Gå til innhold

Noen som kan hjelpe meg med kalkulasjon av berettigede tilskudd?


Gjest

Anbefalte innlegg

Jeg sitter og teller på knappene om å ta over slektsgården på odel. Men odelstaksten ble endel høyere enn vi hadde håpet på. Så nå må det finregning til.

Gården er et tidligere melkebruk i Møre og Romsdal. Kvoten er tenkt solgt. Den er på drøyt 250 tonn.

Planen er å drive utleie av stallbokser for hest. I tillegg satser vi på å tørke høy av det meste av førsteslåtten, og presse rundballer for salg av andreslåtten.

Arealet er på ca 430 da fulldyrket, ca 40 da innmarksbeite, 500 da utmark, og 400 da skog.

 

Har prøvd å tolke sidene til SLP for å regne ut, men går meg vill i alle unntak og begrensinger.

Har man feks rett på tilskudd til hestebeite for dyr man ikke eier, men leier ut til?

 

Setter pris på innspill fra noen som har greie på dette.

 

:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sendte inn tilskuddspapirene for første gang i august og fikk da beskjed om at de kyrne som har gått og beitet på min innmark kunne ikke jeg søke om tilskudd på. Hvor fant du kalkulator til å beregne?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper gården blir så dyr at du vanskelig kan overta. Har du tenkt å leve av høy og forsalg? Eller overtar du bare for moro. Synd du vil &quot\;slakte&quot\; en så stor fin gård ........
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest 6170Turbo_1

Enig med Arvid!

 

Sånne hestetullinger har ingenting på ein sånn gard å gjera. Den må selgast til ein som har greie på ordentlig gardsdrift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

syns folk må få bestemme selv hva de vil drive med uten at dere skal legge dere borti det. hest må vel være en fin næring på et gårdsbruk.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

trådstarter forteller at dette er ett tidligere melkebruk. det betyr at det ikke er kyr der nå. Da blir det vel tungt å starte på igjen med melk. Det er ikke sikkert det er godkjente driftsbygninger der heller og da er det en sjanse å ta .

hest er sikkert lurt det hvis gården ligger slik til at småjentene selv kan komme seg til stallen å stelle hesten sin og ri på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke noe mer eller mindre ordentlig jordbruk å produsere grovfor til hest enn til ku og sau.

Hvis dere som uttaler dere så kritisk til hestedrift her inne burde kanskje sette dere litt mer inn i dette.

Pr i dag er det et kjempeunderskudd på norksprodusert, høykvalifisert grovfor til hest - og du får en

langt høyere pris pr kg eller tørrstoff enn annen produksjon. Det er så vidt meg bekjent ikke så lett

å få en omsettning på 2000-3000 kr pr daa i annen produksjon - med relativt sett lav investering og

årlig vedlikehold? På400-450 daa kan det bli en ok omsettning.

 

Til trådstarter: Jeg anbefaler deg å kontakte landbrukskontoret i området du tilhører.

De kan hjelpe deg med å svare på mange av spørsmålene. Det er endel problemstillinger når du produserer

til hest fordi hest pr. i dag ikke er sammenstilt med f.eks ku og sau. Det betyr at du kan søke om:

produsjonstilskudd til grovforarealet - men for å få 'full pott' må du dokumentere at du har solgt noe av

dette tila ndre, hvis ikke er det et øvre tak for hvor mye du kan få. Du må også ha skriftelige avtaler med evt. oppstallører for å kunne f.eks.

avløsertillegg + at du må dokumentere faktiske utgifter til en arbeider. Du kan også få tilskudd for beite om du har hester gående ute

om sommeren.

 

Når det gjelder å produserer grovfor til hest er det endel andre hensyn enn hva som gjelder for produksjon

til ku/sau. Har selv jobbet mye med dette å studert problemstillingen. Ser at vi i Norge er et 'U-land' å regne

hva gjelder kunnskap om forproduksjon til hest. Anbefaler deg å se til utlandet. Det finnes folk i Landbruksrådgivningen som har

fått opparbeidet endel kompetanse - så meld deg innd er og bruk disse for hva det er verdt.

 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vill antagelig ha den høgaste timebetalinga innen landbruk i byggda. det med kvalitetshøy til hest er det en del bra på rogaland lr sine sider, men meld deg inn og få mail med slott tidspunkt osv. Kva slags stall er det snakk om? Trav, ridehest, eller lett blanding?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Arvid og alle andre forståsegpåere. Gården er allerede slaktet. Det finnes ikke et dyr. Ikke et redskap, ikke en traktor, og driftsbygning må påkostes millioner, før det kan produseres en dråpe melk der igjen.

 

Så det toget er gått. Min bror som eide gården, fikk kreft og døde midtveis under en prosess med å utvide og modernisere driften.

Dermed oversteg gjelden, verdien på gården. Resultatet ble at den ble tvangssolgt til en velstående kar fra østlandet som syntes det var veldig morsomt med så mye jord. Uten at han dermed har noen klar plan på hva han skal bruke det til.

 

I og med at dette er barndomshjemmet mitt, og at jeg lovte min far som få måneder før han døde måtte oppleve at livsverket hans ble slaktet og solgt i biter, at jeg skulle gjøre alt som står i min makt for å få gården tilbake til familien, vil jeg strekke meg langt for å finne såpass inntektsmuligheter at jeg kan kjøpe.

For å gjøre ting enda mere tøft, er egenkapital nesten ikkeeksisterende, da alle sparepenger som fantes i slekten allerede er spyttet inn i bruket for å prøve å redde det fra tvangssalg da min bror ble syk.

 

Nå er det jo bare førsteslåtten som er tenkt tørket til høy. Andreslåtten er planlagt presset og solgt til storfebønder. Hvordan regner man da ut arealtilskuddet.

Beitetilskuddet regner jeg med blir marginalt i og med at det kun blir våre to egne hester pluss en 8-10 leieboerhester som vil beite.

Vi lukter også på muligheten til å starte opp med noe sauedrift, men det tar jo noe tid å bygge opp en besetning.

Det jeg må finne ut av er hva gården kan generere av inntekter de første to årene. Oppgjør for kvotesalg blir jo først i feb. 2014. Etter det vil nok ting se lysere ut.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å leie vekk kvoten å få inntekt på den over tid? Eventuelt gå inn i ei samdrift. Bra om du ønsker på sikt å satse på sau, og faktisk produsere noe. Når du forklarer situasjonen din, forstår jeg litt mer. Og jeg er ikke noe &quot\;forståsegpåer&quot\; som blir nevnt her. Men det er en ærlig sak å meine at det er for gale at produksjon av hest og stabbur og inn på tunet blir mer og lønnsomt, mens å produsere mat blir mindre og mindre lønnsomt. Og det må være låv å meine at noe er galt når det er sånn. Men som nevnt av andre her, kan det godt være du kan gjøre gode penger på høy, men det kan også være en usikker produksjon med tanke på været, og et litt nedslitt rykte nåe det gjelder betalingsevnen/viljen til en del hestefolk. Men for all del, det kan være noe å satse på.....
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest 6170Turbo_1

Tragisk historie.

 

Sidan du har 400 mål skog er det vel mulig å ta ut noko tømmer for å få meir inntekt.

 

Med så store arealer må det vera muligt å få til ei matproduserande bedrift igjen sjølv om det er eit tungt løft. Sau/ammeku er absolutt eit alternativ på ditt bruk.

 

Hest er sikkert fint det, men likavel... du klarer ikkje halda alt arealet vedlike berre med hest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får fult arealtilskudd på dyrkamark så lenge du kan dokumentere at du selger for. Det å basere seg på kun 1 slott til høy er ikkje noe du må vere så sikker på. Har selv laget høy både 1 og 2 slott med minst like godt resultat på 2 slott, det er været som bestemmer dette og ikkje så mykje anna.

Kvoten er eg enig at du bår selge, det er ingen garanti for at det er et kvotesystem i 2020.

Sau er ei god drift i tilleg til hest, da dei holder beitene fine med og ete kvar sitt.

Skog få eit firma på befaring som kan gi en pris på skogen for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nettopp været som gjør bruk av andreslåtten til høy svært vanskelig, her omkring. Og kapasiteten på tørka. Satser på en dags tørk ute, før graset kjøres opp på tørka med lessevogn. Deretter pressing oppe på låven. Det vil i klartekst si at man ikke kan slå mere enn man er er sikker på at man får det inn før neste regnskur. Sensommeren pleier å være temmelig våt her oppe. De siste årene, har det vært flere som ikke har kommet seg utpå og berget andreslåtten. Det gjør jo også at markedet for forsalg har blitt mye mere interessant.

 

Men tilbake til hovedspørsmålet.

 

Da kan jeg altså regne med følgende:

Kulturlandskapstilskudd: 427 dekar x 191,-

Arealtilskudd: 250 dekar x 233,- og 177 dekar x 75,-

 

Ser dette riktig ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest en del rapporter fra landbruksrådgivningen i Rogaland. Og det er nettopp de som har kommet frem til at næringsinnholdet i førsteslåtten er best tilpasset hest. Hester har som kjent et noe spesiellt og sart fordøyelsessystem.

 

Hva angår skogen, er den ikke hogstmoden, før om 15-20 år. Så der er det kun småskala vedproduksjon som er aktuellt foreløpig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har solgt mer 2slott en 1 slott dette året til folk som driver med travhester, så det er ingen regel. Det du må ta med er 100.000kr i ei skikkelig høyvender, ikkje noe kombi greier. samlerive og presse kan du leie. Hvordan er muligheten for å få husdyrgjødsel er det overflod eller mangelvare i byggda? her er det en del kroner å spare i gjødsel.

du må og rekne me og bruke en del på opparbeidelse av ridebane, veier og luftegarder.

lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...