av tomtesalg om storesøster da tar over gården etter at dere har flyttet.

slik at hun ikke kan selge tomter og tjene masse penger på det...det må jo gå begge veier?

Om dere får kjøpe:

Så er det her er det grunn til å være på vakt.

om dere skal satse på landbruk og kjøper gården/gårdene for takst, har dere all rett til å selge tomter og tjene en masse penger.

Og de pengene vil da bli brukt til gården, nytt fjøs og kanskje også nye driftsformer.

noe som vil styrke gården i framtida.................

Om dere velger en løsning med en klausul.

så sørg for at den er personlig for alle andre en eier av gården.

dvs.om dere skriver at all inntekt på salg av utskilte tomter skal deles med 33% hver til begge søstre og 33% til eier av gården.

Om 25 år kan jo en av søstren være borte og dere som eier av gården skal selge tomter.

da er det viktig at denne søsterens barn arvet sin mors personlige del av salget og ikke en lik andel.

da risikerer dere, om begge er borte og har til sammen 4 barn å få bare 20%.

alle kostnader til et slikt salg skal selvfølgelig trekkes fra kjøpesummen før den deles, og med kostnader regnes også din og din manns arbeidstimer.

det som også må stå i kontrakten er hva som skjer om dere må selge gården, før det er solgt noen tomter.

dere kan jo bli syke og må selge gården.

om noen av søstrene da tar gården på odel og blir eier av gården, må den søsterens 33% andel tilfalle dere, og hele klausulen gjøres ugyldig om alle fraskriver seg odel og gården selges på det åpne marked.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...
Gjest anonym

Hei, jeg er en 26 år gammel mann som hadde odel.. dvs, min far er i første rekke å hadde arv å jeg er ene barn.. Vi begge sa fra oss odel og dermed var det min onkel som står som eier å driver av gården pr idag.. det jeg lurer på, er det noen salgs mulighet å få denne tilbake til meg eller min far? Veldig trist historie da hele familien "lurte" meg på ett vist til å signere papiret som gjorde at min onkel nå eier denne gården.. jeg har vel flere anledninger spurt om å få se disse papirene jeg skrev under men får ikke se noen ting (så lurer litt på hva som egentlig fåregår) noen som vet hva jeg kan gjøre , eller hva jeg har krav på for å få denne tilbake? Eller er kanskje for min side å se at skipet har forlatt havnen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...