Gå til innhold

Hva skal gården koste?


Gjest

Anbefalte innlegg

Hei, min kone er odelsjente på en gård, hun har en yngre bror .

Vi bor et stykke unna gården, men driver et eget foretak, har veldlikehold på gården , samt noen villsauer der.

Kan min kone overta gården for den pris som hennes foreldre bestemmer eller kan hennes bror kreve takst på gården for å ivareta sine interesser vedrørende arv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Opprettet
  • Siste svar
Gjest Anonym

Hei, min kone er odelsjente på en gård, hun har en yngre bror .

Vi bor et stykke unna gården, men driver et eget foretak, har veldlikehold på gården , samt noen villsauer der.

Kan min kone overta gården for den pris som hennes foreldre bestemmer eller kan hennes bror kreve takst på gården for å ivareta sine interesser vedrørende arv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
Hei. Nå er det slik at arveloven kommer inn. Der er det slik at foreldrene kan gi bort 2/3 av det de eier til barna. Kalles pliktdelsarv, eller 1 mill til hvert av barna om boet er tilstrekkelig stort. En tredjedel er til fri fordeling til andre formål. Så sultne barn i Afrika kan ikke få alt. Alle barna arver. Det er ikke slik at man via et testament kan gjøre endringer på dette, å skjevfordele. Ikke kan man via et testament bli gjort arveløs heller. Selv om man får en gård på odel, skal man alikevel arve sine foreldre på lik måte som de andre søskene.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Hei

 

Svar til gil:

Arveloven er klar når det gjelder barn. Den sier det slik: Barns pliktdelsarv er 2/3, eller 1 mill til hvert av barna.

 

Det betyr at barna arver 2/3 av boet, og 1/3 er til fri fordeling. Slik som til sultne barn i Afrika.

 

Testament:

Ingen barn kan gjøres arveløse i et testament. Det er kun via en rettsak at barn kan gjøres arveløse.

 

Testament og odel:

De har ingenting med hverandre å gjøre. Odel står over testament.

 

Hvor kom det med hundeavl inn? Noen som blander det inn her. Hundepensjonat var kun ment som eksempel. Kunne like godt vært osteproduksjon som var tileggsnæringen. Hvor kom det fra at jeg var vanskelig? Det kan vel kalles mobbing på nett. Jeg som er verdens snilleste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Astrid\; du har rett når det faktisk dreier seg om arv (og testamente, som i din egen sak i den andre tråden, men testamentet (i den grad det er gyldig) har uansett null betydning før testator faktisk er død...), men ikke når det gjelder disposisjoner gjort mens foreldrene lever (som trådstarters problemstilling gjelder)\; da kan foreldrene godt selge for underpris (gavesalg) til et av barna, og uten at det nødvendigvis blir hensyntatt ved det senere arveoppgjøret\; det kommer an på om det avslaget på kjøpesummen som ble gitt var ment som en gave eller som forskudd på arv.

 

I levende live kan selvsagt også foreldre gi bort hele formuen (og mer til\; de kan ta opp usikrede lån og ha negativ nettoformue, men om gjelda overstiger verdiene trenger ikke arvingene overta boet...) til syke barn i afrika, og forfordele søsken på bekostning av hverandre.

 

Om en av foreldrene er død, og den andre sitter i uskiftet bo, så er derimot muligheten for slike disposisjoner betydelig redusert (den gjenlevende har ikke lov til å gi bort \&quot\;betydelige verdier\&quot\; av boet uten arvingers samtykke).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

hei.

 

Svar til Inge.

 

I hovedinnlegget her var spørsmålet hva skal gården koste? Hun har odel og har en yngre bror. Dersom foreldrene vil gi bort gården til henne i levende live, er det jo de to som parter som bestemmer prisen. Men så er da den yngre broren. Hva så med han? Den yngre broren har rett på sin pliktdelsarv, som ikke har noe med overtakelsen av gård å gjøre.

 

Tunga rett i munnen her å skill mellom odel og overtakelse av gård - og odel og arv. Det siste forholdet kommer vel ikke inn her så lenge foreldrene lever og de er enige i at datteren skal ha gården.

 

Klarer da med foreldrene om avslaget i pris var forskudd på arv eller ikke?

 

Når enighet tilstede er det vel ingen krav om odelstakst, som har spesielle regler å følge ifølge loven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Vi er vel forsåvidt enige, Astrid, virker det jo som. Ja, den yngre broren har naturligvis rett på sin pliktdelsarv av det foreldrene eier _på dødstidspunktet_, men har de da allerede gitt bort/solgt gården til underpris, så inngår jo ikke gården lenger i det som skal fordeles.

 

Foreldrene bør absolutt gjøre det klart for begge (alle) søsknene om \&quot\;gavesalget\&quot\; er ment som en gave, eller som forskudd på arv, fortrinnsvis skriftlig, og i alle fall før de dør...

 

Hvis gården gis bort (delvis) som en _gave_, så er forsåvidt verdien irrelevant, i og med at den ikke kommer til fradrag i senere arv. Er det gitt som _forskudd på arv_, så er jo verdien viktigere\; helst bør det vel tas en takst\; om ikke, så får man bruke tallene fra arveavgiftsberegningen/skjemaet, som jo er gjennomgått og \&quot\;godkjent\&quot\; av Skatteetaten -selv om de naturligvis ikke vet like godt som en takstmann hva gården er verdt, så protesterer de nok på _åpenbart_ urimelig lave tall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Lars!

 

Jeg svarer her i en gammel død tråd så jeg tviler på at noen får lest det.

 

Men dette er en typisk problemstilling på bygda. Jeg er en bygutt som har gjort bygdis av meg og er gift med en arveløs odelsjente. Jeg er sjokkert over nivået på omtanke og retferdighet i bondestanden.

 

Lars skriver at det er forskjell på rabatt og penger i hånden? På hvilket logisk og filosofisk nivå oppererer du på. Lenge før renesansen eller de greske filosofer for den saks skyld. Vi lever ikke i en verden uten konsekvenser. Søsken som ikke får eller blir presset til ikke å overta gården må ut som alle andre her i landet og kjøpe seg et eget hus eller en annen gård på det åpne markedet. 940 000kr mindre i lån har enorm betydning. Er man to eller tre søsken så må de andre ta opp 470 000 eller 313 000 mer i lån dersom foreldrene har råd til å gi en sånn gave men bare vil gi den til &quot\;godgutten&quot\; eller jenta.

 

Ikke bare er det mye penger som en småbarnsfamilie i etableringsfasen kanskje på jakt etter en egen gård sårt trenger. Men det er ofte mye manipulasjon og makt som blir brukt for å psyke ut særlig odelsjenter for at de ikke skal tørre å ta det på odel.

 

Sånt faenskap har ødelagt mange familier og knekt seltilliten til mange søsken som har blitt forbigått eller skviset ut. Dette er bygdedyrets stygge middelalder-ansikt. :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ingen ting å si om man har tenkt å selge gården eller ikke. For de andre søsknene eller jenta eller gutten som blir skviset ut må selv kjøpe seg gård eller hus på vanlig måte. Det den ene får i gave gir tilsvarende mindre gjeld og de andre som kunne fått en andel må ta opp tilsvarende mere gjeld.

 

Gå på bondelagskurs? Er det tette de lærer der? Stikk i strid med all annen folkeskikk blant andre folk i bygd og by de siste hundre årene? Nei takke meg til jeg har vært på nok gubbemøter med skogeierlag og felleskjøp til at jeg kjenner lusa på gangen. Dersom det er dette de villeder familier med så skal jeg jammen ta ordet i forsamlingen.

 

Og ikke kom til meg med det bonde syte, dugnads tullet. Jeg eg bygutten er den eneste nålevende i familien som har hatt traktoren til arbeidsplass og jeg har hogget mer tømmer og ved enn de fleste bønder. Jeg har selvsakt også betalt for arbeidsplassen med maskiner og alt selv og vært ansvarlig for hvert rødt øre av lånene mine. Jeg har jobbet for en timepris ingen bonde ville misunne meg. Vi er selv bønder men har kjøpt gård utenom familie og til over full takst. Og ikke lat som om alle er heltids bønder. De aller aller fleste er hobbybønder. (Og det er helt fint) men når taksten på en gård er mindre enn prisen på en liten leilighet i litt mer sentrale strøk så er det helt absurd at hobbybønder med godt betalte jobber og gård med utleiehus og tredobbel nødvendig maskinpark og skogen full av hogstmoden lettdrevet tømmer skal syte og klage seg til å få over en million mer enn sine søsken.

 

Min kone har ikke krevet noen ting. Hun ville bare bli spurt om hun ville overta eller ikke og hun ville at søsknene skulle behandles likt, enten hun sulle overta eller la en av de andre gjøre det. Og alle søsknene er intressert i gård og har de samme utfordringene.

 

Foreldrene HAR kjøpt seg eget hus og de ville hatt masse igjen dersom de hadde solgt den på det åpne markedet eller hvis VI hadde kjøpt den. Men med psykisk terror og manipulasjon har de knekt odelsjenta sånn at de kan gøre som de vil.

 

Jeg kjenner MANGE andre her i bygda som har opplevd det samme. Dette er en uting. Og noen ganger må det noen bygutter til for å sette fingern på dritten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest hansor_1

Gange Rolv,

 

Det er tydelig at du og kona (og barna) har møtt mye motgang fra familien og kanskje andre fra bygda der du bor. Jeg tror allikevel ikke det er hos bidragsyterne i disse trådene du vil møte mange av holdningene som du kritiserer. Derfor tror jeg at du retter skytset feil vei med innleggene dine.

 

Jeg forstår at dere har ting å være sinte for - generasjonsskifter har sådd splid i familier i uminnelige tider. Kunne det være en idé å prøve å finne noen å diskutere dette med? Dere kan jo starte her: http://godtbondevett.no/tipsograd/hvorerhjelp/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hansor.

 

Takk for tips og omtanke. Men vi har allerede søkt hjelp for vår egen del for å lære oss å takle det. Vi er en familie med små barn og kan ikke tillate oss å la dette knekke oss. Vi må være trygge foreldre med hode på rett plass.

 

Jeg og vi har ikke noe problem med folk i bygda. Vi har det kjempe bra med mange venner og jeg har et stort nettverk i bygda og hele fylket. Som entreprenør får man mange venner og bekjent men man får også et innblikk i gubbeveldet i skognæringa og det kan man iritere seg over. Jeg har aldri møtt en skogsentreprenør som ikke hater bønder. :-) (Hater/elsk)

 

Men det som virkelig har paget oss er holdningen og behandlingen vi har fått av foreldrene hennes. Særlig etter at det ble aktuelt å snakke om overtagelse. Og det stopper ikke heller. Det er ingen respekt for familiefreden eller forståelse for at min kone har stor sorg og har hat enorme belastninger pga dette. De setter sine egne ideer om hvem passer til hva og hvem som er flink eller dårlig over alle andres. De verdsetter unødvendig maskiner og luksus for den som skal overta over elementære behov for de andre søsknene. Det er ikke i seg selv så ille. Men det missbruket av makt og relasjoner som de har gjort for å knekke viljen til mine barns mor. Og den totale og massive motviljen til så mye som å annerkjenne hennes følelser av urett eller å ta på alvor helt åpenbare argumenter fra voksne mennesker med egen yrkes og livserfaring.

 

Dessverre ser jeg at argumentene av denne forsteinede logikken florerer her på forumet og jeg ser at andre har vært i samme situasjon. Og mange tror at dette med gårdsovertagelse er noe unikt. Akkurat som om ikke andre folk også må ta stilling til slike ting. Men det er det ikke. Vi har mange bedriftseiere, familier med eiendommer eller hytter med både stor pengeverdi og uvurderlig tilknytningsverdi. Jeg har selv flere eksempler fra egen familie der eiendommer har blitt overført. Der eiendommen har stor verdi men ingen ville selge det ut av familien da det har vært steder der familien har bodd i flere generasjoner enn vi har oversikt over. Det har allikevell aldri vært tema at søsken skulle behandles ulikt. Og jeg unner mine onkler og tanter hver krone de har fått. Barndoms hjemmet mitt som min en side av familien har bodd i generasjoner vil en gang bli solgt ut av familien. Det har vi snakket om. Hverken jeg eller mine søsken har råd til å kjøpe ut noen av de andre.

 

Jeg har selv kjøpt gård av en familie som har slektsnavnet sitt herfra. De har selvsakt svært sterke følelser for stedet men de kunne ikke gi det bort til en av sidene på bekostning av den andre. Sånn er livet og de lever bedre med det enn om de hadde valgt å overkjøre hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synd at du har fått sånn dårlig inntrykk av bygda. Selv har jeg inntrykk av at overtakelser stort sett går greit uten misunnelse og uenigheter. En gård vil uansett få en takst. Og om gården blir solgt billigere en dette til den som overtar, blir dette reknet som en GAVE, eller forskudd på arv. Om ikke må jo &quot\;rabatten&quot\; skattes kraftig for. Det som da er vanlig er at når foreldre som gir fra seg gården vandrer hen til de evige jaktmarker, skal resten av deires verdier fordeles. På grunn av at han som overtok gården allerede har fått forskudd på arv, blir ofte andre søsken tilgodesett med tilsvarende verdi FØR resterende blir fordelt. ...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er egentlig problemet?

For det første så har man ikke krav på noe som helst! Selv om man har odel på en gård så kan man ikke forvente at man skal få gården.

Slik som tidene i landbruket har blitt så bør den som tar over være virkelig interessert i gården hvis man skal greie å holde den i hevd!

Slik det er med mange jeg kjenner så spiller ikke odel mye i dag. Det er den best skikkete gutten/ jenta som tar over. Og ja du kan godt si at enkelte søsken blir forfordelt! Hva så? Man er feig hvis man ikke klarer å forfordele sine egne barn! Det kan faktisk være helt nødvendig.... Men i de fleste tilfeller som jeg kjenner til så får de andre som ikke tar over gård vel så mye... Hva er egentlig verdien på gården? Salgsverdi på åpne markedet? ....eller landbruksverdi? ... Spørsmålet er hva vi snakker om ? Er det et småbruk eller en heltidsgeskjeft? Bare husk at de som eventuelt tar over en gård vil også få en del belastninger som det sjeldent prates om... De gamle bor som oftest igjen på kår og det kan bli en stor belastning! Dette slipper tross alt de andre ungene som flytter av gårde!! Det dummeste jeg ser er der de gamle ikke tørr å prate om gårdsovertakelse før alle er voksne og interessen er borte! Er selv ikke odelsgutt men det betyr heller ikke noe... Her var det ikke odel....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten..... Hvis det er så ille så sitter man bare på gjerdet og holder lang avstand til diskusjoner og bråk....

La andre søsken ta over og gi dem fingeren ved å ta gården på odel!

Ikke noe problem det....men du må selvsagt betale og kan forvente minimal åsete og selvsagt dårlig forhold til familien. Men slik du beskriver så er det ille allerede?

 

Odel kan være fint hvis de gamle er nedsyltet i gjeld...vet om tilfeller der de yngre nektet å ta over før de gikk kunk og banken skulle selge.... Ble mye billigere å ta over på odel når banken skulle selge, fordi gjelda var borte,...

Eller så er odel bra hvis gamle bonden er en fyllike og driter i alt...han selger til en annen i bygda,,, men du kan fortsatte ta den på odel....

Men de store gårdene der overdras gården til de beste etterkommerne uavhengig av odel....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...
Gjest Anonym

Hei, Trenger litt råd fra dere. Jeg er en del av en søskenflokk på 4 personer. I 99 tok min storebror over gården. Nå for en uke siden fikk jeg et brev med kjøpskontrakt og oppgjør av gården, for handelen mellom min bror og mine foreldre. Jeg kan ikke si at jeg tidligere har kjent til noen av detaljene rundt overtagelsen. Det innledes blandt annet med at min bror fikk forskudd på arv, ca 1mill. gården var prisatt til ca 2,2 mill.

 

jeg ønsker kun en pekepinn på om dette høres riktig ut eller om noe er feil her.

 

jeg er i tillegg bekymret for hvordan det vil utarte seg ved arveoppgjør på et senere tidspunkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest billy_the_kid_1
Ville tatt vare på dette brevet siden det fremkommer at det er gitt forskudd på arv her. Det er ingen selvfølge og kan fort være glemt den dagen arveoppgjere kjem.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 måneder senere...

Vi er 5 brødre. Den eldste broren overtok gården i 1989. Garden ble takket til 832 000. Det ble gitt et fratrekk på 102 000 for borett og naturalytelser. Fratrekk for åseterett på 150 000 og et fratrekk på ca 380 000 som gave/arveforskudd. Tilbake ble det en sum på 200 000 som ble delt på 4. Altså 50 000 til hver av oss.

 

Er dette riktig i forhold til loven?

 

Hvor mye som var gave og arveforskudd vites ikke.

 

Far er død og mor sitter i uskiftet bo.

 

Summen på 380 000 ble gitt som halvparten fra mor og far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøper kjøper av selger. Eldste sønn fra foreldre, pris avtales mellom de, andre søsken delger ikke noe og skal såfremt ikke ha betalt. Men kan få gave forskudd på av fra foreldre
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Gjest N.Gubbe4_1

Hva mener du med:

 

Yngre søsken har ikkje rett på noke anna enn viss garden blir gjett vekk ekstremt billig slik at arveoppgjer kjem inn i bildet. Då har vel søsken rett på likt arveoppgjer.

 

Trodde odelsloven stod over arveretten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du som yngre søsken har fått 50 000 for at eldre søsken har kjøpt gård av dine foreldre, skjønner jeg ikke hva du mener du har krav på?

Slik jeg ser det har du allerede fått 50 000 mer enn du har krav på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undrer meg litt over at du har gått og tenkt på dette i 25 år uten å ta kontakt med noen for å sjekke fakta. Ut fra den andre posten din virker det mest som et hevnangrep for noe som har skjedd i nyere tid. Penger er uviktig og skal aldri komme mellom familier, søsken, venner etc. Tenk bare på hvor bortkasta alle de årene med misunnelse har vært. Har det skapt noe konstruktivt og positivt?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldre kan gi bort så mye de vil til hvem de vil så lenge de er ved sine fulle fem, alt til ett barn eller naboen for den saks skyld. Man må huske på at så lenge dine foreldre er i live er det dem sine penger/verdier og ingen andres.

 

Hvis eldste bror fikk en gave i forbindelse med gårdskjøp så har det ingenting og si iforhold til hva andre søsken får eller ikke får, hvis det ble gitt som forskudd på arv vil det ha en innvirkning på arveoppgjøret sånn at eldste bror får avkortet arv.

 

Kilde: http://www.abcnyheter.no/arv/faktainnhold/090102/gaver-og-forskudd-pa-arv

 

Uskiftet bo kan du lese om selv her: http://www.arveoppgjor.no/hva-er-uskifte-uskiftet-bo/

 

 

Men vil tro din mor kan og bør sitte i uskiftet bo til hun dør, så blir det arveoppgjør da med eventuelt avkorting til eldste bror avhengig igjen av om det var gave eller forskudd på arv i forbindelse med gårdssalg/kjøp.

 

Ville tro du ikke har noen grunn til og kontakte advokat da du ikke har noe lovlig krav på noe som helst.

 

Og vil si som de andre her at du/dere var heldige med at deres foreldre hadde råd til og gi dere 50 000.- hver, da andre søsken ikke har noe lovlig krav på noe kompensasjon ved odelssalg til eldste søsken. Hva som er moralsk riktig/blir praktisert rundt forbi og hva loven sier er jo som kjent to vidt forskjellige ting.

 

Den eneste måten dere kunne krevd noe var hvis eldste søsken solgte gården inne 10 år med gevinst.

 

Utdrag ifra odelsloven: &quot\;Dersom nokon som har overtatt jord på skifte i medhald av åsetes- eller odelsrett eller ved odelsløysing, innan 10 år avhendar jorda med ein monaleg vinst, skal det skje eit etteroppgjer dersom dette blir kravt av nokon medarving eller av saksøkte i løysingssaka. Saksøkte i løysingssaka må vere syskenbarnet til saksøkjaren eller i nærare slektskap.&quot\;

 

Kilde: http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1974-06-28-58#KAPITTEL_13

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest spelarjakob_1
Det er eit forhold som ikkje er nemnt her. Det er dei øvrige søsken, med familie, som kanskje har brukt heimegarden til gratis feriekoloni, i dette tilfelle i 25 år. Borett for foreldre er greit. Det andre er ikkje greitt i det heile. Eg kjenner dessverre mange som må ty til medikament, når huset ryn fullt av allverdens slekt i alle feriar. Når bondekona kjem forseinka og trøytt frå fjøsen på grunn av ei vanskeleg kalving, og vert møtt av ti sure folk, som sit rundt bordet, ventar på frukost, og kjefter fordi ho har øydelagt deira planar for dagen, er det berre tabletter som hjelper. Det eg meiner er: i mange tilfelle burde den som overtek ein gard, ikkje betale fem flate øre for den, dersom ein derved dreg på seg eit livslangt livegenskap av folk som ikkje toler at ein Stein vert snudd, eller eit bilde vert teke ned av ein vegg. Orsak ! ordbruken, men eg har sett reint formykje av dette her.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar


×
×
  • Opprett ny...