Gå til innhold

Småbrukerlaget


Gjest

Anbefalte innlegg

Gjest stevekris_1

Hva er egentlig \&quot\;vitsen\&quot\; med småbrukarlaget, når de år etter år sier nei til oppgjøret - for så se bondelaget ruller over de/overser de og blir enige med staten, og så må småbrukarlaget godta det uansett?

 

Er organisasjonen så liten/har lite samfunnsmakt at de ikke er noen reell part i forhandlingene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er egentlig "vitsen" med småbrukarlaget, når de år etter år sier nei til oppgjøret - for så se bondelaget ruller over de/overser de og blir enige med staten, og så må småbrukarlaget godta det uansett?

 

Er organisasjonen så liten/har lite samfunnsmakt at de ikke er noen reell part i forhandlingene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Du må gjerne spørre om vitsen med Småbrukarlaget, men hva er vitsen med Bondelaget?

For tre år sia meldte jeg meg ut av Bondelaget pga at de nok en gang fikk halvparten av kravet og var rimelig fornøyd. Etter 30 års medlemsskap hvor \&quot\;lønna\&quot\; stort sett hvert år blei nedforhandla i forhold til andre grupper, fant jeg ut at en slik organisasjon trengte jeg ikke.

Småbrukerlaget oppnår lite, men de har vist at det går en grense og ingen kan stille de til ansvar for nedbyggning av landbruket .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest stevekris_1

Merkelig opplegg. Kjenner ikke til historien bak organisasjonene, men når staten og bondelaget år etter år kjører sololøp (les bondelaget godtar smuler), og småbrukarlaget bare må finne seg i det, kan man jo spørre seg om småbrukarlaget har noen hensikt i forhandlingene i det hele tatt.

 

Sitter med en følelse av at staten spiller de to organisasjonene opp mot hverandre, et slags splitt og hersk spill med hensikt å svekke begge i grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest svein.loeken
Jeg synes Småbrukarlaget spiller en viktig rolle. Hadde ikke de vært avtalepart, kunne staten sagt at hele landbruket godtar landbrukspolitikken. Staten ville nok svært gjerne hatt begge organisajoner med fram til en avtale. Jeg kan ikke skjønne at Bondelaget kunne akspetere en avtale på ca 1,4 mrd, når kravet var det dobbelte.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

1. Småbrukerlaget og Bondelaget er enige om å kreve 2,6 mrd.

2. Staten kommer etterhvert med et tilbud på 1,4 mrd.

3. Småbrukarlaget sier at det ikke er bra nok, og bryter forhandlingene.

4. Bondelaget mener det er bra nok, og skriver under avtalen.(Forstå det den som kan).

 

Med bakgrunn i disse opplysningene spør jeg: Hva skal vi med Bondelaget?

 

Hadde Bondelaget hatt et snev av ryggraden til Småbrukarlaget, hadde også de brutt forhandlingene.

 

Jeg synes resultatet ble alt for dårlig. Derfor kan jeg som medlem av Småbrukarlaget være stolt over å ikke ha skrevet under på en slik avtale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest J.A.N_1

Jeg skjønner meg ikke på bondelaget, hoier og bærer seg at nå skal vi virkelig stå på for medlemene.

Som bondelagsmedlem ble jeg innformert om aksjoner ved et eventuelt brudd, men etter mitt vett er det å aksjonere etter at det er et brudd i forhandlingene bare tull. Når en aksjonerer er det jo for å oppnå noe, så derfor mener jeg at aksjoner skulle vært iverksatt når statens tilbud ble lagt fram, og da skulle vi holdt på til det lå ett akseptabelt utgangspunkt på bordet.

Har det først blitt et brudd er løpet kjørt.

På meg virker det som Bondelaget ikke tør å ta ei konflikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne_1

Tja..

personlig mener jeg at småbrukerlaget er den største trusselen for norsk landbruk. Å leve i en drømmeverden hvor man tror at det skal være mulig å leve av \&quot\;hobbybruk\&quot\; er å rygge inn i fremtiden. Alle vet at det Skal bli færre bønder- kanskje skal vi ned på halvparten av det vi er i dag???

Bondelaget har til en viss grad akseptert det, men de burde arbeide mer for å omfordele støtten til de unge og de større brukene i Norge som faktisk etter arbeidsinnsats er de som tjener dårligst. For å gjøre det enkelt burde man fjerne støtten for de første antall dyr og første antall dekar. Da ble vi snart kvitt tilskuddryttere og de som skal være fremtidens bønder kan få et bedre grunnlag for å drive videre.

Heldigvis tyder alt på at det blir blått neste stortingsvalg- som sansynligvis vil være redningen for norsk landbruk.

 

Av og til kan sanheten være tung å svelge...

 

mvh magne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Magne. Det er mulig dine antagelser er riktig, men hvorfor snakker da alle parti om et landbruk over hele landet? Og hvorfor får ikke jeg direkte beskjed om å legge ned drifta?

De som har trodd på fagre løfter har investert og satt seg i gjeld som etter hvert kan vise seg å være for stor.

Tror du at dersom det bare var plass til deg i din kommune, og tilsvarende bruksstørrelser i andre kommuner, at din inntjening hadde blitt større?

Mi tru er at du nok fortsatt ville måtte \&quot\;gnage på labben\&quot\;

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
Kan noen forøvrig begripe hvorfor det ikke går noen debatter i kommentarfeltene på bondebladet.no
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne_1

Jeg er veldig enig i det du skriver Rune.

Jeg regner ikke med og vil heller ikke være eneste som driver i min kommune, og selvsagt vil nok ikke inntekten min gå vesentlig opp. Sansynligvis ville arbeidsdagen bli enda mer stressende.. men jeg vil være bonde og er villig til å gi slipp på de goder det ville være med å ha en vanlig jobb i byen. Kanskje er jeg dum, men slik er det.

 

Den store fordelen med en høyre-regjering er at vi umiddelbart får beskjed om hva vi har å forholde oss til i fremtiden og vi unngår den seigpining av Alle bruk som skjer i dag.

 

Er også misfornøyd med oppgjøret, men det er da Mye bedre med litt enn ingenting!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne_1

SS:

140 vinterfora sau...

Ja jeg mener det er urealistisk at man skal kunne leve av det.

160 t i kvote- pr i dag ok- om 5 år for lite.

 

Samdrift med 4 deltakere- 400-500 t i kvote- 1.5 bruker- kanskje 2 om sommeren.

 

Og ja- vet at det også er større gårdsbruk som er medlem i Bonde og Småbrukerlaget.

Er også klar over at dette vil føre til at det i enkelte distrikt ikke vil være noen bønder igjen- men er det vår plikt at turistene skal se levende bygder og flott kulturlanskap??

 

Og som et av verdens rikeste land tror jeg at det aldri vil bli noen matkrise i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
Det er ikke hobby med 140 sau.....men en kan heller ikke regne med å leve av det. 30-40 sau derimot, eller 8-10 ammekyr er hobby.....og det bør en ikke få tilskot for å drive med. Tenk hvor stor andel av overføringene som faktisk går inn i den kategorien. Det er per i dag alt for lukrativt å ha noen få ammekyr, noen få sauer, og drive arealet sitt ekstensivt selv, og få tilskot for det. Gjengangeren er at disse har solgt kvota, funnet seg jobb utanfor landbruket, og har litt hobbygardsdrift på si. Nå er det snart på tide å støtte heltidsbonden. Og det kan være alt fra en bonde med 200 tonn eller 500 tonn i kvote, alt etter hvor i landet han bor....
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest 6470_1
Tror Rune,SS og Magne er inne på noe veldig vesentlig når de sier att man må få vekk støtten til det som ikke har noe med landbruk å gjøre,eller rettere sagt:De må få støtten fra andre potter enn landbruksstøtten. Når så man sist en lærer få støtte fra undervisningsdepartementet får og drive ett sauebruk f.eks?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest OAA_1

Eg trur og mykje av problemet ligg i tanken om at \&quot\;alle skal med\&quot\;. I BL sitt krav sto det at antal utøverar i næringa må opretthaldast. Det er ikkje realistisk. Nokon må og skal slutte, slik er det. BL og sikkert småbrukerlaget og har ført den same politikken og strategien i alle år. Men det lukkast ikkje, utviklinga går i motsett retning.

Eit tankeekspriment er om korleis hadde situasjonen i norsk landbruk i dag vore dersom BL for ti år sidan hadde sagt at me skal skal bli så effektive og gode at me skal ha ein effektivisering på 7% i året dei neste ti år, betre enn dei fleste andre næringar. Kva staus hadde me hatt dersom ein då hadde lukkast i det? Kva oppslutning og støtte kunne ein fått?

Norsk landbruk må ha større tru på seg sjølv, ikkje berre sitja i offerrolla og klaga.

 

Det er eit tankekors at minstekravet til å søke om produksjonstilskudd er ei omsetning på 20000 kr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nils_Petter_1

Jeg synes det er ganske historieløst å mene at bondeorganisasjonene ikke har noe for seg.

Om det var rett å takke ja til 1,4 miliard, eller å bryte å få 1.0 miliard, kan jo diskuteres.

Men, tenk hvordan landbrukspolitikken hadde sett ut uten organisasjoner som bedriver politisk press. Vi hadde antagentig ikke hatt noe landbruksopgjør i det heletatt, fri import fa utlandet, og et dødt distriktsnorge (les svensk landsbygd)

Det viktigste arbeidet fåregår ikke på forhandlingsrommet, der er alt forhåndsbestemt, men hver eneste dag i alle fora der bønder treffer politikere og folk med makt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest camaro_1

Mener dere at en som driver allsidig feks. med 120 sau + 20 melkekuer + 10 ammekuer + 400 dekar korn ikke skal ha \&quot\;livets rett\&quot\;?

Men hvis en spesialiserer seg, feks. kvote på 500 tonn eller mer da er det greit?

Sau og storfe er beitedyr og gode landskapspleiere. Når melkekubesetningene blir for store så går færre dyr på beiter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
camaro: det er det vel ingen som har hevdet? Selvsagt skal en kunne ha variert produskjon....det er viktig og vanligt, spesielt på vestlandet...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest spelarjakob_1

Synest at Bondelaget har gjort eit dårleg arbeid for Bøndene sin økonomi gjennom mange år.

I andre saker også for den saks skuld.

Det er derfor eg har meldt meg ut.

Eg trur Bøndene må sjå seg om etter andre måtar å organisere seg på.

Slik det har gått gjennom mange år, kan det ikkje fortsette.

Eg trur også at vi skal vere litt forsiktige med å sortere i store og små.

Vi er ikkje fleire enn at vi treng dei som er.

All erfaring viser at det ikkje vert likare om vi skvisar og sorterar kvarandre.

I Norge er vi små alle saman.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Hvorfor ikke nekte å levere kjøtt, melk, korn og grønnsaker før dere får igjen det dere trenger for å dekke kostnadene og samtidig få igjen nok til å berge driften videre? Nortura og Tine vil i starten mest sannsynlig ikke gå med på det - men hvordan skal de overleve hvis de store aktørene (bedriftene) innen landbruket ikke leverer?!

 

På skolen fikk vi se at prisen på olje blir forhandlet i mange timer før det blir levert - hvorfor kan ikke prisene i landbruket gjøres på samme måte? Bensin- og dieselprisene endres fra dag til dag - hvorfor ikke samme måte for melken?

 

Mange matpriser i butikkene endres fordi dieselprisen til transportselskapene blir dyrere - bruker ikke traktorer diesel når de kjører på jordet?

 

Det er snakk om å endre landbruket til litt mer moderne tid, ikke at det skal beskyttes fra politikkere som skal ruge på oljepengene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nils_Petter_1

Til Spelarjakob.

Vet ikke om det er bondelagets poletikk eller gjenomslagskraft du er misfornøyd med, men å melde seg ut gir jo organisasjonene enda mindre gjennomslagskraft, og om det er politikken som er feil, må du jo engasjere deg for å påvirke.

Ellers enig med deg i at vi må stå sammla.

Til Rune, enig, alt for mye tulletilskud som blir belasta jordbruket. Vi må hente inntjeninga vår i fjøset og på jorda, ikke i postkassa.

Til Fiosofen, les målprissystemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest OAA_1

Slik eg har lært det så er det svært lite rom for å auke tilskudd på produserte liter eller kg. Det er fordi det går inn som produksjonsdrivande tilskudd i WTO samanheng, og det har Noreg forplikta seg til ikkje å gjera. Det er og grunnen til at me har ein del snodige tilskuddsordningar. Så lenge dei ikkje er produksjonsdrivande er det heilt i orden. Det er ikkje noko begrensing på dei totale overføringane, dei må bare kome \&quot\;rett\&quot\; plass.

 

Når det gjekld kritikken av Bondelaget sitt arbeid for bonden sin økonomi, at ein må organisera seg på andre måtar, så stiller sg spørsmålet om korleis?

Skal ein prøve å byggje opp ein heilt ny organisasjon som på eit eller anna vis skal få forhandlingsrett med staten på lik linje som BL og NBS?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Ja, en ny organisasjon. Heltidsbondelaget, for eks.

En organisasjon, gjerne høyrevridd, som kan gjøre en innsats for oss som driver profft, leverer produkter i store mengder og som i mange tilfeller sitter både med 10 og 20 mill. I gjeld, og knappt klarer holde hodet over vannet. En organisajon som kan arbeide hardt og målrettet for å skape levelige vilkår for oss driver stort og ikke minst produksjonsmessig godt, som driver med noe vi kan, og tross alt elsker å gjøre. Dette var ihverfall dråpen i begeret for min del når det gjelder NBL!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
Til 135: Med høyrevridd da tenker du en organisasjon som jobber for å tilnærme seg de kapitalistiske grunnideene? Mindre statlig styring, nedbygging av tollbarierer, fjerning av samvirket, bedre vilkår for private aktører, vekk med statlige overføringer, ikke bruke landbruket som politisk virkemiddel for å sikre boseting i hele norge etc. etc....
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jahn_Birger_1

Hvem skal da avgjøre hvem som driver \&quot\;stort\&quot\; og \&quot\;godt\&quot\; ??

En trenger vel ikke å dra så veldig langt for å se at 90 % av alle oss bønder som driver mat/planteproduksjon her i Norge blir som småbrukere å regne uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...