Samdrift - er det så lurt?

[Gjest Anonym]

lurer på om det eigentleg lønner seg å gå inn i samdrift? å oppstå eindel konflikter blant bøndene har eg hørt. vil gjerne høre di meining.

[Gjest]

lurer på om det eigentleg lønner seg å gå inn i samdrift? å oppstå eindel konflikter blant bøndene har eg hørt. vil gjerne høre di meining.

[Gjest Anonym]

Du sparar staten for mange hundretusenar...

Politisk sett er det veldig bra, men personleg kan investeringa samanliknast med anna pengeplassering...berre for å halda kvoten og garden i hevd...Men dette varierar frå gard til gard, alt frå kva forutsetningar ein har...viss høve ligg til rette for det er det vel best å investera åleine...

[Gjest SJ_1]

Forstår ikke at folk vil gå i samdrift, f.eks en samdrift har 600 tonn stor kvote, høres ganske mye ut, men så er det 5 familier om den. Da blir det bare 120 tonn på hver familie + salg av eventuellt kjøtt. Forstår ikke at de klarer og få økonomi i det, men det får bli opp til hver enkelt hva de vil gjøre =)

[Gjest Anonym]

SJ: dei store som du henvender deg til her, har somregligt jobb utanom samdrifta.

det komme heilt an på kva slags måte dere skal drive samdrifta på, kos mange som er innvolvert og om den/dei andre som skal inn i samdrifta vil vera aktive eller om dei vil jobbe 100% utfor smadrifta. Eg er i samdrift med naboen og det fungerer heilt fint. Dei får litt peng i måneden for det er eg som driv samdrifta, dei er i 100% stilling anna plass. Så det blir meir kvote leige, men må kalla det for samdrift

[Gjest NOR_1]

For å tilføye litt til det SJ sa, la oss si en samdrift bestående av 4-5 familier. Med så mange personer involvert i drifta vil det sikkert oppstå problemer? Dette kan da neppe være noe som kan vare i, la oss si 15-20 kanskje til og med 25 år. Tror det er litt tvilsomme greier.

[Gjest Anonym]

Vi driver samdrift med en nabo, dette fungerer kjempe fint. Har ikke trengt avløser på 5 år når vi vil på ferie. Enig i at en samdirt med 4-5 stk er for mange.

[Gjest km_1]

Det er viktig å planlegge mye på forhånd,før du går inn i ei samdrift. Det er lettast å få ei samdrift med 5 medlemer til å fungere viss flesteparten er passive deltakerar,og ein eller to har drifta som fulltidsjobb.Det vil ikkje vera økonomi eller arbeid til alle i ein ny robotfjøs.Du må kjenne dei du skal drive med. Start med maskinsamarbeid. Om det vil lønne seg kommer an på hva du vil med samdrfta.Den totale inntekta totalt sett for bruka i samdrifta vil som regel gå litt ned. Men viss du har et bruk som er litt for lite til å leve av,men har lyst til å satse videre, kan jo samdrift med ein som er i motsatt ende vera et alternativ for deg. Då vil jo inntektsgrunnlaget for din del bli bedre,mens naboen må ut i jobb. Men det er mange ting som spelar inn her. Hvor stort vil du satse,må du bygge nytt, osv....

[Gjest jamos_1]

Henger med på EL og Knut i denne debatten. Det er meget vanskelig å få til god økonomi i en samdrift. Det er jo også grunnen til at det vanligvis er 2-3 stykker som er aktive i ei samdrift med 5-6 deltakere. Derfor blir det jo mer som kvoteleie å regne enn samdrift, synes nå jeg. Dessuten kan det bli mye kjøring, noe som også virker negativt på økonomien. I kommunen vår får vi sannsynligvis kommunens første samdrift. Det som jeg stiller spørsmålstegn ved er at det vil bli rundt 1,5 mil ifra fjøset til den jorda som ligger lengst unna. Dessuten har du dette med konflikter som kan oppstå. Når man bygger et fjøs til 14 millioner kroner så har man et problem om det skulle oppstå en konflikt, slik at samarbeidet kan stå i fare.

Men jeg ser helt klart fordeler ed samfrift også. Men det er klart at det ikke er god nok økonomi og/eller nok arbeid i en samdrift til at alle deltakerne kan være med aktivt i drifta.

[Gjest Magne_1]

Samdrift er en veldig grei måte å rasjonalisere bort de små melkeprodusentene slik at det fåtallet som driver med melk om 4-5 år vil ha det forholdsvis greit med 30+++ melkekyr og robot.

[Gjest Anonym]

Om 5-10 år tror jeg ,og da BØR hele kvotesystemet være fjernet slik at de som bor nær markedet og kan drive stort og rasjonellt kan starte opp med melkeproduksjon.

Skjønner på kloden ikke hvorfor det skal være en slik særordning for melk.

[Gjest Magne_1]

Helt enig PO. Tror også det kunne vært lurt med \&quot\;melkeklynger\&quot\; også på vanlig melkeproduksjon og heller legge til rette for kjøttproduksjon lengst ute i distriktene. Men som sagt, så tror jeg at dette vil løse seg i løpe av de neste 5 årene. Tror også at dette kommer til å bli et \&quot\;hett\&quot\; tema fremover, bare ikke Bondelaget sier nei som de har lett for å gjøre når det gjelder å legge til rette for større enheter, dessverre.

[Gjest km_1]

Bøndene i distriktet kan bare drive kjøttproduksjon????? Dei største melkebruka i norge er lika avhengig av dei små,som dei små er avhengig av dei store. Norsk lanbruk er basert på levande bygder og kulturlandskap.Det er derfor befolkningen godtar forholsvis store overføringar til landbruket. Viss det skal bli som du Magne seie, så miste landbruket sin argumentasjon for overføringar, og du blir \&quot\;overlatt\&quot\; til EU og resten av verden når det gjelder prisar overføringar og størrelse for å overleva.Då blir både 30 kyr som po seie alt for lite, og 80-100 kyr vil vel bli et middelmådig bruk. Det retta for et land som norge er etter mi meining å produsere melk og sau/ storfekjøt på veslandet og nord norge, og fortsetta å produsera korn på auslandet og deler av trøndelag det det faktisk går an å produsera korn i kombinason med kraftfor krevande produksjonar som krever mye sprede areal. Og til deg PO så har dei faktisk et kvotesystem på melk i både Eu og deler av USA ennå.

[Gjest Anonym]

Jeg vet det er kvoter i både eu og delvis i usa enda. Men enn må jo være rimelig trangsynt dersom man ikke ser at landbrukspolitikken med kvotesystemet her i landet har vært feilslått. Det har jo bare resultert i en haug med bønder som er fastlåst, uten særlig utviklingsmuligheter.

Og det meste av samdrifter er jo i praksis tyning av regelverket bare for at de som ønsker å satse skal få større kvote. Mye bedre at kvotene avvikles slik at de som tør å satse kan bygge sitt eget fjøs uten at det skal være med andre bønder og bestemme, som i praksis bare er ute etter avkastning av sin del av kvota

[Gjest Magne_1]

Knut: Distriktene vil jo ikke bli ødelagt hvis melkeyrne flyttes til \&quot\;melkeklynger\&quot\; mens ammeku og sau blir hovedproduksjon lengst ute i ditriktene.

Faktisk vil det gi et finere kulturlanskap da de er bedre beitedyr en ei melkeku.

Det er jo også mye billigere for landbruket å hente okseslakt et par ganger i året kontra å hente 50-60 tonn melk i året fordelt på hver tredje dag.

Hvis/når kvotene forsvinner tror jeg ikke det vil bli noen voldsom overproduksjon av melk, men man vil se flere større bestninger med 60-70 kyr og robot drevet av en mann + helgeavløsning,

(evt to stk, men da med arbeid ved siden av)

i vinterhalvåret. Om sommeren leies det så inn ytterligere hjelp ved behov eller man leier maskinstasjon til det meste av markarbeidet.

[Gjest Anonym]

Mykje tullpreik her. Kvotesystemet blir nok ikkje oppheva på lenge lenge...Berre sjå kor mykje mjølk det vart produsert på nokre månadar når me fekk desse %ane ekstra. Blir det fritt kjem Jærbuane til å krakke heile markedet. For mykje mjølk er ingen tent med. Lågare mjølkepris og lågare pris for produkta landbruksbedriftene sel er ikkje bra for oss heller. Me skal ha mjølkeproduksjon over heile landet. Berre he på Vestlandet har me kjempebillige fjellbeiter som ligg og ventar på å bli brukt til sommarmjølkekyr i fellesstølar! Sommarsamdrift på fjellet er framtida.

[Gjest km_1]

Magne og Jo dåken snakke berre pisspreik. Koss vil du i praksis få bøndene i \&quot\;distriktet\&quot\; til å gå med på dette med å slutte med melk da? Drive sjøl melkebruk i distriktet med 280 tonn i kvote. Trur kje nåken av dåken er i stand t å produsera melka så møkje billigare. Det vil garantert bli krakk viss det blir sluppe laus. Og bønder inkludert meg sjøl som har brukt fleire hundre tusen på kvotekjøp vil saksøka staten viss det blir slutt på kvotesystemet med mindre enn 10 års varsel.Dåke bør ta ein kikk i historiebøkene og finna ut koffer ting som kvotar og samvirke eg slikt blei oppretta. Melkekyr går faktisk på beite dei og, og det med 50-60 tonn i kvote er jo bare tull. Gjennomsnittkvoten er jo snart 100 tonn. Og ka meine du egenlig med lengst ute i distriket? Det bur folk utenom oslo også....

[Gjest Jo_1]

Å det billigste hadde vel kanskje vært å slippe å \&quot\;hente\&quot\; her ute i distriktene?

BYFOLK!!!!

[Gjest Magne_1]

JD: For det første er det begrenset hvor mye de kan øke produksjonen på Jæren. Da med tanke på tilgang på grovfòr og spredeareal.

 

Det må være mye bedre økonomisk og miljømessig, både for samfunnet og landbruket, å produsere kjøtt på fjellbeitene istedet for melk.

 

En ting som ihverfall er sikkert, er at skal vi tjene mer penger, så må vi bli mer effektive og da er vi nødt til å tenke i nye baner når det gjelder oppbyggingen av landbruket som vi kjenner det i dag, og da især med tanke på storfeproduksjonen.

[Gjest Jo_1]

Knut,trykkfeil hjå deg? Skulle vel stå Po,og ikkje Jo?

[Gjest Magne_1]

For å presisere: Jeg mener ikke at man helt skal kutte melkeproduskjonen ute i distriktene, men at produsenter med 50t i kvote blir for små.

Det blir unødig dyrt å hente melk fra disse, og derfor bør de oppfordres til å satse på kjøttproduksjon i stedet.

Så klart skal en med 200t +++ i kvote fremdeles få lov til å drive med melkeproduksjon, da det godt kan forsvares økonomisk å hente melk fra sløike bruk.

På NewZealand/Australia ble kvotene tilnærmet fjernet over natten, ble ikke noe krakk. Eu har som tidsperspektiv at kvotene skal utfases frem til 2013, og Norge vil sansynligvis bli nødt å følge etter.

[Gjest Anonym]

At bønder som bur så avsides at det er stort tap å henta mjølka bør kjøpast ut er eg litt samd i. Men ikkje levande og oppegåande mjølkemiljø i distrika. Å henta 300 i ein ekstra tur 40 km tur/retur vert dyrt og ugunstig for TINE. Men å seia at så mange i distrika skal slutte, er stort tull. et er her verdiskapinga skjer.

[Gjest km_1]

Sorry Jo. Var selvsagt PO eg meinte ja :) Magne: har du vært i new zealand/australia? det er vel ikkje akurat det landet me best kan samenlikna oss med. Kan ikkje dei som allerede har kvote,og har mulighet for å auka den få sjangsen til å produsera meir då? Vil disse produsentane få bedre økonomi ved å satsa på ammeku/kjøtt? Der er det lite å henta i forhold til arealet.Melk er produksjonen med best inntektsmulighet i forhold til arealet (utenom smågrisproduksjon i gode periodar) Ka meine du med å produsera melk på fjellet? Lite melk som blir produsert der.Veslandet består av meir en jæren og fjell... Prisane på landbruksprodukter er jo skyhøgt over new zealand her. Klart det hadde blitt krakk. Har lurt lenge på det der med austlandet og store gamle bygningar som står tomme. Ein gjeng med giddalause bønder som slutta med melk når dei hadde sjangsen, og heller grein seg t ei årsinntekt på å produsera korn. Jobba et par veker på våren og hausten og gå i jobb utanom.....

[Gjest Magne_1]

Nå er jo en del av det jeg har skrevet ment for å provosere litt. Men fòrforbruk på ammeku av lett rase kontra melkeku, er at du kan ha nesten mellom 1.3-1.4 ammeku pr. melkeku. Dette av egen erfaring da vi selv har 220t i kvote og i overkant av 30 ammekyr. Intektsmessig sitter vi tilbake med samme dekningsbidrag på de to produksjonene, bli bedre nå for oss hvis ammeku blir eget dyreslag i dyretilskuddet.

Når gjenomsnittskvoten nå er på 100t er det jo mange produsenter under 100t- og 50t som trekker ned. Turde ikke si at de under 100t ikke har livets rett som egne selvstendige enheter. Eneste mulighet for dem er slik jeg ser det, et samdriftfjøs med to aktive brukere og de andre i jobb utenom evt. som bygdeservice.

 

Er også enig med det du sier om Østlandet og bøndene der, men kan godt forstå dem når man tenker på økonomi og timeforbruk mot det vi sitter igjen med pr. arbeidstime. Og så har vi jo også 24t vakt hele året.

[Gjest Anonym]

Har du 220 tonn i kvote, bør du ha et dekningsbidrag på 1,2 mill. Tvile sterkt du har det på 30 ammekyr,sjøl om du føre maskinkostnadane på kyrne.Ammeku er den produksjonen som ligge desidert lågast i inntekt pr, årsverk.(halvparten av kyr) Ein som har 100 tonn i kvote kan nå kjøpa seg opp viss han vil satse, eller drive som i dag og slite ut bygningar. Bedre butikk på kort sikt det enn å bygga ny lausdriftfjøs.Sjøl rodusere eg 280 tonn i båsfjos fra 70 tallet,men vil på sikt bygge nytt. Men vil aldrig få den inntekta eg har i dag sjøl om kvoten auke med 150 tonn. Det er så store kapitalkostnader med nybygg,og i dag har eg \&quot\;gratis\&quot\; fjøs.